Min opprinnelige plan var å blogge hver dag fra leiren. Det var en optimistisk plan! Strengt tatt så var jeg konstant opptatt fra 07:00 – 01:00 hver dag, og hadde ingen mulighet til å sitte alene og blogge overhodet!
Men, det føles egentlig ganske godt å ha vært så utrolig opptatt, til tross for hvor enormt sliten jeg ble!

Så nå kommer ett lengre innlegg om hvordan leiren foregikk, og hva vi gjorde!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Torsdagen skrev jeg jo om, og det var en fantastisk start på leiren!

Mye av programmet på dagtid, var delt i to, slik at man kunne velge hvilke aktiviteter man skulle gå på utifra personlig interesse.
Etter frokost på fredagen, deltok jeg på en workshop om “stealth”.
Stealth er, for de som ikke vet det, en måte å leve på hvor man ikke deler med folk at man er trans* overhodet. I samfunnets øyne, er man “kun” ett helt “vanlig” menneske som går rundt i verden med akkurat de samme problemene som alle andre.
Nå er jeg forholdsvis åpen om min kjønnshistorikk, men jeg har også arenaer hvor jeg ikke sier at jeg er trans*, så her fikk jeg kanskje noen nye ideer og triks til hvordan være stealth der.

Etter dette deltok jeg på mesteparten av ett foredrag som het “Trygg i eget utrykk”, som var utrolig fint og rørende egentlig, men måtte dessverre kjøre og hente flere mennesker, så fikk ikke sett hele.

Etter lunsj tok jeg en liten pause fra det oppsatte programmet hvor jeg forberedte meg litt og bare tok ting med ro, før Luca (bestmedbart.wordpress.com) og undertegnede holdt spørretime hvor folk kunne spørre om det de ville egentlig. Noen lurte på angående bivirkninger av hormoner, mens andre lurte på hvor mye Luca tok i benken, viktige ting med andre ord!
Etter dette gikk vi over i “Blogging og sosiale medier”, også ved Luca og meg.
Luca snakket en del om nettvett, hvordan være trygg og en god del annet. Mens jeg gikk over blogging, outing, gjenkjennelse, hva man kan/ikke kan dele osv. Det var veldig bra, men totalt sett gjennom dette følte jeg at jeg var litt nervøs og fikk ikke nødvendigvis sagt alt jeg ville..

Etter dette tok vi middag og senere ble det vist film/holdt sosiale aktiviteter.
Jeg benyttet “fritiden” til å få spilt litt golf igjen, da dette skulle være på programmet. Sammen med en annen bidragsyter ordnet vi oss noen køller og gikk ned på driving rangen, ett par deltakere ble med, og vi gav de litt basis opplæring i samme slengen.
Dette var strengt tatt det mest komiske med leiren, for min egen del. Jeg slo rett og slett drit dårlig, og kunne ikke skjønne hvorfor, jeg gjorde jo alt riktig!
Etter en 10-15 baller gikk det opp for meg, noe var annerledes fra før! Men det var ikke selve golfsvingen min, men kroppen! Sist jeg spilte golf hadde jeg ikke ett like fremtredende brystparti!
Så det tok enda en del prøv/feil før jeg klarte å vende meg til denne forandringen, men så fort det var gjort, var alt som før!

På lørdag stod Hunderfossen på programmet, iallefall den første halvdelen av dagen! Vi dro ned dit og delte oss opp etter hva man ville, noen ville bade, noen ville kjøre alle greiene man hadde der, mens jeg, jeg ville kjøre gokart!
Som leirens offisielle råner var det viktig å representere, følte jeg.
Gokart var moro, men dessverre gikk det dødssakte og vi fikk bare tre runder, så det vakke noen LeMans akkurat…
Heldigvis fikk vi gjort ganske mye rart, og jeg tror/håper de aller fleste koste seg masse der!
Akkurat her vil jeg bare presisere at ikke alle hadde det som er ett normativt uttrykk/identitet, eller var vandt med å være ute som seg selv, så dette var uten tvil drit tøft gjort av mange! Men vi var jo en større gruppe, og i antall finnes det styrke!

Så var det tilbake til hotellet for litt lønsj! Kan også kommentere her at maten var helt perfekt på hotellet, to av dagene var det grilling og kokken kunne sakene sine! De ansatte ved hotellet var eksemplariske i sin disposisjon mot oss og vi er uten tvil fysne på å velge samme sted en gang til!

Etter lønsj holdt jeg en samtalegruppe med “Fritt tema”, slik armen kunne snakke om alt mellom himmel og jord, og det var nettopp det som skjedde, vi gikk igjennom spill, film, tumblr, kjønnsroller osvosv. Etter en kort pause beveget vi oss videre, da skulle jeg nemlig ha ett foredrag/samtalegruppe angående MtF(Male to Female), eller generelt det å passere for hva samfunnet anser som kvinne.
Jeg snakket i 1 1/2 time om dette temaet, på engelsk og hadde det kjempemoro! Deltakerne spurte masse spørsmål og jeg svarte så det sang.
Vi gikk igjennom alt fra sminke, klær, hormoner, tilgjengelige operasjoner, trygg i eget uttrykk, være fornøyd med den man er, dysfori, body/surgery shaming, stemmetrening og sist men ikke minst, tucking/taping. Jeg gikk igjennom de vanligste metodene og smådemonstrerte litt utenpå klærne, samt fikk tegne på tavla. Ingen ting løsner opp stemningen i ett rom som en enormt dårlig tegnet penis!

Jeg gikk litt over tiden min men etter vi avsluttet fikk jeg med meg mesteparten av “International Standards of Care”(Google it).
Før vi spiste nok en fantastisk middag og sosialiserte på kvelden, samt jeg fikk presset inn litt golf.^^

Søndagen kom, jeg ville egentlig ikke at den skulle det, fordi det var jo siste dagen, og jeg koste meg så utrolig masse!
Men etter frokost var det ihvertfall golf! Dette ble holdt av meg og en til fra organisasjonen og var moro!
Mens vi holdt på kom en journalist fra framtida innom og snakket litt med oss.
Det kan leses her: http://framtida.no/articles/fristad-for-trans-ungdom#.UfbrMcsaySP
Det er alltid moro når ferskinger prøver golf, og denne gangen var intet unntak, ballene fløy hit og dit, noen fikk det til fort, mens andre brukte lenger tid på å få ballen opp fra bakken. Vi prøvde å si at å slå langt ikke var målet, men det er alltid fokus for ferskinger. Så holdt vi noen konkurranser før vi gav oss og vandret til lønsj!

Til sist var det en workshop om Intersex, som jeg deltok på, men mitt bidrag var heller smalt da jeg var regelrett utslitt. Så mye moro, lite søvn og høyt aktivitetsnivå tar sin tørn på en, men det var definitivt verdt det, i aller høyeste grad.

Så var det avslutningstaler hvor vi takket for oss og gjorde klar for hjemreise. De aller fleste skulle med fellesbussen, mens jeg tok med meg noen utvalgsmedlemmer i bilen sammen med sakene til leiren, som skulle til kontoret i Oslo.

(Felles bilde, med de som var ok med å vise seg!)

(Helt tomt i salen 🙁 )

Det var utrolig trist å avslutte leiren, og jeg er utrolig rørt over hvor mange sterke mennesker og historier jeg så og hørte der! En så utrolig flott og modig gjeng med mennesker finner du ikke andre steder. Jeg håper så inderlig at alle sammen som deltok på leiren, har fått med seg noe de kan bruke i dagliglivet, enten det er informasjon, indre styrke, venner eller noe annet! Det jeg så på leiren viste uten tvil at den var like nødvendig som vi trodde! Dette er en utsatt gruppe, med en del utfordringer som ikke andre har, og de trenger slike tilbud på så mange nivåer! De trenger ett slikt sted hvor de kan føle seg helt trygge, at ingen dømmer hvem man er eller får dritt mot seg bare fordi man puster, hvor de får muligheten til å bygge seg opp og føle samhold med andre!

Jeg ble utrolig glad i alle jeg traff, og jeg håper alle sammen har det bra, og fortsetter med det! Jeg håper også så inderlig at vi får støtte til å gjøre dette til neste år også, for vi trenger det!
Må også nevne at jeg er fantastisk stolt og rørt over å ha deltatt i organiseringen og kunne vært med på ett så herlig opplegg! Det aller beste jeg vet om er å kunne gjøre noe for andre(og litt meg selv) som bidrar til å øke deres livskvalitet og gir de styrke, samhold og vennskap! Alle mennesker skal ha rett til å kunne være seg selv, uansett hvem og hva de er!

Til alle de som var med på leiren, dere er bare best!