Dekket dette i ett tidligere innlegg, men noe vagt. Jeg teiper i hovedsak, nesten hver dag, og nei, det gjør ikke vondt, snarere motsatt. Jeg gjør det for å slippe dysforien som kommer når jeg ikke teiper, og for å slippe å tenke på at noen skal se en bul der nede.
Hva er din rocke-anthem og hvorfor? Dag 16 av Transutfordringen
Jeg har egentlig fler, er det lov? Vel, det var jeg som oversatte denne greia, så vi sier det er lov i den norske utgaven!
Jeg har “Bad To The Bone” av George Thorogood and the Destroyers.
Ikke fordi jeg føler meg spesielt slem, egentlig ganske motsatt. Men det er umulig å ikke føle seg kul når denne låten spilles, man er automatisk en tøffing!
Og en tøffing tåler mer, en tøffing er tøff, ferdig med det!
En annen jeg har er “Dreams” av Van Halen, mye mykere låt, men den ber deg holde på drømmene dine, uansett hva! Selv om du faller ned, må du spre vingene dine igjen og gå for det du drømmer om!
“We’re Not Gonna Take It” av Twisted Sister. Grunnen er i tittelen 🙂
Siste jeg tar med er “Little Fighter” av White Lion, denne betydde mye for meg da jeg var mindre, og det er en låt som ber deg reise deg gang på gang.
Har du omfavnet din trans-identitet? Dag 15 av Transutfordringen.
Ja, det skulle jeg vel rolig mene? Jeg er kanskje ikke den som er mest fremtredende eller mest utprega akkurat. Men jeg er komfortabel med den jeg er og kan snakke for meg. Jeg er ikke redd for å dele av min historie og forsvare andre former for trans.
Har du noen triks for å passere eller annet man kan gjøre for å passere generelt? Dag 14 av Transutfordringen!
Først og fremst må jeg si at det viktigste er å være vel med seg selv, passere eller ei kommer i andre rekke. Man stråler på ett helt annet nivå om man er sikker på seg selv og uansett hva man ser ut som, så har de fleste en bedre innstilling mot deg!
Men om man synes passering er utrolig viktig, så:
Det første man legger merke til ved ett annet menneske er ansiktet, og så stemmen, avhengig av hva man ser/hører først. Så for Guds skyld, tren stemmen din, og tren den masse! Hormoner kommer ikke til å gjøre stort for deg om du går min vei, så her er det bare å legge sjela i det.
Mange fokuserer på helt unødvendige ting de anser som feminine, som å holde den ene fingeren ut når de drikker eller andre ting, og det blir for dumt, ingen bryr seg om sånt.
Til ansikt: de som er født med mannlig kropp, har gjerne noen trekk som skiller seg fra de født med kvinnelig kropp. Noen av disse er at øynene sitter dypere, en mer fremtredende panne, videre kjeve og mindre lepper. Pannen kan skjules med hår, en lett pannelugg sørger for å myke opp ansiktet og det hjelper veldig. Bobsveiser er også fine for å myke opp kjevepartiet en del.
Dyptsittende øyne kan ordnes ved å bruke lys øyeskygge.
Og om man absolutt vil få leppene til å virke større, så bruk lipliner, og eventuelt sånn lipgloss som sveller opp leppene dine litt.
En annen grei ting å nevne er å sørge for å gjøre huden pen, skrubb, fuktighetskrem og en god barbering er nøkkelord her. Kvinner har mykere, penere hud enn menn, og da må man jobbe rundt dette.
Kropp: Finn klær som passer din kroppsform, og ikke vær redd for om du ser mest mulig feminin ut. Dagens jenter kler seg ikke kun i kjoler. En fordel om du er født med mannlig kropp, er at du mest sannsynlig har lange ben, så vis dem!
Om du føler at du har en noe maskulin holdning, så kan du samle bena mer, trekke albuene inn mot kroppen, og skuldrene bakover.
Jeg har dessverre ingen gode tips for de med fremtredende adamsepler, men en trøst kan være at når stemmen blir lysere, så trekker adamseplet seg oppover og inn. Prøv f.eks. å synge “do,re,mi” osv opp og ned, så merker du fort hva jeg snakker om.
Toaletter? Dag 13 av Transutfordringen!
Vel, jeg føler ikke at dette er ett problem for meg lengre, da samfunnet tydeligvis oppfatter meg som meg(noe som er veldig hyggelig).
Jeg går på dametoalettet og det er egentlig det.
Jeg gikk mye på handicaptoaletter i mellomfasen, fordi jeg var redd for å bli hylt ut av dametoalettet, eller få bank på herretoalettet. Samt at herretoalettet begynte fort å føles “feil”.
Hva gjør du for å holde deg sunn og frisk psykisk og fysisk mens du går igjennom “prosessen”? Dag 12 av Transutfordringen!
Fysisk sett er jeg frisk, men kanskje ikke så sunn :-p kostholdet og vekta kunne definitiv vært bedre. Men jeg har sluttet å overspise, for det meste. Det er mange dager jeg mangler energi, men jeg klarer heldigvis å dra meg ut av det igjen.
Psykisk er vanskeligere, men jeg sørger for å ha venner å snakke med, som jeg kan prate med selv om jeg bare snakker sprøyt. Tegneserier er veldig viktig for meg, Marvel er best her, å lese om helter som gjør heltedåder, selvoppofrelse og uselviskhet hjelper mye.
Jeg har også musikk og filmer som jeg bruker for å dra meg opp om jeg er nede. Jeg gjør noe som alltid får meg i bedre humør. For eksempel å kjøre meg en tur, eller grille, eventuelt gjøre noe produktivt, som å sy. For å skape en følelse av å ha lykkes med noe. Samt andre ikke-levende ting som jeg forbinder med noe positivt, det være seg ett klesplagg jeg trives med, en bamse(ja bamse), eller noe annet. Alle disse er virkemidler jeg bruker for å sørge for at når jeg først går ned hardt, så har jeg tau å dra meg opp med igjen.
Hvordan håndterer du dysfori? Dag 11 av Transutfordringen!
Ugh, dysfori…
Vel, tucking/teiping sørger for å holde det værste i sjakk, og det er strengt tatt en gudegave.
Men hår kan fort drepe dagen fullstendig, om jeg tar meg til ansiktet og kjenner hår der iløpet av dagen kan jeg fort få panikk. Det spiller ingen rolle om det synes eller ei, jeg vet det er der. Så jeg må finne ett bad, bli kvitt håret, og ordne meg igjen.
Andre metoder er også å ta time-outs, gå ett stille sted og bare puste, roe seg ned igjen, og overtale meg selv om at det “bare er i mitt eget hode”, “det synes ikke” og “ingen bryr seg uansett”.
10) Hva er noe du er redd for i forbindelse med det å være trans? Dag 10 av Transutfordringen!
Avvisning, på flere måter. For eksempel, jeg kommer i snakk med noen på nettet, som ikke har lest profilen min, blir kjent med de, og liker de godt. Så gjør det ganske vondt når temaet “trans” kommer opp, og det kommer alltid opp, og man aldri hører fra de igjen.
Jeg er redd for å bli avvist i jobb, skulle de finne ut at jeg er transkjønnet.
Jeg er redd for å få dårligere behandling av ett firma, skulle de ikke like at jeg er trans.
Jeg er redd for at noen gir meg bank på byen, utelukkende fordi jeg er trans.
Men uansett, alt dette er noe jeg kan takle på en eller flere måter.
Sørge for at folk leser profilen min.
Tåle å få nei på noen intervjuer, for heller å finne en arbeidsplass som er awesome nok til å drite i kjønnshistorikken min.
Handle andre steder.
Unngå steder/begivenheter hvor det er mulighet for at det befinner seg idioter.
Dag 9 av Transutfordringen!
9) Kan du si noe positivt om det å være trans?
Digger at dette spørsmålet er vinklet “positivt”, det tvinger deg liksom til å tenke!
Noe positivt med å være trans kan for eksempel være at du lærer deg selv å kjenne enormt godt. Du oppnår en rimelig god indre forståelse av hvem du er som person, og det gir deg ganske mye i hverdagen.
Man har også en fin mulighet til å utvikle hard hud mot negative ting man måtte møte. Det spiller ingen rolle hva andre måtte si og mene om meg, fordi jeg har allerede sagt det tusenvis av ganger til meg selv tidligere. Og om jeg ikke klarer å snakke meg selv ned, da klarer faen ingen andre det!
Hvordan taklet du det hvis noen feilkjønnet deg? Dag 8 av Transutfordringen!
8) I begynnelsen, når du begynte å endre uttrykk, hvordan taklet du det hvis noen “feilkjønnet” deg?
Det var litt både og, når jeg var i mitt eget uttrykk(altså kvinnelig), så ble jeg aldri feilkjønnet, ihvertfall ikke så jeg forstod det selv, men når jeg ser tilbake på bilder av meg selv så er jeg usikker på om jeg passerte, da spesielt i mellomfasen.
Før stemmen min var helt der jeg ville ha den, hendte det jeg ble feilkjønnet over telefon. I kontakt med for eksempel banken, etter jeg hadde endret navn, så kunne damen (tenk om jeg feilkjønner den personen nå :-p ) i andre enden tro at jeg skulle styre med kontoen til kona mi eller lignende. Hvorpå jeg måtte svare en del ekstra sikkerhetsspørsmål, det var litt irriterende.
Men for eksempel, hvis jeg var i mannlig/androgynt uttrykk, så hendte det jeg ble feilkjønnet, for eksempel i kassa, at hun bak kassen snakket til kunden etter meg, om meg, for eksempel angående hvilke varer som var hvems. Og da kunne kassereren fort surre litt mellom han og hun. Dette var overraskende nok bare morsomt, kanskje fordi det betydde at om jeg uten sminke og i mannlige klær kunne forvirre noen, så måtte det være enkelt å passere når jeg faktisk gjorde en innsats 🙂