På fredag var jeg på stand-up! Bursdagsgave fra nerden var at vi to skulle kose oss med Louis CK i Oslo Spektrum.
For at ingenting skulle ødelegge denne kvelden sørget jeg for å levere barna til eksen. Det har jo vært vanskelig å planlegge overleveringsdagene siden det gjerne oppstår situasjoner. Og denne gangen hadde jo nerden betalt penger så henne og jeg kunne dra ut og kose oss, så det var litt greit å ha kontroll over leveringen. Ett annet faktum var jo at eksen også skulle være på samme showet….
Jaja, anywho, nerden og jeg dro ut(på nye eventyr)! Jeg lot bilen stå i nærheten av leiligheten hennes og så t-banet vi ned til sentrum, var tidlig ute og rakk en øl før showet.
Selve showet var helt sinnsykt rått, jeg lo og lo og lo. Humoren var sånn altfor drøy, så akkurat passe med andre ord :-p
Så busset vi til Lørenskog, og hentet bilen på lørdagen. Hvorpå jeg dro og besøkte mamma på sykehuset. Hun er sånn passe i form, men har ikke immunforsvar nå så en skeiv nys og ting kan gå i ball… Hun håper også på å komme hjem på permisjon snart, det skjønner jeg sabla godt! Må være enormt døvt å henge rundt på ett sykehus over lengre tid.
Hentet barna igår, rettere sagt, møtte eksen i Oslo og tok med barna til mammas leilighet i Lørenskog. Hadde tre handleposer fra butikken og Aurora på armen idet vi bortimot veltet oss inn her. Heiv varene i kjøleskapet, fyrte opp tv’en og satt en kasserolle med vann på kok. Vi skulle nemlig ha pølser i lompe til middag! Den minst avanserte middagen jeg har laget til barna på lenge, men det ble en suksess…. Nesten så jeg burde være skuffet, hehe.
Idag har vi tatt det rolig, begge ungene sov til rundt 7, så var det opp, mekke frokost og så tok vi en tur ut, mest fordi jeg trengte ny lader til iphonen(igjen) og fordi vi trengte bleier og våtservietter. Nå leker ungene med og i hundeburet(det er hus for barn og ikke bur ifølge visse andre), og har god stemning. En nabo skulle ta med seg sønnen sin og komme innom visstnok også idag så vi får se hvordan det går.
Imorgen skal jeg levere ungene hjemme hos eksen, det er motsatt av vår egentlige praksis men ville sørge for at jeg ikke kom for sent til avtalen min med nerden imorgen. Ellers er vel det mest greit, sola skinner og humøret er dertil:-) Noen ganger er det veldig kurant å være til!
Jeg fyller 25 år imorgen 18.Mars, og i den anledning inviterte jeg noen få venner på besøk. Litt kort varsel så ikke alle kunne komme men det ble veldig hyggelig uansett. Vi drakk litt og hadde rolig musikk gående i bakgrunnen. Samt at jeg fikk gaver! Neglelakk, trøfler, sjokkis, potetgull, flaxlodd ++:-) Så det var en laidback, hyggelig kveld, just the way I like it!^^
Tidligere på dagen hadde jeg vært og spist lunsj med pappa, kjæresten hans og min onkel. Vi var på TGI Fridays på Aker Brygge, den var stappfull av folk. Men vi spiste og koste oss masse, samt at jeg fikk med gaver til barna og meg selv. Blandt annet en veske, som var kjempefin:-)
Imorgen er selve dagen. Da skal jeg besøke mamma en tur og dra til nerden. Men det mest interessante blir å se hvor mange som skriver “gratulerer med dagen” på den gamle profilen, og da mest sannsynlig ikke har fått med seg at jeg kom ut av skapet. Så da får jeg kanskje en mulighet til å informere flere:-) om ikke annet:-)
Idag skal jeg skrive litt om tiden jeg studerte og hva som skjedde da.
Rett etter videregående skulle jeg studere. På den tiden drev jeg en del med pc og tenkte at en utdanning i den retningen ville gjøre meg godt. Så jeg kom inn på NITH. Jeg flyttet også hjemmefra, til Kansleren studenthus, Tøyen. 13 kvm med trangt, billig privatliv, egen dass og felles kjøkken. Kort gåvei til skolen og butikk rett utenfor døra.
I alle år har jeg sagt til andre at studiene ble så kjedelige og at det var grunnen til jeg droppet ut etter 3-4 måneder. Det var ikke helt sant…
Det stemmer at studiene var kjedelige, men problemet lå i hovedsak ett annet sted.
Dere skjønner, dette var første gang jeg bodde for meg selv. For å si det på en annen måte, dette var første gang jeg hadde egen postadresse hvor ingen ville oppdage om det kom pakke i posten til.
Så jeg bestilte klær… Jenteklær… Betalte med en gang for at jeg ikke skulle ha mulighet til å angre senere. Så kom skammen… Og som jeg skammet meg…
Det tok 5-6 dager før pakken kom, og ventetiden var horribel. Jeg klarte ikke fokusere på skolen. Jeg hadde en laptop som skulle brukes til skolearbeid, men istedet ble tiden tilbrakt på 123spill.no og lignende… Uansett hva foreleseren snakket om gikk det ikke inn, mine tanker var alle andre steder… Jeg gruet meg til pakken kom. På alle nivåer psykisk mulig bekymret jeg meg for den fordømte pakken. Fra tanker som “Hva vil hun bak postskranken tenke når en gutt kom og hentet en pakke fra ett nettsted beregnet på kvinneklær?”(husker ikke nettstedet i farten) til “Hva om jeg faktisk liker å bruke klærne?” På mange måter føltes det som om jeg hadde bestilt en pakke kokain og at onkel blå skulle hoppe på meg det sekundet jeg hentet ut pakken.
Lenge hadde jeg gått og undret om hvordan ting ville vært om jeg var jente og ikke gutt, og jeg hadde jo allerede prøvd å komme meg ut av skapet tidligere, uten hell. Men aldri så langt til å faktisk prøve jenteklær.
Så kom endelig pakken. Lappen kom i posten, og jeg droppet skolen, som så mange andre dager, og dro rett opp til postkontoret på Tøyen for å hente den. Jeg skalv idet det ble min tur, med en hånd som dirret hardere enn jordskjelv gav jeg lappen til damen bak disken. Hun så kjapt på den, jeg kunne kjenne svetten melde seg bak på ryggen, hvert sekund føltes som en time, men damen gikk bare og hentet en forholdsvis anonym boks litt baki lokalet. “Du må signere her!” Sa hun idet hun returnerte og gav meg lappen tilbake. Fortsatt skjelvende plukket jeg opp pennen og signerte på lappen, før hun fikk den nok en gang. Jeg gav henne ett kjapt smil og gikk langsomt ut av kontoret. Så fort jeg var ute døra løp jeg. I total panikk spurtet jeg, noe som er sjeldent for meg, rett tilbake til studenthuset. Tok heisen opp til 4. etasje og kom meg inn på rommet i hyperfart.
Vel inne slang jeg pakken på sengen. Satt meg ned, og pustet ut. Jeg var utslitt, hjernen var fullstendig pumpa og overopphetet. Etter en stund tok jeg pakken på fanget og åpnet den. Inni lå det en kjole, undertøy og strømper. Jeg så litt på det, kjolen hadde blomster og resten var litt kjedelige egentlig. I retrospekt så var klærne heslige, og valgte av type klær latterlig. Jeg pakket de ned igjen, gjemte boksen under senga, og satt meg foran skjermen.
Dagene gikk og fokuset var fremdeles ikke tilstede, om noe var jeg mer borte enn tidligere. Masken var på foran venner og skolekamerater mens inni var jeg en storm. Jeg ble dratt i alle retninger. I den ene retningen ville jeg hive klærne før noen fant ut at jeg hadde hatt de og hva for en syk person jeg var. I den andre retningen ville jeg prøve de, hvilken skade kunne det gjøre? Det kunne jo være riktig!
En dag fant jeg endelig pakken frem igjen, jeg tok frem klærne og la de utover senga. Jeg kledde av meg mine egne og la de ved siden av. De nye klærne luktet plastikk etter posene de hadde ligget i, i motsetning til mine gamle som luktet meg.
Sakte kledde jeg på meg, undertøy, strømper og til sist kjolen. Den hang rart fra kroppen min og når jeg så ned så var ting rart og uvandt. Føttene mine dekket i nylon så bare merkelig ut. Så der stod jeg, som en utilpass idiot mitt i rommet mitt, i kjole, blondeundertøy og nylonstrømper. Fy faen så dum jeg måtte ha sett ut.
Så jeg gikk på badet og så meg selv i speilet. Der stod det en passe slaskete kar i blomstrete kjole og så tilbake på meg. Han så gretten ut, som om noen hadde tvunget på han klærne han stod i og han var passe furt og ydmyket.
Jeg dro de kjapt av meg, la de tilbake i esken og gjemte den under senga igjen. En uke senere heiv jeg esken.
Fokuset kom aldri tilbake, så mange tanker gikk bort i skam, undring og ett ønske om noe som kunne fikse de forbannede følelsene.
Jeg hadde ingenting igjen, ingen styrke, skolen var kjedelig, hver dag var jeg redd for mine egne følelser og hva de kunne bety. Var jeg transe? Var jeg jente? Var jeg dette pornoverdenen beskrev som “shemale”? Hvem faen og ikke minst, hva faen, var jeg egentlig? Jeg manglet totalt fokus på meg selv og det jeg burde gjøre. Noen dager dro jeg meg til forelesning alt for sent, andre dager dukket jeg ikke opp overhodet. Jeg klarte bare ikke, så jeg satt hjemme, med en slags konstant selvpåført migrene som invalidiserte meg totalt.
Etter en stund droppet jeg fullstendig ut. Jeg orket bare ikke mer. Så jeg fortsatte i deltidsjobben min og flyttet hjem til mor og far igjen. Etter tilstrekkelig nok tid klarte jeg å presse trangen langt nok ned til at jeg kunne jobbe heltid. Og den okkuperingen gav meg pusterom så jeg slapp å tenke på trangen.
Jeg skulle ønske jeg kunne begynt å studere igjen. Spesielt nå siden jeg ikke har plager lenger, og er fri, fri til å være meg. Men om det noensinne vil skje? Only time will tell…
Vel, og jeg har grønne negler om dagen:-p totally unrelated!
I dag har er det 9 måneder siden jeg begynte på østrogen! Helt sykt å tenke på hvor fort det egentlig går! Forandringene har vært mange og noen svært synlige, samt at på den tiden har livskvaliteten min bli drastisk bedre! Selvsagt ikke utelukkende på grunn av medisiner, men det har vært en svært påvirkende faktor.
Så fort jeg kom igang ble jeg “bedre”, som om hodet kom i balanse. Etter en stund begynte jeg å merke effektene dette hadde, både positivt og negativt. Det er jo i bunn og grunn en andre pubertet jeg går gjennom, og de fleste vet jo hva som skjer da generelt. Svingete humør, kroppsendringer osv, og svingete humør har det til tider vært en del av. Det værste er heldigvis over tror jeg, og om jeg merker noe til det nå så er det gjerne igangsatt eksternt. Ensomhet f.eks er noe som gjør at jeg kan bli litt nedfor og gretten. Heldigvis så er jeg ikke mutters alene så mye lenger, og ikke som i romjula ihvertfall:-) Samt at det at jeg helt uten problemer kan komme meg og ut være “fri” gjør at jeg i det minste får opplevd menneske kontakt. Jeg har blitt tøffere, og mer selvsikker, eller kanskje bare tilbake til der jeg var før jeg virkelig ble tatt av min egen kjønnsforvirring, jeg er ikke helt sikker.
Jeg har prøvd å fokusere på de mentale endringene over de fysiske. Men de fysiske har også vært fremtredende. Mest av alt på overkroppen, nærmere bestem brystene. Jeg var ikke direkte flat før, sikkert grunnet overvekt og kanskje litt ekstra østro fra før, men nå begynner vi virkelig å snakke. Jeg tenker ikke legge ut bilde av de nei! :-p
Huden har også endret seg, blitt mindre grov, foruten hendene, som er stort sett de samme, men det kommer i hovedsak at jeg har brukt de mye til grovarbeid. Det er usikkert om stemmen har endret seg grunnet pillene, det sies at den kan det om man har en god biologisk predisposisjon, men hvem vet?:-p stemmen er ihvertfall mer enn lys nok og samtidig komfortabel og riktig. Jeg slipper å føle at jeg gjør den til, selv om diverse morninger er den for raspete for min smak. Det beste verktøyet for å finne riktig stemme har vært å synge, rett og slett. Det myker opp stemmebåndene og en tid så var det den eneste måten jeg kunne finne stemmen min igjen om jeg skulle ut.
Den generelle hårveksten har blitt mindre, noe som er sinnsykt deilig, hårene er ikke like grove og en del av de har blitt direkte lyse i fargen. Ansiktshår har det derimot ikke blitt mindre av, dessverre. Men der finnes jo elektrolyse.
Jeg har blitt større, og jeg mener ikke høydemessig, dette kan være ett resultat av at jeg begynte på hormoner og sluttet å røyke nesten samtidig. Men uansett så er jeg mer tilfreds med kroppen min nå enn jeg noensinne har vært!
Elektrolyse gjør vondt, men fytti så bra det føles etterpå, å kunne se seg i speilet uten å føle at man har en mørk skygge som tydeligvis aldri blir dekket bra nok uansett hva slags eller hvor mye sminke man bruker. Å se seg i speilet nå er en fryd, ikke at jeg føler jeg er verdens peneste, men at jeg slipper å gå rundt og føle at folk stirrer. Selv om de sikkert ikke gjør det!
Ellers har dagene gått bort til å reise til/fra sykehuset og besøke mor, løpe ærend og tilbringe tid med nerden. Samt at jeg har barna denne helgen.
Idag er det lørdag og det betyr godteri, for barna altså, så de har fått litt nå, før vi skal opp på sykehuset, og så får de litt mer etterpå, så lenge det ikke blir for sent og kræsjer med middag da riktignok. Mandag venter det nok ett meklingsmøte, så jeg skal ha barna til da. Har hatt ei barndomsvenninne på besøk noen timer idag og vi had kost oss med å skravle mens barna har lekt og tegnet, det var veldig kos. Samt at en av min mors naboer fikk se meg for første gang idag, som meg selv altså. Han har kjent meg som mann tidligere men har blitt informert om “endringen” av mamma. Plutselig stod han utenfor veranda døra, og trodde egentlig mamma var kommet hjem fra sykehuset siden det var folk her. Vi skravlet, og han kommenterte “kult” med en gestur som tilsa at han mente utseendet mitt, og det var litt artig. En kort, hyggelig kommentar^^
