I dag har er det 9 måneder siden jeg begynte på østrogen!
Helt sykt å tenke på hvor fort det egentlig går!
Forandringene har vært mange og noen svært synlige, samt at på den tiden har livskvaliteten min bli drastisk bedre! Selvsagt ikke utelukkende på grunn av medisiner, men det har vært en svært påvirkende faktor.
Så fort jeg kom igang ble jeg “bedre”, som om hodet kom i balanse. Etter en stund begynte jeg å merke effektene dette hadde, både positivt og negativt. Det er jo i bunn og grunn en andre pubertet jeg går gjennom, og de fleste vet jo hva som skjer da generelt. Svingete humør, kroppsendringer osv, og svingete humør har det til tider vært en del av. Det værste er heldigvis over tror jeg, og om jeg merker noe til det nå så er det gjerne igangsatt eksternt. Ensomhet f.eks er noe som gjør at jeg kan bli litt nedfor og gretten. Heldigvis så er jeg ikke mutters alene så mye lenger, og ikke som i romjula ihvertfall:-)
Samt at det at jeg helt uten problemer kan komme meg og ut være “fri” gjør at jeg i det minste får opplevd menneske kontakt.
Jeg har blitt tøffere, og mer selvsikker, eller kanskje bare tilbake til der jeg var før jeg virkelig ble tatt av min egen kjønnsforvirring, jeg er ikke helt sikker.
Jeg har prøvd å fokusere på de mentale endringene over de fysiske. Men de fysiske har også vært fremtredende. Mest av alt på overkroppen, nærmere bestem brystene.
Jeg var ikke direkte flat før, sikkert grunnet overvekt og kanskje litt ekstra østro fra før, men nå begynner vi virkelig å snakke. Jeg tenker ikke legge ut bilde av de nei! :-p
Huden har også endret seg, blitt mindre grov, foruten hendene, som er stort sett de samme, men det kommer i hovedsak at jeg har brukt de mye til grovarbeid.
Det er usikkert om stemmen har endret seg grunnet pillene, det sies at den kan det om man har en god biologisk predisposisjon, men hvem vet?:-p stemmen er ihvertfall mer enn lys nok og samtidig komfortabel og riktig. Jeg slipper å føle at jeg gjør den til, selv om diverse morninger er den for raspete for min smak.
Det beste verktøyet for å finne riktig stemme har vært å synge, rett og slett. Det myker opp stemmebåndene og en tid så var det den eneste måten jeg kunne finne stemmen min igjen om jeg skulle ut.
Den generelle hårveksten har blitt mindre, noe som er sinnsykt deilig, hårene er ikke like grove og en del av de har blitt direkte lyse i fargen.
Ansiktshår har det derimot ikke blitt mindre av, dessverre. Men der finnes jo elektrolyse.
Jeg har blitt større, og jeg mener ikke høydemessig, dette kan være ett resultat av at jeg begynte på hormoner og sluttet å røyke nesten samtidig. Men uansett så er jeg mer tilfreds med kroppen min nå enn jeg noensinne har vært!
Så… 9 måneder unnagjort, en hel livstid igjen!
du ser flott ut 🙂