Jeg skrev egentlig ett førsteutkast til dagens blogginnlegg men endte med å kaste mesteparten da det ble ett veldig negativt innlegg, og hvordan skal man kunne være Awesome når man er negativ?

Ja, det måtte vel skje før eller siden… Noen måtte kjenne meg igjen og ikke klare å gå direkte til meg med spørsmålene sine. De måtte spørre flest mulig om de visste no, og tilslutt turte noen å spørre meg. Også så kort tid etter jeg skrev i bloggen at: MAN OUTER IKKE TRANSFOLK!

Til de som absolutt sa det videre, det heter transkjønnet, trans, jente, transjente. Ikke transe og diverse andre uttrykk dere finner på. Hvis dere har sagt no håper jeg dere har unngått å tale usant. Om noe så er det litt viktig for meg.

En annen ting som er litt viktig for meg er at man prøver å holde litt lokk på det, det er noen igjen som skal få vite det av meg personlig, det blir iløpet av Desember! Igjen, rimelig viktig:-)

Jeg hadde egentlig her en lang rant mot vedkommende som outet meg, men tar en kort pekefinger istedet:

Det du gjorde var enormt ufint, og kunne fort vært på linje med mordforsøk hadde det vært noen andre enn meg. Du kunne vel spurt meg selv vel? Du har jo barn selv om jeg har forstått det riktig. Ville du ha ønsket at noen gjorde det mot ditt barn? Hva har jeg noensinne gjort deg?

Pekefinger slutt…

De få som spurte var jeg ærlig mot, slik jeg har sagt jeg skulle være.
Jeg har aldri løyet, og til tross for hvor sterkt noen skulle ønske å gjøre narr så begynner jeg ikke nå.
Noen fikk seg vel en fin lørdagskveld med noe artig å snakke om, men som det meste annet så blåser det vel over på rekordtid. Av de som fikk vite det i går så er det vel omtrent 0 som jeg har sett de siste årene.

Jeg har også fått ett par støtteerklæringer! Det var veldig hyggelig og veldig tiltrengt:-) Håper de fleste tok det slik, men hvem vet?
Det ble kommentert at jeg var en smule sent ute med å komme ut av skapet, vel, grunnen til det er at det var ikke mye plass til slikt i Lørenskog..! Samt at det er ikke så unormalt å komme ut i denne alderen som trans, da de som gjør som meg prøver å ignorere følelsen til det ikke går lenger. Generasjonene før meg pleide å komme ut i 40-60 årene…

Men jaja, da var mengden mennesker jeg skulle komme ut til i Desember/Januar halvert…
Igjen, får håpe ingen av de nærmeste som gjenstår fikk vite det på denne måten…

Igår var jeg på ett særdeles hyggelig TpU treff i Oslo. Det var mitt andre treff(en stund siden sist) og jeg traff nye og kjente!:-) i tillegg skulle jeg være litt flink og hjelpe til med lagerflytting! Tydeligvis har ikke karma skjønt sine egne spilleregler fordi når jeg kom ut fra møtet hadde fått bot for pikkdekk… Så der snakker vi 750 kroner jeg ikke har råd til… Fluck! Er ikke spesielt ofte i Oslo lenger merker jeg, liker ikke trafikken, enveiskjørte gater og forbudet mot piggdekk. Halloo? Jeg bor i Bjørkelangen, hvor det burde være ulovlig med piggfritt liksom…

Anywho..! Møtet var ihvertfall utrolig koselig, men siden det var en stund siden jeg hadde vært der sist så hadde jeg glemt hvilken etasje det var i, så jeg tok trappen, ikke så kult når kontorene viste seg å være i 4. etasje… Med tanke på at jeg ikke er i verdens beste form og hadde høy hjerterytme fra før på grunn av angsten, så søkte jeg tilflukt ved vinduet på rommet vi skulle være. Jeg burde vel egentlig blitt der også for å sitte med varmeovner bak seg når man er truanes til hetetokter er ikke det mest geniale sjakktrekket ever…

Men møtet var hyggelig, jeg turte å prate en del der, og etter en stund, mot slutten, så forsvant angsten. Den var merkelig nok helt borte. Så når jeg hjalp til med flyttingen sto jeg på åpen gate i Oslo, med hvilepuls og i tilleg turte jeg å snakke! Jeg hadde ikke angst når jeg fylte bensin på vei hjem, til tross for folk rundt. Det beste med det hele kom riktignok senere, idet jeg hadde svingt inn hjemme og parkert. Som jeg kanskje har nevnt før har jeg hatt problemer med å gå forbi den ene leiligheten i den andre blokka, der paret med hu lille jenta bor, det var jo der han naboen hadde sittet og vært full når han hadde snakket dritt om meg til Silje, og så der han satt når jeg kjeftet på han dagen etter. Men igår gav jeg fullstendig, totalt faen! And it was goooooood!
Håper bare det holder seg!

Siden jeg er så diskré pr-kåt legge jeg ved ett bilde jeg tok før jeg dro ut igår!:-)

Nå har jeg gått 4 1/2 måned på østrogen, og lengre på antiandrogener, og jeg må si at det fungerer ypperlig!
Av ting jeg har merket så er effektene både positive og negative.

Av de negative så kan jeg nevne:
– Humørsvingninger,
– Gretten om jeg glemmer pillene,
– Voksesmerter i brystene,
– Vektoppgang,
– Massiv nedgang i spermproduksjon(TMI i know…)
– Sexlysten har blitt kraftig redusert.

Av de positive kan jeg nevne:
– Massiv økning i brystene!(Fuck Yeah!!!)
– Huden har blitt litt bedre,
– Fettfordeling har endret seg til min fordel, forhåpentligvis også i ansiktet,
– Bedre generelt humør,
– Mer awesomeness!
– Etterhvert bedre selvtillit da jeg føler jeg passerer bedre.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er vel andre småting også som jeg glemmer. Men det viktigste er uansett at de positive effektene veier opp for alle de negative.

Uansett så er dette aldri noe jeg hadde gjort om ikke jeg ønsket resultatet så inderlig sterkt! Værst av alt er jo pillefobien så å svelge 2-6 piller hver dag er en utfordring!

Så til alle de som hevder man kan “velge” å ikke være trans, tror dere seriøst folk hadde giddet å gå igjennom all denne driten når man helt fint kunne valgt å la være?

Tror dere virkelig at vi: endrer kroppen vår, går igjennom diskriminering og mobbing, at vi lar leger gjøre innhogg i kroppen vår, risikerer juling hvor enn vi går, i en del land blir vi drept, går igjennom angst og depresjoner, +++ om vi kunne valgt å la være? Vi gjør dette i håp om ett bedre liv, ett liv hvor man kan slippe å konstant være misfornøyd med sitt eget vesen.
Hadde jeg hatt ett valg hadde jeg latt vær, jeg prøvde å la være i mange år, det virket ikke.

Uansett, skal man ikke det ønske det beste for sine medmennesker? Er ikke det beste for samfunnet at folk fungerer og kan bidra? La oss være oss, så skal du få se på bidrag!

Timen på fredag gikk kjempefint! Fikk bragt opp en del temaer og fikk en del ting å tenke på. I tillegg så ble det økning i dosen da vet dere:-D Jippi!
Har riktignok en del voksesmerter i brystene men det er jo bare moro på en måte:-p litt i forhold til hva det representerer riktignok:-p
Mest av alt så prøver jeg å finne årsaken til angsten, slik at jeg kan “bekjempe” den best mulig. Men det er ikke så lett. Kan være forskjellige grunner til hvorfor jeg har den men ingenting står ut…

Imorgen er det tid for behandling igjen, jeg gleder meg. Det er nå tre måneder siden sist jeg var til behandling og har jo en del å ta opp. Akkurat nå føler jeg meg veldig bra i forhold til for bare litt siden. I tillegg er jeg tom for østrogen(gikk tom igår) og liker ikke pauser, men jeg håper vi skal øke dosen litt på østrogenet så jeg får litt bedre resultater:-p

I tillegg har jeg hatt to idéer i det siste, de er kanskje ikke de smarteste noensinne men pytt pytt.

Den ene er at jeg vurderer å lage ett innlegg med mine tips og triks til transjenter som kanskje trenger det. De beste hjelpe-sidene jeg har funnet sålangt er på engelsk og der er jo ikke alle like komfortable. Ting jeg tenkte å gå igjennom da er: sminketips, holdning, klær, og div andre ting. Jeg tenker også ta opp stemme men der må jeg føle meg mer stabil selv først:-)

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den andre idéen er en smule egoistisk, det er å starte en innsamlingsaksjon så jeg en dag får råd til kjønnskorrigerende kirurgi. Kirurgien koster jo rundt 100 000 kroner og det klarer jeg ikke dra ut av lomma sånn uten videre og vi har jo ikke tatt lottopotten enda heller:-p Mulig den idéen er fullstendig dum men jeg vet ikke, hva tenker dere?

Jeg har trent en del med stemmen i det siste, men det sitter rett og slett ikke enda. Jeg har klart å få den en god del lysere, men sliter enda en del med hvor trykket skal ligge, setningsoppbygging osv. Det har vært ett par anledninger hvor jeg har fått den til akkurat perfekt og følelsen er utrolig, det høres naturlig ut, jeg trives med å snakke, men så går jeg og legger meg og så er den borte om morningen… Da blir jeg egentlig veldig lei meg. Jeg våkner og hører en litt raspete, mørk stemme og får liksom ett hardt slag i hodet. Jeg blir litt gretten og det går nok litt utover familien. Derimot når jeg finner den igjen så er det liksom som å flyte på en sky:-D

Nå er vi jo på hytta og koser oss og merker en del fremgang, de fleste dagene har jeg klart meg bra, men akkurat idag har det nesten vært som om jeg ubevisst har tatt pause? Prøver også å se en del Videoer på YouTube angående emnet men Gud så kjedelig det er å se en person skravle til kameraet, samme med videoblogger….
I tillegg så finner jeg en del informasjon på nettet og en del ressurser med tips, triks og slikt, og en del av de fungerer bra, men glemmer de fort.
Så lever hardt på at øvelse gjør mester nå.

Smeller også med ett bilde av meg selv jeg tok idag, prøver liksom å lage en før/etter typ greie ut av bloggen så jeg kan se endringen fra start til slutt:-)

På torsdag var jeg til behandling, og da fikk jeg resepten på østrogen!!!!!! Dagen etter tok jeg den første pillen, de minte meg litt om p-pillen så det var jo litt komisk:-p
Må si ting går til det bedre om dagen.
Mamma har nå sett meg som meg selv to ganger, og hevder hun er helt ok med det. Dette har hun vist ved å være helt normal rundt meg og i tillegg påpeke at i hennes øyne så hadde hun penere neglelakk enn meg:-p
Første gangen var det ikke meningen at hun skulle se meg, S og ungene hadde vært hos henne mens jeg var til behandling. Jeg hadde ringt S og bedt de komme ut og bakerst i flokken kom mamma gitt. Gav meg mildt sagt panikk, men hun tok det veldig bra, lurte på hvordan behandlingen gikk osv.
Jeg og S avgjorde i bilen på vei hjem at det kanskje var det beste for meg og mamma at det ble ett spontant, uventet og kort møte.
Hun så meg igjen når vi var og hentet eldstemann igår etter han hadde sovet over hos henne. Det var veldig hyggelig:-) I tillegg så har vi familiehunden på besøk denne uken mens pappa er i Spania, så får gått en del tur og kost oss masse:-)

Kan også nevne at ting har gått veldig fort sånn forvandlingsmessig(dumt ord)
Men jeg er mye mer ute som meg selv enn som gutt nå, lever omtrent 90% som meg selv og går kun kledd som gutt når jeg absolutt må og slik blir det nok en stund fremover. Forbereder meg også på å endre facebooken min, skjønner ikke hvorfor jeg bryr meg så veldig om hva andre vil synes, de fleste har overhodet ingen innvirkning på meg eller mitt liv.

S er forresten videre i intervjurundene og avventer nå neste innkalling, håper det går bra:-)

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi hadde egentlig planer om å dra til hytta denne uken, men vi følte at vi måtte spare en del på pengene så vi blir hjemme istedet og sørger for å gjøre litt ferieting her istedet:-)
Vi vurderer blandt annet en tur til Bjørneparken i Hallingdal, så blir det gøy for de voksne og for de minste:-) Forholdsvis prisvennlig er det også.

Håper dere har en fin sommer sålangt og at sola titter frem mer enn den gjemmer seg!

Da har man vært flink og ordnet seg terapitime! Så da er man igang. Jeg skal nå inn dit for å bli kjent og så forhåpentligvis så skal jeg fortsette hos en rimelig anerkjent psykolog for å få behandling som trans. Om jeg vil gå via riksen eller ei har jeg ikke bestemt meg for enda. Hos Rikshospitalet så ligger SfT (Seksjonen for transseksualisme) og de foretar vurdering og behandling av transpersoner i Norge. Problemet er bare at jeg har fremdeles til gode å finne en eneste person som snakker pent om de, selv etter behandling, det er snakk om mistenkeliggjøring, ignorering og generelt dårlig holdning. Fordelen med å gjøre det via riksen er at da betaler man ikke stort… Men samtidig så om jeg for eksempel skulle tatt kjønnsbekreftende kirurgi hos en anerkjent kirurg i f.eks Thailand, så måtte jeg riktignok betalt for det. Men resultatet er visstnok ekstremt bedre enn det man får i Norge, hvor det virker som at man får “light”-pakka…
Men dette er noe jeg planlegger å avgjøre med psykolog og lege, og jeg vet jo enda ikke om jeg har tenkt å gå hele veien. Men gleder meg virkelig til time neste uke, det blir min tredje gang ute som meg selv, og selvfølelsen er bedre enn de andre gangene! 😀

Igår var jeg ekstremt flink føler jeg selv:p
Jeg har en olabukse jeg er veldig glad i og den har hatt to ganske svære revner i seg… En i baken og en på kneet som har tatt av. Som den flinke syersken jeg er så dro jeg ut for å skaffe nål og tråd. Det var ingen enkelt oppgave når man ikke er super kjent i området og ihvertfall ikke på slike ting.
Men fikk nå skaffet alt jeg trengte til den nette sum av en 50-lapp!
Kom hjem, satte på en film i bakgrunnen(The Last Airbender, blanda følelser) og satte igang. Begynte på hullet i baken og det gikk så det suste! Not…
Resultatet ser man under:

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Alle som kan noe om sying kan enkelt se at her er det brukt dobbel tråd og er ekstremt proft utført! Yeah right! xD
Men det fungerte nå ihvertfall og jeg ble fornøyd og det er det som teller:p
Så var det kneet sin tur, det gikk adskillig fortere. Ble flink fort gitt:-p

Alt i alt egentlig ganske fornøyd!

Så hva med dere? Noen der ute som faktisk kan mer om sying enn det man lærer i skolen?:)

Ouuu, ja! Det hadde jeg helt glemt, fant ett skilt som hadde blitt tagget ganske kult. Hvem skulle tro det fantes småkriminelle transer?