Kjæresten min; en kødd.

I går kveld hadde vi lagt oss for dagen og jeg var helt ærlig utslitt.

Plutselig var Ina inntil meg og begynte å blåse meg i tinningen, altså helt inntil så det lagde litt smått med prompelyder samtidig.

“Hva driver du med?” Spurte jeg.

“Prøver å blåse luft inn i egoet ditt, men det er visst fullt…”

Herregud som jeg hater det kvinnfolket, og hu skal jeg leve resten av livet med liksom.

(Sånn til oppklaring, nei, jeg hater hun ikke. Jeg holdt på å le meg i hjel av det, og hu har vel et poeng.)

Samt det var vel fortjent, jeg hadde jo tross alt forsøkt å skremme henne med dukkehodet fra skolen. Ikke at det funka..

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg