Kjæresten min; en kødd.

I går kveld hadde vi lagt oss for dagen og jeg var helt ærlig utslitt.

Plutselig var Ina inntil meg og begynte å blåse meg i tinningen, altså helt inntil så det lagde litt smått med prompelyder samtidig.

“Hva driver du med?” Spurte jeg.

“Prøver å blåse luft inn i egoet ditt, men det er visst fullt…”

Herregud som jeg hater det kvinnfolket, og hu skal jeg leve resten av livet med liksom.

(Sånn til oppklaring, nei, jeg hater hun ikke. Jeg holdt på å le meg i hjel av det, og hu har vel et poeng.)

Samt det var vel fortjent, jeg hadde jo tross alt forsøkt å skremme henne med dukkehodet fra skolen. Ikke at det funka..

Siste innlegg