Når helsevesenet svikter

I dag blir det et gjesteinnlegg om Rikshospitalet skrevet av “Anonym”.

Rikshospitalet har fått masse negativ omtalelse om seg. Men det har de seg selv å takke. De har en så kalt “One size fit all” system. Det vil si at en må følge riksens fordommer om kjønnsroller osv for å få behandling, eller så får en glemme det.

Negative ting om riksen.

* Riksen gir avslag til 80%

* De som ikke får F.64.0 får ikke noe form for behandling

* Det er enten å ta alt riksen tilbyr, ellers får du ingenting

* F.64.0 blir sett på som en mental lidelse av riksen

* En risikere å måtte kvitte seg med deprasjonen før riksen vil undersøke deg videre

* En er nødt til å ha utdanning og være i jobb. Uføretrygde får ikke behandling, heller ikke deprimerte.

* Det er krav på å steriliseres for å endre jurdisk kjønn.

(Bloggerens anm: Iblandt så gjør Frode Øverli sine skriblerier seg for gjeldende til at jeg ikke kan dy meg.)

Det er ubegripelig at vi ikke har kommet lengre i 2015. Dette er snakk om mennesker. Det kunne vært deg eller dine kjære. Disse menneskene i denne minoriteten må ofte gjennom diskriminering, smerter over kroppen sin, deprasjoner og angst over å bli avist av både nære og samfunnet. Å bli født slik er ikke noe de har valgt. Men alikevel blir mange av dem avist og ikke trodd. At rikshospitalet oppfører seg sånn som de gjør viser at det er noe som svikter. Mennesker som har behov for kjønnskorrigerende behandling fortjener like god helse som alle andre. Men det forstår tydeligvis ikke helsevesenet.

Det Norge holder på med er skremmendes. Riksen krever at de som søker behandling skal gjøre alt som riksen krever for å endre jurdisk kjønn. Men hva er hensikten? Staten betaler all behandlingen. Staten kunne ha spart flere tusen kroner pluss mange andre ressurser hvis en med diagnosen F.64.0 ikke har lyst på operasjon. Å kreve at folk skal legge seg under kniven er både overgrep og sløsing med ressurser. Og ikke minst så ville sykehuset spart masse tid hvis ikke riksen hadde disse umennesklige kravene. En operasjon kan vare i flere timer.

Alle mennesker er forskjellige og har ulike behov. Noen i denne gruppen trenger bare hormoner, mens andre har behov for operasjon i tilegg. Men riksen har fordommer og “One size fit all” system. De mest kjente kravene dems er:

* Du skal føle deg fanget i feil kropp i tidlig barndom.

* Du skal være typisk jentete eller guttete – følge typiske kjønnsroller.

* Du må hate kjønnsorganene dine så mye at du vil opereres.

Å gi alle pasienter lik behandling er noe som skurrer. Hvis vedkommede trenger behandling for noe annet, tilpasses det til hver enkelt. Men med transkjønnede funker det ikke slik. Rikshospitalet tilbyr bare en type, noe som ikke er godt nok. Noen frykter riksen fordi at de har behandlingstilbud som ikke passer dem og andre unngår riksen på grunn av lange køer. Enkelte får behandling andre plasser som f.eks via internett eller i utlandet. Andre får ikke, noe som kan ende med selvmord.

Kilde: Tv2, International Amnesty, Skeiv ungdom.

Anonym

9 kommentarer
    1. Senere tid har jeg hørt bare gode historier om Riksen. Dattera har måttet utsette hormonstart pga depresjon, MEN det er fullt forståelig. Hormonene kan lage et helvete da, og jeg forstår godt en endokrinolog som da sier pasienten må prøve Fontex el.l. Det er uforsvarlig å starte med hormoner da.
      I tillegg er det ikke Riksen som bestemmer at pasientene må kastreres for å få endret kjønn. Det er det lovene som bestemmer dessverre. Det ser imidlertid ut for at dette er noe som skal bli endret snart.
      At en uføretrygdet ikke får behandling kan ikke være riktig? Det finnes en haug med diagnoser/tilstander som kan føre til uføretrygd, ikke bare problemer med psyken. Hva med en ødelagt rygg f.eks………?
      Dattera er heller ikke typisk jentete, men har uten problemer fått F64.0.
      Som sagt; mye positivt med RH senere tid. Pubertetsblokkere har også nå blitt veldig vanlig. Et stort fremskritt 👍

    2. Mor til jente: Faktaopplysning:
      Det foreligger ingen lov om at transpersoner skal kastreres for å kunne juridisk anerkjennes. Det er kun en praksis og det er hva som har stukket såpass kjepper i hjulene på prosessen.

      Dette kunne Riksen fått en stopp på for lenge siden. Men har vært tydelig motvillig til dette.

    3. Bra innlegg, riksen må helt klart forbedre seg.
      Samfunnet kunne spart mye penger, ved å tilby riktig behandling. Mange trans personer sliter med sekundære helseplager, og endel også, rus, angst etc. Ved riktig behandling vill det helt klart bedre situasjonen for mange. Og ikke minst selvmords tallene vill gå ned.
      Btw, second opinion er mulig i Sverige.

    4. Bra innlegg og eg er 110% enig med at Rikshospitalet må forbedre seg.
      Eg har alltid vært jente og følte at eg var annerledes allerede når eg var ca 10-11 år
      men når det kommer til familie osv så har de aldri vært på min side når det kommer til dette og støtter meg ikkje i situasjonen min og kaller da fortsatt bare en *fase*.
      Eg har slitt veldig med dette og husker tilbake i 2005 då eg endelig klarte på egenhånd og få til en time på Rikshospitalet (Da GID Klinikken) og eg venta på innkalling til timen, men den kom aldri.
      Da bodde eg hjemme og posten pleide å komme når eg var på skolen så etter et par dager etter den planlagte timen så ringer eg og får beskjed om at den var blitt avbestilt og fikk ikkje vite av hvem og det var liksom det for de og eg har fortsatt i alle år med å finne en psykolog innenfor feltet for å komme meg inn igjen på Rikshospitalet og ble glad da eg endelig fikk time den 9 mars, men det skulle vise seg og være bortkasta for eg kom der, leverte noen skjema som eg hadde skrevet hjemme, var på kontoret til Ira i kansje 2-5 minutter, men det ble ikkje sagt så mye fordi hun fikk en tlf og satt i tlf de minuttene vi var inne på kontoret der før eg ble sendt ut for å svare på flere skjemaer og thats it.
      Time nr 2 fikk eg ikkje før lenge etterpå den 9 mars og da til en psykolog som ikkje jobbet innenfor feltet og som nesten ikkje sa et ord til meg og virket som at hun ikkje kunne bli ferdig fort nok.
      Og eg får heller ikkje vite noe fra Rikshospitalet
      Eg ringer hver uke, ingen som ringer meg opp igjen, ingen brev, ingenting.
      Så eg er nødt til å finne ut av ting selv og når eg var på minjournal.no og fant 2 tullete epikriser som de tydligvis har skrevet uten så mye som å snakke med meg, men epikrisene nekter de for og ha skrevet og at de aldri legger ut epikriser på nettet.
      Psykologen min hadde fått kopi av brev som eg også skulle motatt, men eg har som sagt ikkje motatt noe som helst.
      Eg har slitt og slåss mot Rikshospitalet i snart 11 år siden eg var yngre og eg er fortsatt like grønn som eg var tidligere for hjelp det får eg ikkje i det hele tatt og Rikshospitalet gir totalt blanke f…. i meg.
      En god ting er hvertfall hormoner som eg begynte på *ulovlig* fordi eg var desperat, ikkje fikk hjelp.
      Idag har eg fått resept ifra en lege som eg har blitt tipset om (utenom Rikshospitalet) så tar til daglig hormoner som eg skal, men når da kommer til hele rikshospitalet så vet eg ikkje lenger for de gir som sagt blanke f…. i meg og hjelper ikkje meg litt en gang.
      Og selv om eg går på hormoner og at kansje kropp og utseende vil forandres litt etterhvert så er det jo det som er der nede som eg overhodet ikkje har noe forhold til what so ever og det er bare ekkelt det som er der nede og helt feil, men om eg ikkje får hjelp fra Rikshospitalet så vet eg ikkje ka eg kan gjøre for eg begynner å bli så sinnsykt sliten etter å ha slåss i nesten 11 år, eg griner meg selv i søvn og egentlig store deler av dagen, ikkje har eg familie som støtter meg i min situasjon og eg står alene på bar bakke og nå i det siste så har det fristet mer og mer og bare ende alt for eg er så sliten.
      Unnskyld at det ble så langt, men skulle srkive litt i forhold til innlegget du posta og da
      rant det egentlig bare på.
      Så her er hvertfall litt av min egen historie.

    5. Takk for god responds, alle sammen! 🙂
      Riksen må virkelig skjerpe seg. Det har blitt lagd mange tedensartikler av I. Amnesty, Skeiv Ungdom og Tv2, men alikevel tar ikke riksen tak.
      “Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv”, skrev Arnulf Øverland i diktet sitt.
      Noe som riksen kanske burde tenke over?

    6. Veldig bra innlegg. De har en lang vei å gå før det er et akseptabelt tilbud. Et lite tillegg: Det med at uføretrygdede ikke får behandling, stemmer imidlertid ikke. Jeg har to venner som begge er uføre (pga psyken), og de går gjennom behandling nå (dvs. de har fått diagnose.)

    7. Vegard: Det stemmer nok, men jeg kjenner flere som er uføre pga psyken som har blitt bedt om å bli bedre og heller prøve igjen senere. (Og gitt st situasjonen påfører sitt med stress så er det jo ikke rart at psyken ikke er på topp liksom). Så jeg er usikker på hva de reelle tallene er på psykiske syke og funksjonshemmede.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg