Da jeg må gjenta disse tingene om og om igjen i debatter fordi folk ikke har nok info, så har jeg laget dette innlegget for å ha alt på et sted. Forhåpentligvis kunne vi sluppet at debatter stopper opp fordi folk ikke henger med.
– Jeg var aldri en mann, jeg levde som en.
– Jeg ble ikke født gutt, jeg ble født barn.
– Jeg er ikke født i feil kropp, jeg er født i min kropp, uansett om jeg skifter ut noen av delene.
– Jeg ble ikke født feil kjønn, jeg ble tildelt feil kjønn.
– Jeg trenger ikke gjøre noe for å bli “fullstendig kvinne”, det er jeg uansett.
– Jeg har ingenting å bevise ovenfor samfunnet.
– Man er ikke jente bare fordi man lekte med Barbie som liten.
– Jeg gjør som jeg vil med MIN kropp, jeg trenger ikke samfunnets anerkjennelse.
– Trans betyr “på tvers av/over”.
– Jeg beveger meg over kjønn, enten juridisk, sosialt eller på annen måte.
– Jeg slutter ikke å være trans før jeg slutter å leve.
– Jeg ble født trans, jeg vil dø trans, og det er ikke kjipt.
– Å være trans er et unikt perspektiv på livet.
– Kjønn sitter i huet, ikke mellom bena, så selv om jeg skaffer meg vulva eller penis er jeg ikke mere kvinne eller mann av den grunn. Om du tror at infoen din fra barneskolen er mer rett enn dette, så søk etter forskning og info på feltet. Skolen er dummet ned og forenklet.
– Jeg er ikke trans fordi jeg er i en kjønnsbekreftende prosess.
– Jeg er trans fordi jeg ble tildelt et annet kjønn ved fødsel enn det jeg er.
-I et utopisk samfunn uten kjønning av folk ville jeg fremdeles hatt dysfori til min egen kropp.
-Uttrykket “ingen kjønner deg i skogen” er tull, jeg kjønner meg.
-Jeg kan ikke bare “akseptere min egen kropp”, da personlig dysfori ikke er styrt av samfunnets forventninger.
– Hvorvidt jeg ønsker inngrep er min sak, ikke din. At du er interessert i tissen min, er en smule ekkelt.
-En tredje kjønnskategori vil gjøre at folk fører seg mer inkludert og har alternativer utenfor det binære. Det er forøvrig nærmere enn fjerning av kjønnskategorier totalt.
– Tanken om fjerning av juridisk kjønn totalt er utopisk og mye i veien når man diskuterer muligheten for en tredje kjønnskategori.
– Kulturelt og historisk finnes det langt flere kjønn en to.
Det er ekstremt frustrerende når debatter aldri kan bevege seg videre fordi det alltid kommer en ny bastant person inn som ønsker å dele sine synspunkter uten å ha satt seg inn i tematikken.
Bra oppsummert, og veldig, veldig interessant!
Er enig i at kjønn sitter i hue, men det gjelder nok ikke alle. Jeg har aldri hatt noe forhold til kjønn, aldri sett noen definisjoner annet enn nettopp det fysiske, altså gutte/jentetoalett/garderober f.eks., og etter et awkward øyeblikk i første klasse lærte jeg at jeg ikke bør gå i bar overkropp selv om det er varmt.
Alle er mennesker liksom, bare med ulike deler som sorterer oss.
De eneste gangene i hverdagen jeg tenker over hva jeg er er nettopp når jeg skal gå på offentlige toaletter, eller når jeg må krysse av på skjemaer.
Så jeg sliter litt med å forstå dette, de eneste tingene jeg forbinder med kjønn er som sagt veldig fysiske ting, men skjønner ikke at man kan føle seg som et kjønn uten å ta med disse tingene. Igjen, de eneste gangene jeg tenker over at jeg er “jente” er når jeg velger hvilket toalett jeg skal gå på eller hvilke kroppsdeler jeg burde dekke til. Ellers tenker jeg aldri på kjønn. Så jeg er ikke trans, tror ikke jeg er cis, men finner ingen god oppsummering av hva det er egentlig så the jury’s out inntil jeg finner det ut.
Igjen, tror jeg forstår trans, men cis er fullstendig ubegripelig 😛
Julie: bra kommentar, takk for den. En kjønnsidentitet(eller mangel på sådan) sitter definitivt i hodet. Jeg er usikker på om det finnes andre alternativer enn cis og trans :-p Og jeg tenker at om du slipper å tenke over kjønn mer enn det minimale, så er man definitivt cis. Cisfolk trenger ikke bry seg med kjønn fordi de er normen og derfor er samfunnet tilrettelagt dem. Mulig jeg misforstår deg selvsagt. 🙂
Ja, akkurat! Jeg har tenkt jeg ikke er cis fordi jeg føler null connection med mine lady parts, men heller ikke trans fordi jeg ikke vil ha det andre alternativet heller. Men går bedre etter at jeg sluttet å få mensen, men den er det vel INGEN damer som vil ha. (Drømmer om et liv uten tits, though. Men er så hassle å bli kvitt dem, og de er små nok til å ikke være i veien heldigvis.)
Men igjen, dette er jo bare fysiske ting.
Det ideelle er jo å være kjønnsløs, men det føler jeg at jeg uansett er i hodet. (Og har blitt spurt om jeg er gutt eller jente nok ganger, så burde jo føle at jeg har oppnådd det på utsiden også.)
Egentlig mest meg som har angst for labels, og vil virkelig ikke gruppere meg sammen med de jeg regner som cis (girly-girly-girls) for å si det sånn… 😛
Julie: hmm, men trans er jo ikke et alternativ. 😀 Det er jo et hav av variasjoner som kun har til felles at man ikke identifisere som det kjønnet man ble angitt ved fødsel! Man må absolutt ikke tre inn i en annen kjønnsrolle eller endre kroppen sin til noe bestemt. En del av transbevegelsen er den ikke-binære delen, med de som ikke er menn eller kvinner, og fornøyd med det. 🙂
Mente ikke at trans var et alternativ, men at det å operere på seg et mannlig kjønnsorgan er “alternativet” til det kvinnelige utstyret. Men jeg vil ikke ha noen av delene! Så hvis man tar utgangspunkt i det så passer jo forsåvidt “ikke-binær”, siden da er det kun to alternativer. Men liker egentlig ikke det uttrykket, siden det jo er, som du sier, et hav med variasjoner.
Men tror det er et seksuelt element her, har en kompis som har det på samme måte som meg, og hun er også aromantisk/aseksuell. Så hva med cis, trans eller kjønnsløs? 😛
Julie: Nei, for om man er kjønnsløs så er man strengt tatt under trans paraplyen. Da man identifiserer som et annet kjønn(eller i dette tilfellet inget) enn det man ble angitt ved fødsel. Men uansett så er det viktigste hvordan en omtaler og tenker om seg selv, Uavhengig av hva diverse bloggere og andre tenker om saken :-p
Det er selvfølgelig helt sant. Men kjenner igjen “problematikken” fra aseksualitet/seksualitet-debatten. Mange aseksuelle som føler det er feil at de grupperes sammen med homofile/panseksuelle etc. når det de har ikke er en seksualitet i det hele tatt, men fraværet av en.
Men jeg tror vi har kommet til kjernen i transproblematikken: Jeg liker å tro jeg forstår det aller meste, men det er altså helt nytt for meg at kjønn kan være en følelse, tar man vekk utvendige trekk, organer og samfunnsroller er vi jo alle like imo. Noe jeg tror mange er enige med meg i, og derfor blir dette alltid en debatt fordi dette er en følelse ikke alle har. Det er mye som blir avvist som uvitenhet, samtidig som dette er en viten det kan være vanskelig å skaffe seg, og jeg tror ikke det løses ved å introdusere flere ord og forklaringer.
Julie: Nja, det er veldig mye mer enn en følelse.
Føler egentlig det blir som med “hvit og svarte ikke farger”, er fraværet av farge en farge? Uansett om aseksualitet er en seksualitet eller ei, så er det naturlig å snakke om det sammen med seksualitet. Det hører sammen.
Hvit og svart er ikke *
Seksualitet og kjønnsidentitet er to forskjellige ting. Jeg har ikke merket noe til noen kjønnsidentitet så langt uten at jeg blir aseksuell av den grunn. For meg spiller det ingen rolle om jeg har manne- eller kvinnedeler så lenge de delene jeg har fungerer.
Dag: Jeg tror nok ingen mente at de var det samme, men heller at det ble brukt for å ha noe å sammenligne med.
Noen som har det, skulle ønske jeg kunne vært like laidback :-p
Bare en sammenligning! Går på det at det ofte er vanskelig og mange utfordringer å ha en annen kjønnsidentitet/seksualitet enn “normalen”, og dermed er det litt awkward å bli gruppert sammen med dem siden jeg ikke har noen problemer eller utfordringer i det hele tatt. (Føles nesten som når hvite priveligerte begynner å sutre over “omvendt rasisme”. Det angår ikke deg, lizm.)
Men utifra hva du sier så tror jeg nok (desverre 😛 ) at jeg er cis, da jeg aldri har opplevd at kjønnet mitt har vært en issue i noen som helst setting, aldri blitt diskriminert eller opplevd seksuell trakassering eller ubehaglige tilnærmelser.
Julie: Vel, til syvende og sist, hva man er er opp til en selv. Det er ikke for meg å proklamere hva du er og ikke er, jeg kan bare si hva de forskjellige tingene er for noe.
Men aseksuelle har jo plenty med utfordringer de? De møter jo problemer fordi det er antatt at alle vil ha sex og antakelsen om at forhold ikke fungerer uten sex. 🙂
Ser den, det er bare det at jeg finner ingen god beskrivelse av hva det er, annet enn at det er en “følelse”. Jeg (og flere med meg) trenger en mer konkret beskrivelse, hvis vi skal kunne klare å godta det som et uttrykk. Jeg har en venninne jeg har tenkt på som cis siden hun knytter veldig mye av sin identitet til de kvinnelige kroppsdelene sine, og at jeg ikke er det siden jeg ikke føler noe for mine (annet enn irritasjon) men når det er snakk om en følelse på tross av det fysiske blir jeg forvirret.
Og det kan hende noen aseksuelle synes det er et problem, men det er veldig mange som er aromantiske i tillegg og dermed ikke vil ha noe forhold (eller nærkontakt av noe slag) i det hele tatt og heller aldri havner i en setting hvor sex er et tema 😉
Julie: Vel, det er jo mer enn en følelse, det er en opplevelse av kjønn, en følelse av tilhørighet(i et binært samfunn) og et massivt forskningsfelt. Ordet følelse brukes om trans/kjønnsinkongruens fordi når noe er mentalt omtaler vi det gjerne som følelser. Men det er dokumenterbart forskjeller på transhjerner og cishjerner når de har samme kroppslige utgangspunkt(ikke alltid selvfølgelig). Det er utrolig mange faktorer som spiller inn. For noen er det kroppslig ubehag i varierende grad, for andre er det sosialt ubehag ved å bli lest som et annet kjønn enn realiteten.
Det er sant, men selv av de som er ace og arom forventes det at de enten er seksuelt aktive eller vil ha barn på bibelsk vis. :-p Noen opplever disse samfunnsforventningene sterkere enn andre. (Nå skal det sies at dette er hva jeg blir fortalt av andre som er ACE, da jeg ikke er ACE selv er det sketchy for meg å uttale meg om andres situasjoner).
Ja, sånn ja. Regner aldri med samfunnsforventninger for det er så mange samfunn og så mange forventninger at det knapt finnes noen som virkelig kan leve opp til dem. Så hvis man tar det til seg er det en selv som har problemer, ikke samfunnet. Det hender jo jeg blir spurt om når jeg skal finne meg en mann eller få unger, men da svarer jeg bare at det skal jeg ikke. End of conversation. Null stress. Jeg har aldri sagt at jeg er aseksuell, mest fordi jeg ikke tror det nødvendigvis forklarer noe mer.
Det er nemlig så mange ord nå som liksom skal oppsummere en som person, og jeg tror det er et problem at mange bare plukker seg noen begreper fremfor å bare forklare hvordan de er. Alle er forskjellige, ingen kan oppsummeres med noen generelle begreper.
Pluss, at det hjelper bare hvis de du snakker til kjenner til begrepene, og de som gjør det forstår deg nok uansett.
Julie: Hehe, nå er du inne på debatten for viderekommende. Den debatten finner gjerne sted i en utopi hvor mennesker ikke er kategoriske dyr som trenger sosiale konstruksjoner, og dermed ville det ikke være nødvendig med båser :-p
Nja, flere kjenner begrepene til transfolk og har langt ifra aksept, om noe så bruker de begrepene imot transfolk. F.eks i splittelsen mellom trans og født i feil kropp som har oppstått. Eller de som er cis men finner det fornærmende å kalles cis, fordi de ikke liker trans heller :-p
Julie: og husk på at selv om du opplever det som null stress at du ikke skal ha mann og barn, så betyr ikke det at andre ikke har samme opplevelsen :-p
Det er klart, men jeg mener at alle har et ansvar for å ta plass, og ikke vente på at andre skal lage den plassen for deg. (Vil du ha noe så spør, ikke vent på at andre skal tilby det etc…)
Og målet for alle må jo være å være komfortabel med den man er, og er man det så tåler man også å bli konfrontert? Vi kan jo ikke vente på at samfunnet skal backe oss opp, og har du gjort det du mener er den best mulige beslutningen for deg så kan jo ingen få deg til å tvile.
Og jeg elsker kategorisering (er bibliotekar, tross alt), men akkurat folk klarer jeg ikke kategorisere. Ikke mulig å plassere dem noe sted 😛
..og takk for meg 😉
Julie: XD Vel, ikke alle tåler å bli konfrontert og ønsker å eksistere til tross. Det er nettopp på grunn av slike vi har ekstra beskyttelse av utsatte grupper i lovverket. Alle kan fint tvile på seg selv om de gjentatte ganger får beskjed om at de er feil. Dessverre.
Julie,
Kan det være at “gender queer” eller “Queer” kan passe som en beskrivelse for slik du føler i forhold til dette (dvs IKKE i den gamle betydningen av queer som var homofil, ordet har de senere årene blitt redefinert/”overtatt” av en ny gruppe, om man kan si det slik)? Dvs. hvis du skulle ønske å ha et ord som passer… 🙂 Du kan lese en artikkel om dette her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Genderqueer – omfatter mange ulike…
Vet ikke hva som er det tilsvarende norske ordet, hvis det finnes…
Jeg tenkte bare på dette da jeg leste det du skrev, kanskje det kan være et greit begrep? Personlig vet jeg bare det jeg har lest de siste par årene, forsøker bare så godt jeg kan å lære, så jeg kan møte folk med litt forståelse… 🙂