Oi, det er en del mennesker, men antar vi nå sikter kun innen for trans eller LHBT-spekteret. Jeg ser veldig opp til alle som gikk før meg! Alle som har vist ansiktet sitt på en eller annen måte for å fremme alle former for trans på en positiv måte. Det være seg de aller første som bestemte seg for å leve som seg selv, de som sprengte grensene til tusen biter, eller de som har hjulpet mennesker i slike situasjoner. Blandt annet kan jeg nevne Esben Esther Pirelli Benestad, alle som bidrar til Steensveen Ressurssenter, LLH, Skeiv Ungdom og mange flere. De redder liv nesten hver dag, og det står det respekt av! Jeg ser opp til kompisen min Luca, som har vist ansiktet sitt så enormt mye i media og gitt kjempemasse av seg selv. Jeg ser opp til de som er i min situasjon, som støttet meg når jeg endelig klarte å finne de! De har gitt meg kjempemye, og det glemmer jeg aldri!
Jeg ser også opp til en del mennesker i utlandet, Jenna Talackova, som deltok i Miss Universe Canada. Hun ble diskvalifisert med grunnlag at hun ikke var født kvinne så da var hun ikke “ekte kvinne”. Hun gikk til kamp mot systemet, sammen med støttespillere og advokat, og fikk Miss Universe organisasjonen til å trekke diskvalifiseringen og fikk til slutt delta. Når du tør å utfordre en såpass stor organisasjon, eid av Donald Trump, så er du beintøff! ‘Nuff said!
Mianne Bagger og Lana Lawless er to som er verdt å nevne, som på hver sin måte bidro til å åpne golf for transkjønnede.
Deltakerne i “My Transsexual Summer”, bedre program om trans finnes ikke!
Det er også mange andre jeg ser opp til, mange som har på sine egne arenaer gjort enormt mye for å fremme likestilling, verdighet og bedre lovgivning. Det har vært mange David vs. Goliath kamper, og det kan ikke ha vært lett!
6) Hvem var det første mennesket du fortalte at du var trans til?
Oi, den er ikke lett… Første gang jeg prøvde å komme ut av skapet hadde jeg jo ikke ordene for hva jeg var. Det var med ei venninne som skulle sminke meg, jeg var vel typ 16-17. Men hun konkluderte med at jeg var homofil, og jeg i mitt daværende smått homofobe sinn, ble livredd, samtidig som jeg følte det ikke stemte, og forsvant inn i skapet igjen.
Da jeg hadde en bedre forståelse av ordene, var det jo folk på nettet som visste, men ingen som kjente meg i virkeligheten, så det regner jeg ikke helt. Samt at jeg på den tiden trodde kanskje jeg bare likte å kle meg som kvinne iblant, og det stemte jo ikke. Det samme gjelder egentlig min første samboer, da jeg også trodde jeg var noe annet enn transkjønnet. Uansett var jeg såpass usikker at jeg ikke tror jeg sa noe bestemt.
Når jeg først klarte å si det til meg selv, at “jeg er definitivt transkjønnet”, så var den første jeg fortalte det til, min daværende samboer(altså hun det ble slutt med ifjor, også kjent som “eksen”). Så til syvende og sist, så blir det vel henne.
5) Er du aktiv i ett miljø for mennesker som er trans og/eller har kjønnsidentitetstematikk, eller LHBT-miljøet generelt?
Jada, jeg sitter i Transpolitisk Utvalg i Skeiv Ungdom, hvor jeg blandt annet bidrar til leiren vi skal ha i sommer(www.skeivungdom.no/trans), og andre ting vi sysler med. Jeg trives veldig godt i Skeiv Ungdom, de er en kjempefin gjeng, som jobber og står på for å bedre situasjonen til veldig mange mennesker. Jeg snakker også daglig med en god del andre mennesker med samme eller lignende utfordringer som jeg har fått kontakt med via Gaysir.no, Skeiv Ungdom, bloggen eller andre steder. Jeg trives veldig godt med dette og skulle gjerne hatt det som fast jobb 🙂
4) Hvordan tok familien din det når du kom ut/hvis du ikke er ute, hvorfor er du ikke?
Vel, de tok det etter forholdene hardt, men det kunne vært mye værre! Pappa var jo den første som fikk vite, mamma fikk vite det av pappa, og broren min fikk vite det av meg, per sms. Pappa tok det rolig der og da, og sa mye greit, men også en del kleine ting. Selv de smarteste kan slite med ordene når de er uforberedt! Men han lovte å støtte meg, selv om denne støtten ikke var like bra til enhver tid. Men den ble bedre med tid og stunder.
Min mor ringte meg en stund etter pappa hadde fortalt det, og etter en veldig lang stillhet så lovte hun å støtte meg selv om hun også sleit litt, noe som egentlig er helt ok. Også hennes støtte var varierende til tider, men til slutt god. (Nå utelater jeg en del kjipe, og gode hendelser, bare så det er sagt) Men selvsagt, jeg forstår hvorfor mye av reaksjonene var negative, det er ikke så vanskelig å tenke seg til. De vil jo det beste for meg, ett trygt og godt liv, og når man sier at har det vondt og ønsker å være jente, så blir det vanskelig for dem å se for seg dette trygge og gode livet. Dette er jo ikke livet de hadde sett for seg at jeg skulle ha. Selv foreldrene til den som kommer ut, frykter hvordan samfunnet, og sine venner, skal reagere på slikt, og om det vil gi påvirke livene til alle involvert negativt.
Min bror…vel…min bror reagerte dårlig, veldig dårlig, og siden det har jeg ikke hørt fra han overhodet. Tror ikke vi trenger å gå noe mer inn på det…
3) Har du noengang blitt “outet”? (Altså om noen har fortalt om at du er trans til andre uten at du ville det, enten mens du var der eller bak ryggen din?)
Hmm… Det var jo den gangen noen som kjente meg igjen fant bloggen min, og hadde spurt noen andre som visste hvem jeg var, om det var meg. Og slik gikk jungeltelegrafen før jeg til slutt fikk spørsmål fra to stykker om det var meg. Jeg fikk panikk, angst og en del andre kjipe følelser, da jeg ikke var ute til så mange enda, men svarte som sant var, at ja, det var meg. De stilte noen spørsmål og virket forholdsvis greie med det, men det var jo allikevel en kjip episoden. Så var det jo hendelsen med naboene, om det telles helt aner jeg ikke, men de fortalte jo hverandre om meg, så vi tar den med. Jeg har fremdeles tilgode å bli outet på byen eller i andre “live” settinger, mye av det gir jeg kreditt til mine venner, som er flinke til å tenke før de snakker! 🙂
2)Hvordan valgte du ditt navn, og hvilke andre navn vurderte du og hvorfor?
Denne er egentlig ganske lett, og det stod ikke mellom så mange forskjellige navn, men mange lignende. Jeg ble døpt Christer, og når jeg skulle finne ett navn jeg var komfortabel med tok jeg noen ting i betraktning. – Foreldrene min døpte meg dette, dette var noe som betydde noe for dem, altså kunne jeg ikke unnvike for mye fra det, følte jeg. – Familien på farssiden stammer fra mye presteskap og lignende(i gamle dager altså) så hyggelig å ha ett navn som representerte det, selv om jeg ikke er religiøs. – Ett navn skal ikke sitte for godt. Det er sjeldent barn er superfornøyde med navnet foreldrene gav dem, så derfor unngikk jeg en del navn som ville vært kjempesupre å ha 🙂 – Velg gjerne noe som var vanlig for tiden da du ble født, navn er omtrent som mote, noe som var enormt vanlig nå, var kanskje ikke i Norge engang når du ble født.
Så da stod jeg igjen med noen navn, Kristen, Kristin, Kristel, Christiane, Christina, Christine osv. Enkleste ville vært å ta Kristel, som høres nesten kliss likt ut som døpenavnet mitt. Men da ville jeg konstant lurt på om de faktisk brukte mitt virkelige navn, eller det jeg ble døpt, så det ble utelukket. Jeg stod vel igjen med Christine og Christina til slutt, og sa de ofte for meg selv for å rett og slett høre hvilken som hørtes best ut for meg. Hvem som passet best rett og slett. Og da falt det på Christine, tadaaa! Jeg vurderte også mellomnavn, da spesielt Marie, men valgte å ikke ta det med første gangen jeg endret navn, da jeg lot døpenavnet bli stående som mellomnavn inntil videre(jeg var i mellomfasen så var greit å ha begge på den tiden), om jeg velger å ta det med til slutt, aner jeg ikke enda.
1)Når innså du at termen “transkjønnet” gjaldt for deg?
Hmm, det var egentlig forholdsvis seint, jeg var jo innom diverse andre terminologier før jeg “fant” det ordet. Og lenge ville jeg ikke vedkjenne meg slik terminologi i det hele tatt. Da jeg gjerne fikk mange dårlige assosiasjoner via porno og møkk dårlige filmer hvor mennesker med slik tematikk gjerne ble latterliggjort eller fetisjert. Men når følelsene ble så sterke og påtrengende som de ble så gikk jeg inn for å finne en beskrivelse jeg kunne være komfortabel med, ikke fordi jeg trengte en, men jeg følte verden rundt gjorde. En måte å beskrive meg selv på. Jeg føler ikke at “transkjønnet” er det helt riktige ordet, da det forteller at jeg beveger meg fra ett kjønn til ett annet. Dette tilsier da at alt som er ved mitt kjønn, ligger i kroppen, noe som ikke stemmer, det ligger jo i hodet. Så om noe, vil jeg si at den korrekte termen ville vært noe slikt som, “transkroppskjønnet” eller noe slikt :-p Men det blir for langt og kronglete, så “transkjønnet” får gjøre nytten. Nøyaktig når blir vel en liten stund før jeg fant Skeiv Ungdom, så ett par år siden antar jeg.
Fant denne på nettet, tenkte den kunne være morsom/fin å ta med her 🙂 Har oversatt den og ser frem til å svare på en om dagen, svar på første kommer om litt! (Minner også om spørsmålsrunden, vil gjerne ha flere spørsmål!) http://comingoutchristine.blogg.no/1369832898_sprsmlsrunde.html
1)Når innså du at termen “transkjønnet” gjaldt for deg?
2)Hvordan valgte du ditt navn, og hvilke andre navn vurderte du og hvorfor?
3) Har du noengang blitt “outet”? (Altså om noen har fortalt om at du er trans til andre uten at du ville det, enten mens du var der eller bak ryggen din?)
4) Hvordan tok familien din det når du kom ut/hvis du ikke er ute, hvorfor er du ikke?
5) Er du aktiv i ett miljø for mennesker som er trans og/eller har kjønnsidentitetstematikk, eller LHBT-miljøet generelt?
6) Hvem var det første mennesket du fortalte at du var trans til?
7) Hvem ser du opp til?
8) I begynnelsen, når du begynte å endre uttrykk, hvordan taklet du det hvis noen “feilkjønnet” deg?
9) Kan du si noe positivt om det å være trans?
10) Hva er noe du er redd for i forbindelse med det å være trans?
11) Hvordan håndterer du dysfori?
12) Hva gjør du for å holde deg sunn og frisk psykisk og fysisk mens du går igjennom “prosessen”?
13) Toaletter?
14) Har du noen triks for å passere eller annet man kan gjøre for å passere generelt?
15) Har du omfavnet din trans-identitet?
16) Hva er din rocke-anthem og hvorfor?
17) Hva gjør du for å “binde”/”tucke” og hvorfor?
18) Hva tenker du om lovene for mennesker som med trans og/eller kjønnsidentitetstematikk der du bor?
19) Hvis du er religiøs hvordan påvirker dine syn det å være trans? Hvis du ikke er religiøs, hva med din familie sin religion(hvis de har noen)?
20) Ønsker du å bli forelder, hvorfor/hvorfor ikke?
21) Dine syn på det cis kjønnede samfunnet?
22) Føler du at å være trans holder deg tilbake dra dine karriere valg?
23) Hvilke steretyper ilegges transpersoner?
24) Hvem er din favoritt LHBT skuespiller/musiker/artist osv, og hvorfor?
25) Legebesøk?
26) Føler du deg komfortabel med å svare på spørsmål angående det å være trans om f.eks læreren/vennen/en fremmed spurte deg?
27) Hva er dine mål?
28) Hva er noe du må gjøre hver dag, ellers så føler du at hele dagen er ødelagt?
29) Bruk alle bokstavene i navnet ditt for å skrive noe positivt om deg selv. (F.eks, hvis du heter Tom så T – Tøff O – Outstanding M – Mann Engelsk og norsk er lov)
30) Skriv ett haiku(diktform) om det å være trans!
Jeg stusset litt på om jeg skulle skrive dette innlegget, men skitt la gå..
Idag barn, skal vi snakke om noe spennende! Eller strengt tatt er det massivt kleint, men vi gir det ett forsøk! Og ja, dette blir litt voksent, så om du lett tenker koffert, bare hopp over! 🙂
Idag skal vi nemlig snakke om tucking/taping! Dere forstår, de født med utovertiss tendenserer til å få en markant bul nedentil, grunnet overnevnte utovertiss og tilhørende “påheng”. Mens de født med innovertiss ikke har denne bulen, vil ofte de som ønsker å passere som “kvinne”, gjemme sin. For dette har man ett lite utvalg metoder, som vi skal se nærmere på idag, figurativt.
Den aller vanligste er særdeles simpel, og den heter “tucking”, altså at ting bare gjemmes bort :-p Man begynner gjerne med å dytte “påhenget”(testiklene), opp. Der nede er det nemlig ett lite hull de kan trekke seg tilbake til, for varme eller beskyttelse, noe som skjer naturlig.(tenk iskaldt vann og hvor de blir av) Så man regelrett dytter de forsiktig opp der. Neste steg er å trekke resten av utstyr og overflødig hud, bakover mellom bena, før man gjerne bruker en trang truse eller diverse andre plagg, for å holde alt på plass. Dette fungerer ikke for alle riktignok, da ting kan skli ut fra mellom bena eller lignende og er ikke en supersikker metode. Noen kan også oppleve smerter i “påhenget” etter en stund, og da er der greit å ta en pause. Men dette er allikevel den vanligste metoden
Den andre metoden er taping(teiping). Dette høres værre ut enn det trenger å være. Her finnes det mange forskjellige måter å teipe på, men uansett så skal “påhenget” opp på samme måte som ved tucking. Noen velger å teipe rundt selve organet, for så å trekke det og ekstra hud bakover mellom bena og regelrett teipe det fast der. Jeg har hørt at noen tilogmed teiper helt rundt beinet for at det skal sitte sikkert. Hvor stor suksess man har med om “påhenget” faller ut går seg til med litt trening. Såvidt det er meg kjent er ikke denne metoden velfungerende i forhold til det å kunne på do eller andre aktiviteter.
En annen metode for teiping er å dytte påheng og ekstra hud opp der vi snakket om tidligere, for så å teipe over slik at det ikke kommer ut, selve organet teiper man så nedover, og kan på den måten benytte seg av toalett og slikt. Om denne metoden er optimal aner jeg ikke, men der hvor påhenget er kan det fort bli litt for trangt og da igjen gi smerter.
Den siste teipemetoden jeg skal fortelle om, er en ikke så mange bruker, av hva jeg har skjønt. Men uansett, den går ut på at påhenget skal opp der dere vet, som alltid. Den ekstra huden etter påhenget, altså pungen, teipes rundt selve organet, med en eneste lang teip(tenk pølse i lompe) xD This is where it gets complicated! Ta ett stykke teip, kortere enn hva man brukte på å teipe rundt med, “rull” så huden man teipet rundt bakover, legg så teipet forsiktig fra toppen av organet(klistersiden mot organet) og nedover mot basen/roten/whatever. Fortsett å legge teipen videre med huden man har teipet rundt organet. Slipp så huden man har rullet bakover, gjort riktig skal nå en god del teip være igjen, og det skal henge ut av, vel, pølsa med lompe. Så tar man den delen og teiper den mellom beina. Gjort riktig bør man kunne gå på toalettet, og det burde være ganske flatt. For de med litt ekstra fett på kroppen kan man også teipe sammen huden på hver sin side av organet, fra “roten” og litt oppover, noe som skaper en mer autentisk look.
Velger man å gå for å teipe, så er det ett punkt som er særdeles viktig, og det er, “Hva slags teip skal jeg bruke?”.
På apotek og i diverse butikker selges det mange forskjellige typer teip, med forskjellige egenskaper.
Man har silketeiper, disse har ikke mange egenskaper man ønsker, limet tåler ikke varme og i tillegg har de fleste takkete kant. Så om hud gnisser mot den takkete kanten, kan man få au.
Så har man Gaffateip, lovprist av rånere og håndverkere Norge rundt, denne teiper tåler definitivt bank, og varme. Men til gjengjeld, denne teipen sitter godt, litt for godt, og har en høy sannsynlighet til å gi deg både en god voksing, brutal peeling og særdeles utpreget rødhet. I tillegg er den grå/sølv, så med mindre du er med i en eldgammel sci-fi film/serie, så er den særdeles lite “stylish”.
Min far var alltid av den oppfatning at sportsteip kunne fikse det meste, fra skrubbsår til mer alvorlige sår, samt litt ymse småreperasjoner rundt om i hjemmet. På mange måter hadde han rett, det er en enormt allsidig teip, som tåler en del varme og holder godt. Samt den er hvit og synes ikke for godt. Den etterlater ikke limrester og er ett veldig godt alternativ til hva man kan bruke. Ikke er den dyr heller.
Den siste teipen vi tar med er tensoplast teip.
Denne er bortimot hudfarget, sitter veldig godt og puster. Noe som gjør at om man er komfortabel med teiping kan man bruke den fra dusj til dusj(ta det helst av i dusjen, hygiene er en fin greie). Det negative med denne teipen er at den etterlater limrester, og den er ganske dyrt til å ikke vare så lenge som alternativene.
Til sist kan vi melde at ingen av disse alternativene er “lette”, og de tar litt tid å bli vandt med og faktisk få til komfortabelt. Men vær tålmodig, ha mer teip for hånden så går det seg nok til etterhvert. Og ikke stram teipen for hardt, det gjør vondt!
