Kvinnefronten – uten tvil transfobiske feminister.

(Bildet øverst er forøvrig en solidarisk handling gjort av en venn i går.)

Begynner med å gi dere definisjonen av cis og trans:

Cis = Definert et kjønn ved fødsel og er/identifiserer som det kjønnet.

Trans = Definert et kjønn ved fødsel og er/identifiserer som et annet kjønn.

I går var jeg tilhører under debatten om prostitusjon hvor Kvinnefronten hadde valgt å invitere transfoben Julie Bindel. På forhånd av dette hadde jeg skrevet et Blogginnlegg og en Kronikk sammen med andre mennesker som jeg respekterer ganske høyt. Jeg anbefaler å lese hver av disse for å få en innføring i hvordan Bindel er transfob, og det problematiske med at Kvinnefronten inviterer henne dit. (Ihvertfall før du eventuelt kommenterer da jeg er trøtt på å gjenta samme tingene fordi man ikke er oppdatert).

Flere fra Kvinnefronten hadde på forhånd vært inne på min Facebook(og bloggfacebooken) med dårlige påstander og mye falsk logikk. En slags “hvorfor kjefter du ikke på de andre barna også?” ved å trekke inn rasisme i skeive miljøer-debatten fra tidligere. Jeg gjorde faktisk det også, men uansett var det et billig forsøk på å skifte fokus vekk fra dem selv. Det funket ikke.

Jeg ble sittende på rad 2, sammen med Viljar som skrev kronikken sammen med meg, og noen andre som hadde transarmbånd for å vise solidaritet. For meg betydde dette utrolig masse å få denne støtten, for i det rommet følte jeg meg alene.

(Individet til venstre er Rachel Moran, og individet helt til høyre er Julie Bindel)

Panelet var fylt av kvinner som alle har (varierende) innsikt i temaer som prostitusjon, trafficking osv. Det ble sagt innledningsvis at det ikke ville bli rom for lange debattinnlegg eller monologer fra publikum, kun korte, konsise, relevante spørsmål. Den følte jeg var godt retta mot meg, for under neste debatt ble dette ikke nevnt og en i publikum snakket i nærmere 5 minutter. (Takk til venner som gjorde meg oppmerksom på dette.)

Av paneldeltakerne så kom Gupta best ut av den debatten. Debatten i seg selv var ok, om enn noe naiv. Jeg er utrolig usikker på hva talerne tenker om at all sexkjøp skal forsvinne. Hva tror de kommer til å skje med de av oss(mennesker) som ikke har annet valg enn å selge sex for å kunne overleve? Det er et stort problem at transpersoner(og andre) ikke får jobb, og spesielt om de ikke passerer som ciskjønnet. Ta fra dem den ene inntjeningsmuligheten de har og hva vil skje da? Enten død, tigging eller kriminalitet. Jeg skulle ønske jeg fikk høre mere om hvordan de tenker å løse dette problemet, eller kanskje det er chill at transfolka stryker med? Gudene skal vite at mange har holdningene som matcher.

Så var alle talerne ferdig og det ble åpnet for spørsmål. Jeg ville ikke gå først. Men ingen andre stilte spørsmål heller, så da ble det meg da.

Jeg spurte “When you say “women”, do you refer to trans women aswell or only to cis women?”

Rachel Moran svarte først, at hun ikke likte å bli definert som cis. Men at de inkluderte transkvinner også.

Så overtok Bindel og gikk på en lengre rant om hvordan hun mente “cis” var problematisk, så definerte hun cis feil, ved å si at “cis er når man er født inn i en kropp man er fornøyd med”, og at hun så på seg selv som en som avviser kjønn og at kjønn var skadelig for kvinner.

Bindels tirade av transfobi ble avsluttet med jubel og applaus fra publikum. Jeg har sjeldent følt meg mer utrygg. Begge hevdet å jobbe for transkvinner men det er ganske tydelig at det ikke skjer uten et hav av fordommer. De to andre på panelet sa ingenting.

Men hørte dere det hvite folk? Dere kan velge bort å være hvite nå, og fullstendig ignorere hvor godt du har det som hvit i Norge.

Hørte dere det streitinger? Dere kan velge å ikke bli stemplet som heterofil så dere slipper å ha merkelapp på samme måte som homoene.

Å avvise disse begrepene usynliggjør hvilke privilegier man faktisk innehar. Du kan ikke bare si at du ikke vil være cis eller trans, fordi du avviser konseptet kjønn, og så tro at du ikke skader transfolk sine opplevelser i samme slengen. Uansett hvor mye man synes kjønn er en sosial konstruksjon, så er det fremdeles en høyst reell konstruksjon som man ikke bare kan velge å ignorere. I tillegg, når man nekter å operere med cis, men allikevel bruker termen trans, så synliggjør man en holdning hvor “vi er de normale og de er transfolka”.

Jeg synliggjorde dette på Facebook i ettertid, rettere sagt så ble jeg tagget av en i KF som jeg antar ville bruke meg til å si hvor fint jeg synes det hadde vært, dessverre måtte jeg skuffe henne.

Flere valgte å informere meg at de ikke oppfattet henne som transfobisk. Og at man må jo selvfølgelig kunne få avvise å være cis.

Jeg er svett i ørene av å høre “vi er ikke transfobiske” eller “Bindel er jo ikke transfobisk”. Det er nå den nye “jeg er ikke rasist men..”

Så begynte det på min egen Facebook, en tirade av kommentarer av en feminist med ordet transe i seg, sånn for å provosere. Jeg måtte si pent i fra flere ganger at vi ikke snakket om transvestitter nå og at ordene som har blitt brukt var trans og transkjønnet og til slutt måtte jeg si stopp. Så valgte hun å faktisk informere meg om at jeg ikke måtte bite “hånden som mater meg”.

Feminister som eksluderer transpersoner er ikke hånden som mater meg, de er den som holder meg nede.

En som hevder å snakke for KF har invitert meg til dialog(dette skjedde på Twitter). Men hvordan skal jeg våge å gå i dialog når flere andre, som også representerer KF selv om de har hevdet å snakke privat(eller Kvinnefrontprofilen selv), har valgt å ettertrykkelig angripe meg og/eller trekke inn helt meningsløse ting i debatten. (Rasismen i skeive miljøer og at Bindel kun kommer for å snakke om prostitusjon for å nevne noe).

Hvordan skal jeg våge å gå i dialog med mennesker som inviterer en transfob og leverer offentlig helt hårreisende svar på hvor lite de bryr seg om at de hiver transfolk under bussen? Som hevder jeg skaper en splittelse når jeg synliggjør denne transfobien. Hvordan skal jeg våge å gå i dialog med folk som jubler og applauderer transfobi?

Jeg synes forøvrig at jeg ikke skal trenge å gå i dialog, her burde Kvinnefronten selv se hvor de gikk feil og legge seg flate. Noe de burde gjort med en gang. Istedetfor å krangle med de som påpeker de skadelige holdningene de promoterer. Jeg satt med angst under denne debatten. På scena satt det et menneske som helt åpenlyst gjentatte ganger har sagt utrolig nedsettende ting om mennesker som meg. Invitert av mennesker jeg trodde var allierte og venner. Det er ikke ok fra folk som hevder å kjempe for transfolk. Jeg er ikke den eneste som har påpekt dette for Kvinnefronten heller, det begynner å bli overdrevent mange, og Kvinnefronten valgte å holde Bindel på programmet og være fullstendig blottet for forståelse.

Vel, uansett hvor lite jeg har lyst så går jeg gjerne i dialog, men skadelige individer må holdes borte, og det er kommet tydelig frem hvem de er. Selv om jeg mener at to blogginnlegg, en kronikk og en masse kommentarer på Facebook burde ettertrykkelig drive inn poenget. For å ikke nevne at det må tas en oppvask internt i organisasjonen.

Dommen er uten tvil klar slik det står nå. Kvinnefronten, dere er transfobiske. Dere trenger ikke være enig i det, dere er det like fullt. Til alle feminister i Norge, vær bedre enn dette, for dette er ikke feminisme.

#notmyfeminism

19 kommentarer
    1. Jeg hang meg opp i “Der hvor kvinnekampen står sterkt, har alle andre kjønnsuttrykk mulighet for å utvikle seg” -Hva skal det bety? Det er jo ganske overtydelig at transpersoner per definisjon blir “andre”, og følgelig er det umulig for dem å tenke seg at transpersoner også kan være kvinner med ulike former for kvinnelig kjønnsuttrykk.
      De burde jo bare slutte å debattere og heller prøve å lese gjennom hva de skriver selv, og ta oppgjøret med seg selv uten å plage andre… Men bra du gidder å gå imot dem, Christine.

    2. Fy faen du er tøff! Hadde aldri ALDRI møtt opp der. Respekt. Veldig bra innlegg. Thumbs up og high five! <3

    3. ComingOutChristine bli gjerne med i Ekvalismegruppen på Facebook. Det er en gruppe for diskusjon av likestilling og et forsøk på å bygge en egalitær likestillingsbevegelse (med mer fokus på menns likestilling). Den er svært transvennlig. Det hadde vært fint å ha deg med i diskusjonene.

    4. Ekvalismus: Heia! Jeg er jo der og da :-p men takk for invite. Er bare en del debatter der inne jeg ikke orker da jeg føler jeg debatterer nok(er en maks for energien), så kan være derfor du kanskje ikke har sett meg. 🙂

    5. Dette er jo helt hårreisende ekkelt og grusomt. Det er lenge siden jeg har sittet med en så ekkelt følelse i kroppen, og jeg kan ikke forestille meg hvordan tøft(og modig) det er å stå opp mot disse når de systematisk trykker ned. Jeg vet ikke hva disse menneskene står opp for, for det er ihvertfall ikke feminisme. Feminisme er IKKE en hånd som mater, men en hånd som skal løfte alle mennesker opp og fram.
      Dette er ekle ekle mennesker, og jeg håper de får innsikt og kan forbedre seg. For dette går virkelig ikke ann. Jeg er grusomt forferdet.

    6. Var ikke på festivalen selv, men må ta ordene dine for hva dom ble sagt.
      Hvis det du skriver stemmer er det veldig trist. Å føle seg utsatt eller uønsket blant folk man regner som sine medmennesker var nok en kjempeutfordring, og jeg synes du var modig. Jeg prøver å se saken fra flere sider, og jeg kommer frem til at det er mye sinne og offerfølelse fra begge parter som kan gjennomsyre argumentene. Allikevel synes jeg du har mange (om ikke flere) gode argumenter , at interseksjonalitet ikke blir tatt opp i diskusjonen, som er veldig trist og skadelig for feminismen.
      Å frasi seg kjønn som betegnelse bærer preg av å være priviligert. Jeg ser hvor argumentasjonen kommer fra, men mener det er for tidlig å si at kjønnsidentifisering er unødvendig.
      Leste 2004 artikkelen, og prøvde å holde meg objektiv, men ser hostiliteten hun skaper mot trans personer.
      Ikke gi opp kampen, stå på ditt. Feminisme er ikke bare for hvite cis kvinner, men for alle, inkludert cis og trans, i alle klasser og etnisiteter.
      Vi kan frasi oss begrepet kjønn når det er likestilt mellom de forskjellige grupperingene, ikke bare når det passer seg for den ene privilegerte gruppen!

    7. anonym: takk for en lang og saklig kommentar som jeg bare må si meg helt enig i, og takk for fin tilbakemelding. Begrepet “white feminism” har dessverre blitt et eget konsept for noen for å synliggjøre at deres feminisme holder alt som ikke er hvite ciskvinner(og ofte streite) utenfor :/

    8. Heia heia! Du er tøff som orker å stå i debattene og formulere gode motsvar. Det er jammen ikke lett å beholde roen i slike situasjoner, men her er det helt klart at Kvinnefronten har gått på en smell. Det er synd, veldig synd. Man skulle tro feminister hadde mer forståelse for undertrykking og diskriminering enn andre, men det virker som om KF har sovet i timen.

    9. Du er så sykt tøff, heia deg! Følger bloggen din og blir til stadighet imponert over ryggraden din. Stå på!

    10. Må innrømme at begrepet cis er noe jeg aldri har hørt om før idag, og at det var selskapet som ledet meg inn på bloggen din. Jeg er mamma til tre små, og tenker mye på at jeg ønsker å være så tydelig overfor barna rundt temaer som omhandler kjønnsidentitet og seksualitet at de ikke opplever det som vanskelig (mer vanskelig enn det må være…) å snakke om det med meg dersom de skulle oppdage at de selv er usikre mht kjønnsidentitet, seksualitet eller begge deler. Blogger som din er med på å spre kunnskap, og det er så utrolig viktig! 🙂 Så tusen takk for det! 🙂 Ville også bare si at jeg er så imponert over hvor godt du argumenterer og hvor tøff jeg syns du er som tar kampen, spesielt når det neppe er behagelig å gjøre det! Du er med stor sannsynlighet et forbilde for andre transpersoner og det med god grunn! Hatten av for deg!

    11. Av og til kan det være vanskelig å se og forstå sitt eget privilegium, nettopp fordi å være privilegert vil si at det er en rekke ulemper og kjipe ting, samt kombinasjoner av dem, som man aldri opplever, og det er selvsagt enklere å se det som er der enn det som ikke er der. Som norsk, hvit, heterofil cis-kvinne er hverken det å være hvit, hetero eller cis noe som preger min opplevelse av egen identitet i særlig stor grad, særlig ikke i Norge. Jeg legger merke til mine ulemper som kvinne, men legger lite merke til mine privilegier som hvit. Det er lett å ta dem for gitt om man ikke blir gjort oppmerksom på det, og selv da kan det være vanskelig for enkelte, for det er faktisk litt ukomfortabelt å erkjenne at man får flere privilegier som andre ikke får, uten å ha gjort noe for å fortjene det. Det er ekkelt å kjenne på.
      Jeg brukte personlig litt tid på å forstå interseksjonalitet fordi det ikke var noe jeg hadde trengt å forholde meg til selv. I hverdagen legger jeg ikke merke kombinasjonen av å være hvit og heterofil, for eksempel. Men som psykisk syk og kvinne kan jeg legge merke til det. Det er en kombinasjon jeg opplever, som ikke bare er summen av det å være kvinne og det å være psykisk syk. Og selv om det har hjulpet meg lite i andre sammenhenger, har det iallfall hjulpet meg å forstå behovet for en interseksjonell feminisme som favner bredere enn kvinnekamp, og som inkluderer opplevelsene til ulike mennesker av alle slag.
      Jeg bruker meg selv som eksempel for å illustrere at det av og til kan være vanskelig å se og forstå sine egne privilegier, og at det er lett å trå feil som en følge av det, ikke av vond vilje, men rett og slett av ignoranse og mangel på relevante egne erfaringer som referanse. Jeg kjenner ikke til de transfobiske personene du møter og debatterer mot, så jeg uttaler meg ikke spesifikt om dem, men jeg vet at det å endre holdninger og meninger krever vilje til å lytte og forsøke å forstå de som er annerledes enn en selv, det krever solidaritet og empati, og også evne til å innrømme at man har tatt feil. Det kan være ukomfortabelt og vanskelig å snu. Men det er mulig å endre seg.
      Derfor er det så viktig og bra at folk som deg, Christine, ikke gir opp, men fortsetter å dele kunnskap og opplevelser på en så saklig og ordentlig måte. Det er modig gjort å stå på som du gjør, å ta til motmæle, å eksponere deg selv og å gå ut i rom som kjennes utrygge, men det er så utrolig viktig at noen gjør det. Det virker kanskje som om du ikke kommer så langt når du konfronterer enkelte med det privilegiet de har og får de svarene du får, men det er så utrolig bra at du gjør det likevel. Kanskje åpner du noens øyne. Kanskje hjelper du noen til å bli en mer solidarisk versjon av seg selv. Du hørte ikke de som ikke klappet.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg