Dine syn på det cis-kjønnede samfunnet? Dag 21 av Transutfordringen!

(cis-personer er mennesker som er fornøyd med det kjønnet de ble angitt ved fødsel)

Var enormt opptatt igår så glemte rett og slett å poste, beklager det!

Heh, vårt kjære cis-kjønnede samfunn, med sine normer og sin stereotyping.
Viktig å understreke at de aller fleste cis-personer er kjempeålreite folk, jeg kjenner flere som er cis, så dette kan jeg gå god for! :-p
Men det skal ikke benektes at det er roller, forventninger og mye annen moro, i samfunnet idag. Hvor ofte har jeg ikke fått høre at folk har vanskelig å se for seg meg som jente, fordi de ikke har sett på meg som spesielt feminin. Bare fordi man er jente, så betyr ikke det at man automatisk skal være feminin?
Er dette en vanlig greie å si til jenter? ” Nei, men du er jo ikke spesielt feminin da, der du sitter i bukse og skrur bil, du må være mann du!”

Folk liker ikke si det høyt, men er du gutt eller jente, så er det visse ting som forventes av deg, og ikke minst, så behandles du forskjellig.
Noe av det rareste jeg har vært med på, er forskjellen i måten folk er mot meg nå, i forhold til før. Både på godt og vondt.
Jeg mener at cis-samfunnet er for rigid, og satt i sine vante mønster. Det man ikke forstår, det frykter man, og det man frykter, det liker man ikke. Til tross for at menneskeheten er en enormt nysgjerrig art.
Alt som ikke passer innenfor normen, blir sett ned på, og det er for lite rom for personlig utfoldelse. Det trengs en ekspansjon av selvuttrykk.

Hva tenker du om lovene for mennesker som har trans* og/eller kjønnsidentitetstematikk der du bor? Dag 18 av Transutfordringen!

Lovene i Norge er bedre enn noen andre steder, men de er ikke bra. I skrivende stund tvinger vi fortsatt mennesker til å kastrere seg om de vil ha riktig kjønn i papirene, og det er en urettferdig gulrot å henge foran noen, uansett grunn. “Ja, du kan få riktige papirer så du unngår mer problemer, men da må du faktisk gi opp muligheten til å få barn. ” Uansett om man vil operere seg eller ei, så er det urettferdig at dette må gjøres før man får riktige papirer, da dette fort kan ta mange år før man får gjort, og i mellomtiden må leve med feil dokumentasjon.
Diskrimineringsvernet kunne også vært bedre.

Hva er din rocke-anthem og hvorfor? Dag 16 av Transutfordringen

Jeg har egentlig fler, er det lov? Vel, det var jeg som oversatte denne greia, så vi sier det er lov i den norske utgaven!

Jeg har “Bad To The Bone” av George Thorogood and the Destroyers.
Ikke fordi jeg føler meg spesielt slem, egentlig ganske motsatt. Men det er umulig å ikke føle seg kul når denne låten spilles, man er automatisk en tøffing!
Og en tøffing tåler mer, en tøffing er tøff, ferdig med det!

En annen jeg har er “Dreams” av Van Halen, mye mykere låt, men den ber deg holde på drømmene dine, uansett hva! Selv om du faller ned, må du spre vingene dine igjen og gå for det du drømmer om!

“We’re Not Gonna Take It” av Twisted Sister. Grunnen er i tittelen 🙂

Siste jeg tar med er “Little Fighter” av White Lion, denne betydde mye for meg da jeg var mindre, og det er en låt som ber deg reise deg gang på gang.

Har du noen triks for å passere eller annet man kan gjøre for å passere generelt? Dag 14 av Transutfordringen!

Først og fremst må jeg si at det viktigste er å være vel med seg selv, passere eller ei kommer i andre rekke. Man stråler på ett helt annet nivå om man er sikker på seg selv og uansett hva man ser ut som, så har de fleste en bedre innstilling mot deg!

Men om man synes passering er utrolig viktig, så:

Det første man legger merke til ved ett annet menneske er ansiktet, og så stemmen, avhengig av hva man ser/hører først. Så for Guds skyld, tren stemmen din, og tren den masse! Hormoner kommer ikke til å gjøre stort for deg om du går min vei, så her er det bare å legge sjela i det.
Mange fokuserer på helt unødvendige ting de anser som feminine, som å holde den ene fingeren ut når de drikker eller andre ting, og det blir for dumt, ingen bryr seg om sånt.
Til ansikt: de som er født med mannlig kropp, har gjerne noen trekk som skiller seg fra de født med kvinnelig kropp. Noen av disse er at øynene sitter dypere, en mer fremtredende panne, videre kjeve og mindre lepper. Pannen kan skjules med hår, en lett pannelugg sørger for å myke opp ansiktet og det hjelper veldig. Bobsveiser er også fine for å myke opp kjevepartiet en del.
Dyptsittende øyne kan ordnes ved å bruke lys øyeskygge.
Og om man absolutt vil få leppene til å virke større, så bruk lipliner, og eventuelt sånn lipgloss som sveller opp leppene dine litt.
En annen grei ting å nevne er å sørge for å gjøre huden pen, skrubb, fuktighetskrem og en god barbering er nøkkelord her. Kvinner har mykere, penere hud enn menn, og da må man jobbe rundt dette.

Kropp: Finn klær som passer din kroppsform, og ikke vær redd for om du ser mest mulig feminin ut. Dagens jenter kler seg ikke kun i kjoler. En fordel om du er født med mannlig kropp, er at du mest sannsynlig har lange ben, så vis dem!
Om du føler at du har en noe maskulin holdning, så kan du samle bena mer, trekke albuene inn mot kroppen, og skuldrene bakover.

Jeg har dessverre ingen gode tips for de med fremtredende adamsepler, men en trøst kan være at når stemmen blir lysere, så trekker adamseplet seg oppover og inn. Prøv f.eks. å synge “do,re,mi” osv opp og ned, så merker du fort hva jeg snakker om.

Toaletter? Dag 13 av Transutfordringen!

Vel, jeg føler ikke at dette er ett problem for meg lengre, da samfunnet tydeligvis oppfatter meg som meg(noe som er veldig hyggelig).
Jeg går på dametoalettet og det er egentlig det.
Jeg gikk mye på handicaptoaletter i mellomfasen, fordi jeg var redd for å bli hylt ut av dametoalettet, eller få bank på herretoalettet. Samt at herretoalettet begynte fort å føles “feil”.

Hva gjør du for å holde deg sunn og frisk psykisk og fysisk mens du går igjennom “prosessen”? Dag 12 av Transutfordringen!

Fysisk sett er jeg frisk, men kanskje ikke så sunn :-p kostholdet og vekta kunne definitiv vært bedre. Men jeg har sluttet å overspise, for det meste. Det er mange dager jeg mangler energi, men jeg klarer heldigvis å dra meg ut av det igjen.

Psykisk er vanskeligere, men jeg sørger for å ha venner å snakke med, som jeg kan prate med selv om jeg bare snakker sprøyt. Tegneserier er veldig viktig for meg, Marvel er best her, å lese om helter som gjør heltedåder, selvoppofrelse og uselviskhet hjelper mye.
Jeg har også musikk og filmer som jeg bruker for å dra meg opp om jeg er nede. Jeg gjør noe som alltid får meg i bedre humør. For eksempel å kjøre meg en tur, eller grille, eventuelt gjøre noe produktivt, som å sy. For å skape en følelse av å ha lykkes med noe. Samt andre ikke-levende ting som jeg forbinder med noe positivt, det være seg ett klesplagg jeg trives med, en bamse(ja bamse), eller noe annet. Alle disse er virkemidler jeg bruker for å sørge for at når jeg først går ned hardt, så har jeg tau å dra meg opp med igjen.