Build-A-Bortskjemt Barn. Om bamser til 8000 kr.

I dag var det salg på Build-A-Bear butikken på Sandvika Storsenter.

Aurora skulle få en bamse. Vi går forbi den butikken ofte og hun har kun fått én bamse derfra tidligere. For nærmere ett år siden.

I dag skulle hun få en bamse til. Butikken er full av folk og det begynner å bli ganske skrapa i hyllene.

Hun valgte seg ut Princess Celestia fra My Little Pony eller no sånt, jeg husker ikke navnet. Ponnien hadde vinger, horn, og sykt edgy farger på håret, nyeste moten du ser på kidsa som sitter borti hjørnet på Oslo S. Jeg tok med en kanin bare fordi jeg fant noen Star Wars klær og fyrte på tanken av å ha en jedi ridder i senga. (Sorry Ina, akkurat der når du ikke opp).

Aurora fikk også ta med en skål til den nye bamsen sin.

Vi stilte oss i kø for å fylle bamsene, som man gjør på Bygg-En-Stoffdott. Faktisk er den fyllinga halve moroa for kidsa. Bamsen fylles med bomull eller vatt eller hva man bruker nu til dags. Man velger et hjerte, gnir det mot nesa og varmer det i henda. Så legger man hjertet oppi, og den ansatte syr igjen og alle er glade, etter de voksne har betalt da riktignok. I tillegg kan man velge å drive med diverse andre aktiviteter der, som å “vaske/strigle” bamsen, kle på den, og plotte inn greier på pcen. Som sagt, dette er fønni greier.

Vel, ikke i dag.

Køen strakte seg et godt stykke, men vi tenkte at det trengte jo ikke ta så lang tid. Fylle en bamse med vatt, hive et hjerte oppi og knyte, next, hvor sakte kan det gå? Jeg tok feil. Det tok lang tid. Men ikke fordi det var så mange mennesker i køen. Men fordi noen få av menneskene i køen hadde haugevis med bamser. Med haugevis så tror du kanskje jeg mener 5-6 stykker? Neida, vi snakker 14-15, og da ble det stopp bare fordi betjeningen sa nei og sa andre måtte få slippe til. De hadde ikke haugevis i det de gikk inn i køen. Neida, barna bidro jo mens de stod i kø. Kø er egentlig kjedelig, og det liker jo ikke kids.

Disse barna hadde det ikke kjedelig, for de løp rundt og skulle overgå hverandre i hva de kunne finne av bamser og tilbehør. Jeg begynte å forstå hvorfor hyllene var tomme.

Aurora hadde det kjedelig. Det er nemlig ikke kult å stå 45-60 minutter i kø. Jeg synes ikke det er kult, og det er enda mindre kult når man er 4 år.

Hun var kjempeflink, stod pent, satt seg litt ned på en krakk hun fant. Gikk og så på noen greier et lite stykke unna, men vel innafor rekkevidde. Tålmodig, men hun gikk lei fort. Til slutt kom vi frem, hun fikk fylt bamsen sin og var lykkelig i sjela. Jeg fikk fylt bamsen min og var lykkelig i min sjel også. Så skulle vi betale.

Vi havnet i kø bak disse med alle bamsene, igjen. Det ville ingen ende ta på tilbehør og bamser å slå inn. De fylte opp pose etter pose med varer barna er lei av etter to uker.

To uker var forøvrig den tiden det føltes som vi hadde ventet i kø.

“Oi, 8000 kr…” pep det fra damen foran oss, som innen nå hadde omtrent grodd skjegg og barna var blitt voksne av ventingen. Så dro hun kortet som når man er på bensinstasjonen og har kjøpt to flasker cola til en liten formue. Litt dyrere enn du regnet med, men ingen krise.

Jeg betalte ca. 250 for 2 bamser, en skål og to Star Wars drakter. Den ansatte takket helt utrolig masse for tålmodighet og for at jeg ikke hudflettet henne. Hun skal ikke trenge å takke for at jeg oppfører meg som et anstendig, voksent menneske. Hun skal ikke trenge å takke for at hun får gjøre jobben sin på det mest grunnleggende vis. Men glem nå den stakkars overarbeidete ansatte, tilbake til vedkommende foran meg i køen med dagens største innkjøp av bamser.

Gitt at 8000 faktisk var reell pris, hvordan forsvarer du det for deg selv med mindre dere skal donere de vekk til flyktningene med en gang?

Hvor mye penger har du hvis 8000 på bamser er for deg hva to cola på Shell er for meg? Hvis det er et problem å bruke opp pengene dine så kan jeg gjerne anbefale organisasjoner du hive dem etter.

La oss si at hun ikke brukte 8000 kroner. Hun fylte allikevel opp mellom 6 og 8 smellfulle poser. Til sammenligning fylte vi opp en halv pose, nesten en hel.

For all del, bruk gjerne pengene på barna, sløs det en har på Det Gode Liv, men 6-8 poser fra Bygg-En-Dott? Kanskje gjør man det fordi man har dårlig samvittighet ovenfor barna, eller fordi de virkelig fortjente å skjemmes bort akkurat nå. Men hvor er moderasjonen? I all sannsynlighet kommer kidsa til å leke litt med noe av det, og la resten ligge. For å ikke nevne at barn som har masse leker sliter gjerne med å leke overhodet, mens de med færre leker leker bedre. Isåfall kommer de barna aldri til å leke igjen. Ikke fordi det nødvendigvis var så mange leker, men fordi de drukner.

Navnet på butikken er forøvrig “Build-A-Bear”. “A”, som i 1!

Min største hater er tilbake.

For et par dager siden hadde jeg et innlegg ute om transfobi i kommentarfeltet . Vel, gjett hvem som er tilbake 🙂

Man kan også stusse på om dette er samme personen som truet meg på livet for enda en stund tilbake. Trist er det uansett. Ikke for min del, men for vedkommende selv. Hvor mye hat har man i seg når man bruker tid og energi på å spre et hatefullt budskap. På å trakassere og angripe en enkelt person. Jeg kan heldigvis ikke sette meg inn det, og det er jeg veldig glad for.

Christine leker matblogg! Jerky og syltetøy.

I dag skrider vi litt over til å bli matblogg.

Dere husker kanskje(not) at vi var i skauen forrige helg? Jeg husker ihvertfall det sabla godt… Ekke laga for sånt..

Vel, i går var vi i Sverige og ordnet med det vi trengte for å mekke syltetøy, i tillegg til at vi handlet masse kjøtt. Det kjøttet er det jeg som skal leke med, nærmere bestemt lage jerky av! Jeg digger jerky og lærer meg å lage det på forskjellige måter med forskjellige typer kjøtt.

Så god søndag! Jeg var oppe halv 9, ryddet, satt på en klesvask, en oppvask, begynte å lage jerky, og ordnet med datteren min. Alt før Ina stod opp. 1950-tallet har ingenting på meg! Foruten at jeg er samboer med ei jente og har kid utenfor ekteskap og ble definert mann ved fødsel +++

Hva bruker du søndagen din på?

Skole, intervju, foredrag, voksenliv, endelig helg!

Det er helg, deilige helg! Den kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt for jeg var bra sliten skal man vite. Jeg har vært flink denne uka, med skole, intervju og foredrag. Ikke værst om jeg får si det selv. Og i tillegg fikk jeg alt rett på en skoleprøve!

(Ina tok et hipsterbilde som jeg ikke klarte å dy meg fra å sort/hvitte xD )

Så hvordan feire helga bedre enn å hoppe over grensa til Sverige? Det er nettopp hva vi skal. Jeg trenger mer kjøtt til å lage jerky av, jeg skal kunne eksperimentere med smak og krydder. I tillegg trenger vi jo faktisk mat og div annet(nei, ikke nikotin, har slutta for lengst vettu).

Så da får vi oss en koselig familietur i dag.

Hva med deg? Skal du noe i helga?

God lørdag <3

Jeg prøvde å skremme Ina med et dukkehode(Gunhild) fra skolen som jeg hadde fått ta med hjem. Det fungerte sjokkerende dårlig.. *skuffa*

Hu bare kommenterte at det var sikkert veldig creepy, og tråkket lett over..

Transkvinne i skauen. Der hun hører hjemme?

Så søndagen ble brukt til blåbærtur. Et konsept jeg helt ærlig ikke er spesielt kjent med. Dette var Ina sin idé og til tross for at jeg ikke var fullstendig motivert er jeg ikke fremmed for å prøve meg i nye omgivelser. Så vi inviterte med ei jeg går i klasse med som også faktisk er vandt med slik, samme som Ina. Og ut i skauen i Bærum vi dro.

Jeg fikk tilogmed egen bøtte!

Etter et par timer med plukking hadde vi overraskende mye bær og var klare for å komme oss tilbake til sivilisasjonen igjen. Samt at vi måtte hente Aurora.

En hyggelig dag i skauen, der jeg virkelig ikke hører hjemme, med folk som praktisk talt kunne bodd der.

Nettopp begravet mine fiender i skogen.

Dette gikk sjokkerende bra. Altså, formen min er overhodet ikke på topp, men jeg klarte meg greit. Vi trengte heldigvis ikke gå veldig langt for vi fant et veldig bra sted å plukke. Sau så vi også sånn helt plutselig.

Omnomnom

Et mobilt eventyr med journalist og fotograf på slep.

Ikke alle intervjuer går som de skal, noen ganger skjer det ting som ikke kunne kommet på værre tidspunkt.

På torsdag ble jeg intervjuet av Stella. Det begynte bra, de kom til skolen og tok litt bilder der mens skolen fremdeles var igang. Så “ringte” skolen ut og vi tok litt bilder i nærområdet før vi begynte å bevege oss mot bilen min. De skulle sitte på hjem til meg hvor vi skulle foreta størstedelen av intervjuet. Mens vi gikk skravlet jeg som vanlig og journalisten noterte i sånn passe høyt tempo. Da vi kom til bilen la jeg mobilen og vannflasken oppå bilen mens jeg lette etter bilnøkkelen. Den fordømte vannflasken ramlet selvfølgelig ned men vi reddet den. Så kom vi oss inn i bilen og kjørte av gårde.

Jeg merket det ikke før vi kom helt hjem til meg. Mobilen. Den var borte!

Hvor pokker hadde jeg lagt den?

Taket selvfølgelig… Åh herregud for et kaos. Og så midt i intervjuet da..

Jaja, tenkte jeg, jeg får forte meg opp og finne iPaden, sende en melding til dama som hadde kortet mitt og få hu til å forte seg hjem. Da kunne jeg fylle bensin og kjøre og lete etter mobilen mens jeg fortsatte intervjuet. Tusen unnskyldninger. Ina sendte melding om at hun skulle forte seg hjem med Aurora. Så sendte hun en annen melding:

Herregud liksom.. Hvor flaks skal man ha?

Tusen unnskyldninger til. Ta noen bilder, så forte oss ut. Møtte mannen, han hadde mobilen og den levde enda! Helt drøyt.

Har du glemt ting på taket?

“Jeg fant den på Ring 3, på veien.” sa han. Jeg tilbød han penger som belønning men han takket nei og kom seg av gårde. Skulle ønske han ville ha belønning.

Den har nesten ingen bulker eller skader. Men den fikk ikke kontakt med simkortet mer(senere skulle det vise seg at kameraet og lommelykta ikke virket heller).Men folkens, den hadde falt av taket av bilen min, på ring 3, og skjermen var i live… Vi snakker iPhone her liksom!

Det er drøyt. Med journalist og fotograf på slep dro vi hjem igjen og fullførte intervjuet. Ina og Aurora kom hjem og vi fikk fullført intervjuet uten mer drama. Knipset noen bilder til før de dro.

Dette er jo hva som vanligvis skjer, men ikke denne gangen gitt!

Hele tiden mens vi stresset rundt hadde jeg svart på spørsmål, så tydeligvis er ikke multitasking min store utfordring. Folkene fra Stella var også veldig ålreite og hjalp meg så godt de kunne. Noen ganger går ikke intervjuer som de skal, de blir skikkelig marerittaktige og man får testet hvor flink man er til å holde hodet kaldt og kjøre på som normalt selv mens man stresser. Utfordrende, til syvende og sist moro, og litt dritt samtidig.

Senere dro jeg ned på techfix på Sandvika Storsenter som fikset mobilen billig på en times tid. Helt utrolig historie at den hadde ramlet av taket på Ring 3, overlevd, blitt funnet av en fyr og så returnert til meg. Alt sammen mens jeg egentlig gjennomførte et ganske dypt intervju med magasinet Stella. Det kommer forøvrig ut i Oktober såvidt jeg forstod, gleder meg til å lese!

En stor takk til både Techfix og Stella for å ha reddet dagen! Og en stor takk til samaritanen som faktisk stoppet på Ring 3 for å plukke opp og returnere mobilen min! Dessverre finnes det jo ingen bilder fra noe av dette siden mobilen var borte, mystisk nok.

Har dette skjedd deg? Har du glemt ting på taket og så bare kjørt? Eller har en god samaritan reddet dagen din?

Når helsevesenet svikter

I dag blir det et gjesteinnlegg om Rikshospitalet skrevet av “Anonym”.

Rikshospitalet har fått masse negativ omtalelse om seg. Men det har de seg selv å takke. De har en så kalt “One size fit all” system. Det vil si at en må følge riksens fordommer om kjønnsroller osv for å få behandling, eller så får en glemme det.

Negative ting om riksen.

* Riksen gir avslag til 80%

* De som ikke får F.64.0 får ikke noe form for behandling

* Det er enten å ta alt riksen tilbyr, ellers får du ingenting

* F.64.0 blir sett på som en mental lidelse av riksen

* En risikere å måtte kvitte seg med deprasjonen før riksen vil undersøke deg videre

* En er nødt til å ha utdanning og være i jobb. Uføretrygde får ikke behandling, heller ikke deprimerte.

* Det er krav på å steriliseres for å endre jurdisk kjønn.

(Bloggerens anm: Iblandt så gjør Frode Øverli sine skriblerier seg for gjeldende til at jeg ikke kan dy meg.)

Det er ubegripelig at vi ikke har kommet lengre i 2015. Dette er snakk om mennesker. Det kunne vært deg eller dine kjære. Disse menneskene i denne minoriteten må ofte gjennom diskriminering, smerter over kroppen sin, deprasjoner og angst over å bli avist av både nære og samfunnet. Å bli født slik er ikke noe de har valgt. Men alikevel blir mange av dem avist og ikke trodd. At rikshospitalet oppfører seg sånn som de gjør viser at det er noe som svikter. Mennesker som har behov for kjønnskorrigerende behandling fortjener like god helse som alle andre. Men det forstår tydeligvis ikke helsevesenet.

Det Norge holder på med er skremmendes. Riksen krever at de som søker behandling skal gjøre alt som riksen krever for å endre jurdisk kjønn. Men hva er hensikten? Staten betaler all behandlingen. Staten kunne ha spart flere tusen kroner pluss mange andre ressurser hvis en med diagnosen F.64.0 ikke har lyst på operasjon. Å kreve at folk skal legge seg under kniven er både overgrep og sløsing med ressurser. Og ikke minst så ville sykehuset spart masse tid hvis ikke riksen hadde disse umennesklige kravene. En operasjon kan vare i flere timer.

Alle mennesker er forskjellige og har ulike behov. Noen i denne gruppen trenger bare hormoner, mens andre har behov for operasjon i tilegg. Men riksen har fordommer og “One size fit all” system. De mest kjente kravene dems er:

* Du skal føle deg fanget i feil kropp i tidlig barndom.

* Du skal være typisk jentete eller guttete – følge typiske kjønnsroller.

* Du må hate kjønnsorganene dine så mye at du vil opereres.

Å gi alle pasienter lik behandling er noe som skurrer. Hvis vedkommede trenger behandling for noe annet, tilpasses det til hver enkelt. Men med transkjønnede funker det ikke slik. Rikshospitalet tilbyr bare en type, noe som ikke er godt nok. Noen frykter riksen fordi at de har behandlingstilbud som ikke passer dem og andre unngår riksen på grunn av lange køer. Enkelte får behandling andre plasser som f.eks via internett eller i utlandet. Andre får ikke, noe som kan ende med selvmord.

Kilde: Tv2, International Amnesty, Skeiv ungdom.

Anonym

Kjøp Dagens Næringsliv! Der finner du meg!

Anbefaler å lese Dagens Næringsliv sitt magasin D2 i dag! Der finner du en stor sak om trans! I tillegg til dette finner du meg.