Det er vanskelig å skrive om gymmen på skolen. Jeg har blokkert ut det meste, men det er også vanskelig å skrive om fordi jeg sjeldent hadde gym. Jeg hadde nemlig glemt gymtøyet, ofte. Å skulle ha gym når kroppen din føles som en verden hvor alle naturkatastrofer tenkelig foregår på samme tid, er mildt sagt et helvete.
På barneskolen var det mobbing i dusjen, men på ungdomsskolen ble ting liksom værre. Det var ikke nødvendigvis mobbing, siden alle dusjet med undertøy, men allikevel var det tortur.
Ting begynte å skje med kroppene våres og alt var bare jævlig for meg. Jeg var trans, jeg visste at jeg var trans men ikke faen om det skulle komme ut. Ordet “trans” var ikke engang i hodet mitt, men konseptet lå der som et vagt bilde av hvordan kroppen min manglet samsvar med realiteten.
Kropp, seksualitet og dysfori.
Når konseptet “kjønnsdelte garderober” eksisterer, så var det å dusje med guttene mildt sagt fremmedgjørende. Å dusje med jentene ville ikke ha fungert, for alt vi så på den tiden var kropp. Uavhengig av hva jeg følte meg som så var det ingen der som kunne noe om transkjønnede, meg selv inkludert, så å si noe ville vel bare gjort ting værre. Ofte fikk jeg dusje i lærergarderoben. Jeg skyldte på kropp og mobbing på barneskolen.
Jeg hadde ikke et unaturlig forhold til deres kropper. Jeg hadde et unaturlig forhold til min kropp sammen med deres kropper. Den så ut som guttas, men den føltes ikke sånn. Den føltes ikke helt som jentenes heller, men hva faen visste vel jeg? Et barn på ungdomsskolen som nettopp har fått øynene opp for mennesker hen liker og i tillegg begynner å forstå og frykte hva hen selv er for noe?
Seksualitet møter misunnelse, og man aner ikke hvilken som overgår hvilken til enhver tid.
Er jeg keen på hu jenta eller vil jeg være hu?
Det hadde ikke vært noe problem å holde seksualiteten i sjakk, men kjønnsdysforien var ikke engang på det jævla sjakkbrettet.
Hvordan kunne det vært lettere? Ikke med at alle var nakne ihvertfall. Undertøy dekket ihvertfall over den kroppsdelen som understreket forskjellen tydeligst. En kroppsdel man har blitt opplært til å se på som alfa og omega for hvilket kjønn man er. Jeg skulle ønske vi heller var opplært til å se på den som jævlig irrelevant i den alderen.
Penis eller vulva spiller jævlig liten rolle, den eneste som skal plukke på den i den alderen er deg selv uansett(forhåpentligvis).
Jeg vet ikke hvilken løsning som ville best ivaretatt alles privatliv og utfordringer, men tittegallerier delt av underliv fremmedgjør mer enn det skaper trygghet. Hva med felles garderober med båser? Det ville ihvertfall vært bedre enn å være det spesielle barnet som “glemte” tøyet eller måtte dusje i lærergarderoben, vekk fra de andre elevene.
