Lesbene anbefaler dette sofacoop spillet – Borderlands best uansett samlivsform!

Trenger du og kjæresten et spill å spille sammen, men sliter med å finne noe? Det gjorde vi også.

Her er man et par lesber som er ute etter noe å spille på Playstation om kveldene etter kidden har lagt seg. Det skal by på utfordringer, moro og kanskje litt skitten humor, men det er lettere sagt enn gjort.

Det er et problem at de fleste spill som tillater multiplayer idag kun spilles over nettet. De som tillater sofagaming varer sjeldent mer enn to minutter, handler om å drepe hverandre om og om igjen, og gir lite langsiktig utbytte. Selv gamle klassikere som GoldenEye, MarioKart og diverse Super Smash Bros. handler stort sett om å banke de andre på en måte eller annen. Jeg kan glatt huske at det førte til mye krangling mellom min bror og meg.

“Du har for bra figur”

“Du jukser!”

“BlaBlaBlaGrinSutre”

Til slutt kom en passe irritert mamma og dro ut kabelen og sendte oss ut i solen for å sakte smelte som de vampyrene vi var blitt til.

Over nett finnes det plenty med spill man kan spille Coop, men hvor ofte sitter du og kjæresten på hver deres Playstation og TV, og samtidig innenfor såpass avstand at man kan highfive når bossen går ned? (Eller at man gjør andre, mer intime ting enn highfive riktignok, men tar høyde for at lesere er både aseksuelle og under 16!)

Jeg har lett høyt og lavt etter spill som har en god sofacoop, som lagrer begge spillernes fremgang og som varer mer enn 20 minutter.

Jeg fant til slutt to spill, som står ovenfor alle andre når man er to skyteglade lesber med hang for litt dirty humor og forskjellig spillestil. (Hu løper inn og skyter med enormt store våpen, I’m in the rear with the gear. Mye likt til vanlig med andre ord *høhø*.)

Borderlands 1.

Og Borderlands 2.

Du har ikke spilt kaos før du har spilt Borderlands.

Satt til den potensielt eksisterende planeten Pandora, du styrer en av fire “Vault Hunters”. Folk som er på jakt etter et legendarisk velv fylt med skatter. Dette skal jo selvfølgelig ikke gå helt knirkefritt og du møter masse av innbyggerne på Pandora. Både de som vil hjelpe deg, og de som helst skulle sett deg i magesekken deres. Våpnene er også helt syke, og kommer i absolutt alle tenkelige variasjoner. I tillegg har man spesielle skillz man kan ta i bruk, enten det er en ørn som dreper fiender for deg, eller det er å gjøre seg usynlig i 5 sekunder. (Disse er sykt til hjelp og gjør spillet levbart iblandt).

(En vanlig dag på Pandora)

Spillene er lange, spennende og byr konstant på mer action. Men det absolutt beste med disse spillene er dialogen. Ikke bare mellom hovedpersonene og andre, men også de du bare tilfeldigvis overhører.

Ellie er helt sykt awesome!

Min favoritt sålangt er når du kommer over en liten by med ei doktor som skal få byen frisk, samt få opp skjoldet over byen igjen. En annen innbygger er drøyt sjåvinistisk og uhøflig mot henne.

“Hey Karima you know what’s better than having a working shield? Not being a woman!”

“Oh my God shut up Dave!”

Han får til slutt sin straff i form av en rakett mot huset sitt(skjoldet var ikke oppe helt enda gitt).

“And now let’s try that with the shields up”.

Hvorpå Karima sin kommentar er episk,

“You know my favourite thing about Dave?

He’s dead.”

Samt absolutt alt skurken i Borderlands 2 sier, stort mer klysete rasstapp skal du lete lenge etter. Selv maskinene sier utrolig mye artig, altså maskinene du kjøper ting på. Legemaskinen(strengt tatt legen i byen) informerer deg om at han ikke har løyve til å praktisere medisin. Ammomaskinen informerer om at de fleste av tingene der er tatt fra likene til døde eventyrere, og hvis du handler noe annet sted, skal han få deg drept. Eller hva med den rappkjefta 13 år gamle eksplosiveksperten som gir deg skryt for å desarmere minene hennes på et språk som er for mer voksne? Når du dør så får du også morsomme trøstemeldinger fra firmaet som digitalt gjenskaper deg. Det er en konstant tirade av strofer som kiler meg rett i lattermuskelen. Bare husk å ta pauser for mat, sex og annen stimuli, slik som toalett, om du praktiserer noen av disse.

(Vi digger Tina, hu blir bra rekrutt til The Gay Agenda når hu blir gammel nok!)

Det er til og med tilpasset samlivsformer på opp til fire stykker! Så du og dine tre partnere kan spille sammen før dere tar leken inn på soverommet!

Seriøst folkens, er du ute etter et spill å spille alene, eller i sofaen med en like psycho kjæreste som deg selv, eller over nett, så spill Borderlands. Begynn med 1 og så skaff nummer 2. (Har ikke prøvd Tales From The Borderlands i skrivende stund.) Forørvig, hagler er bra mot Rakks…faen som jeg hater Rakks…

Borderlands, Lesbian Approved!

Har du spilt Borderlands? Eventuelt noen andre bra sofacoops du kan anbefale?

Regnbuefamilien i Kristiansand Dyrepark!

Igår var vi i Kristiansand Dyrepark! Det var kjempekos og moro for alle oss! Aurora fortsatte sin trend med å være opptatt av de eklere dyrene, slik som slangene, så alt er som vanlig med andre ord.

Ulvene fikk vi se masse til denne gangen, men gaupa var det ingen spor etter.

Vi var selvfølgelig innom Kardemomme By og fikk med oss litt drama som pågikk mellom noen av innbyggerne der. Herregud liksom, eier man ikke skam på hvem som skal få se det flaue man tar seg til?!

Pol’ti på døra og kidnappingsofferet sender loven vekk? Og hvem tar med seg barbermesteren når man skal konfrontere skurker? Er det for hans drøye skillz med barberkniver?

Jaja, ikke alle byer er helt i vater. Vi dro videre og tok tømmerrenna <3

Før vi dro videre og hilste på alle de andre dyrene.

Det var en kjempefin dag! Jeg elsker å være i dyreparken og det skuffet ikke. Aurora hadde det kjempegøy, men tror hu ville kjøre enda flere greier enn hu fikk. Men vi var jo tross alt der for dyrene sin skyld.

Rett før stengetid dro vi videre til Flekkefjord og la Aurora rett i seng. Vi voksne tilbrakte kvelden med å spille sammen. En utrolig fantastisk dag!

Har du vært i Kristiansand Dyrepark noen gang? Hva liker du best å se der?

Ferie!!!! Kristiansand Dyrepark og Flekkefjord!

Da har ferien begynt og vi er på vei til Kristiansand Dyrepark i skrivende stund! Der skal vi være i hele dag før vi drar videre til Flekkefjord og tar en ukes tid ferie. Sykt gira og psycha!!! Sjekk forøvrig facebooksiden min for video fra oppvåkningen idag!

Marinert kjøtt på grillen og vafler til dessert

Igår var jo en kjempesuksess for teksten jeg hadde hos QVAKK. Derfor blir dette et ganske rosa innlegg. Jeg hadde marinert grillbein i 24 timer i BBQ, og var sykt klar for grillings idag!

I tillegg hadde vi ventepølser, sånn for kidsa(altså alle tre). Mais, potetsalat og annet digg var også med selvfølgelig.

Det smakte dødsnam og jeg tenkte at dette blir vanskelig å toppe, men da hadde Ina selvfølgelig laget vafler og milkshake. Damn…!

Dårlig “gutte”-mentalitet på byen – innlegg hos QVAKK

Idag har jeg skrevet et innlegg for nettsiden Qvakk, om hvor forskjellig det er å være kvinne eller mann på byen. Jeg har et unikt perspektiv på dette siden jeg har levd i begge utrykk og det gir et interessant perspektiv på saken.

Les den Her Hos QVAKK!

Søndagen nytes forøvrig best med iskald milkshake, god dag <3

Hvis du kjenner mitt døpenavn:

Ikke kall meg det.

– Ikke nevn det overhodet.

– Ikke tenk på det engang.

– Ikke nevn det for andre.

– Ikke si “jeg kjente henne da hun het *navn*

– Bare ikke.

– Ens navn er det en sier det er!

– Ingenting annet.

– Det er ikke vanskelig å respektere det.

– Å si “sorry at jeg glemmer meg, men jeg har jo kjent deg som *navn* så lenge” er bare tull.

– Da avslører du bare at du bruker det gamle navnet i tankene dine.

– Å si “Men du kan ikke være *navn*, for det er jo et jentenavn.” gjør deg bare til en troglodytt.

– Man ber bare om litt respekt for personlig autonomi liksom.

– Ingen ber deg rive av en arm og gi den til oss.

GenderArt

Kjønn er kunst, kunst er kjønn, samt noen andre ord som burde fullført dette innlegget!

Inkludert på Jentevakten sin blogg!

Igår ble Luca(fra Bestmedbart) og jeg fremhevet hos Jentevakten sin blogg!

Jentevakten er til for unge jenter mellom 10 til 25 år og leverer telefon-, epost- og chat-tjenester.

Det er kjempekult når organisasjoner vil bidra til bedre informasjon hos unge rundt omkring i landet og da spesielt når det gjelder kjønn og seksualitet! Ta en titt på siden deres, og les innlegget her. <3

http://jentevakta.blogg.no/1436989724_kjnnsmangfoldet.html

http://www.jentevakta.no

Den usminkede “sannhet”.

Så… Dette er litt hardt for å gjøre, men ok. En del har spurt om hvordan jeg ser ut uten sminke(samt noen har påstått at jeg lever for filter og photoshop osv), så jeg tenkte å bare kle det helt nakent, figurativt. La oss bare få det helt avklart med en gang, jeg shopper ikke bildene mine. Jeg gjør alt av sosiale medier og blogging via mobilen, og der bruker jeg kun filter når jeg bruker noe.

Jeg går sjelden ut uten sminke, jeg er redd jeg ikke passerer om jeg gjør. Jeg blir ekstra dysforisk til meg selv, for å ikke nevne at jeg er en smule jålete av meg. Jeg trives med maling i trynet, jeg liker å kunne se meg i speilet og føle at jeg ser bra ut og er ren egentlig. Jeg gjør det ikke for andre og jeg bryr meg fint lite med hva andre gjør med sitt utseende.

Så første bildet er meg kort etter dusjen, ingen sminke, filter eller annet opplegg.

Andre bildet er med ganske mye sminke, mer enn vanlig, med minimal fiks av håret. Brukte kort tid på å legge på og fokuserte ikke spesielt på å “perfeksjonere” noe. Inget filter eller andre endringer.

Og så slenger vi et med filter for god margin. I hovedsak kun for å lysne.

Forskjell? Ja, selvfølgelig, men det gjør meg ingenting. Jeg har det best som meg selv uansett, og tro meg, jeg har virkelig måtte lete gjennom annet enn sminke for å finne meg sjæl.

Rasist

Jeg er antirasist.

Det er veldig enkelt å være antirasist, det krever faktisk ikke mer enn at jeg står imot rasistiske holdninger, meninger og strukturer. Det betyr også at om jeg hører noen si noe rasistisk så sier jeg ifra, eller at jeg jobber med mine egne fordommer.

Dette betyr ikke at jeg sitter på en høy hest hvor ingen kan røre meg fordi jeg er så sykt fantastisk. Jeg har både sagt og gjort rasistiske ting i mine yngre dager. Jeg har dratt de klassiske vitsene og all slags annen idioti. Jeg angrer, og jeg er ikke perfekt. Selv ikke nå. Det hender at min første tanke om en person er drøyt fordomsfull, men den neste tanken er at “Christine…den tanken var fordomsfull eller..?”. Så retter jeg på den første tanken. Det er vanskelig å umiddelbart endre våre første impulstanker, for mye av disse er styrt av hva samfunnet har lært oss å tenke.

Vi har alle hørt “jeg er ikke rasist, men..”, etterfulgt av noe dustete rasistisk allikevel. Vel, her er kanskje den ene gangen man kan si det på den måten: “Jeg er ikke rasist, men jeg er en del av et rasistisk, undertrykkende system som jeg opprettholder uten å mene det.”

(Legg merke til at det står “kanskje”!)

Mens vi er inne på det, om du fremdeles sier “jeg er ikke rasist, bare rasebevisst”, gi deg selv et spark bak er du grei!

Jeg er ikke rasist, men jeg er en del av et rasistisk system som gir meg automatiske fordeler fordi jeg er hvit som melk. Jeg er ikke direkte rasist, men jeg er det indirekte uten å ville det selv.

(Snøhvit skulle vært mitt navn!)

Mine tanker om rasisme vil alltid være begrenset siden jeg kommer fra et ståsted av å inneha hvite privilegier. Det er viktig for meg å peke ut urettferdighet og undertrykkelse der jeg ser det. Men det er enda viktigere for meg at jeg ikke roper høyere enn de som faktisk har opplevd rasisme og har mye bedre innsyn i hvordan det virker enn meg. På samme måte som jeg ikke ønsker å bli overdøvet av streite cisfolk når det gjelder å være lesbisk og transkjønnet. Som streit og cis aner man overhodet ikke hva det vil si å være trans og skeiv, og som hvit aner jeg ikke hva det vil si å være svart.

Jeg kommer aldri til å bli nektet å leie bolig eller en jobb på bakgrunn av at jeg er hvit. Jeg kommer aldri til å bli mistenkeliggjort for om jeg kan ta meg av datteren min i denne kulturen. Jeg kommer ikke til å bli ledd av fordi jeg har vansker med å lære meg språket, og ingen kommer til å tro at jeg er ekstra tilbøyelig til å være kriminell. Jeg får ikke “jævla hvitfitte” ropt etter meg på gata og om jeg gjorde så ville det ikke ligget noen hundre år med undertrykkelse bak ordene.

Jeg er heller ikke fargeblind eller forfekter “vi er jo alle mennesker”. Ved å si at jeg ikke ser fargen til en svart person så fornekter jeg også vedkommendes identitet og kultur. Ved å late som at vi ikke ser farge så later vi i samme slengen som at hudfarge ikke spiller noen rolle, noe det gjør. I tillegg sier vi også indirekte at farge er noe negativt, eller for å snu på det, hvor ofte sier du til en hvit person at alt du ser er fargen hens?

Ingen sier at man ikke kan ha det vanskelig som hvit, streit, funksjonsfrisk mann, men man kommer ikke til å ha det vanskelig fordi man er hvit, streit osv. Hvite har ikke gått igjennom flere hundre år med slaveri(ikke medregnet irene). Streite har ikke fått hele sin legning ulovliggjort og sykeliggjort. Menn har ikke blitt undertrykt av kvinner som et sosialt problem. Funksjonsfriske møter ikke en hverdag hvor de ikke kan komme seg rundt, fordi samfunnet er tilpasset dem. Vi trenger å lytte til de som ikke har like mange privilegier og høre på deres erfaringer. Vi trenger å jobbe med oss selv og våre holdninger til andre. Det handler ikke om å være kul eller være en helgen, det handler om å behandle uskyldige mennesker med den respekten de fortjener. Om du absolutt trenger noen å rakke ned på, så rakk ned på de som ødelegger andres liv. Ingen ødelegger andres liv kun ved å eksistere, ved å være svart, homo, trans eller noe som helst annet, så ikke ødelegg deres.