Til min bror, hvor enn du er i jula.

Har du det bra? Er du med bra folk?

Jeg har ikke sett deg eller hørt stort fra deg siden jeg kom ut. Sjokket tok deg jo litt og du sa ganske ugreie ting. De tingene du sa var over streken, det er det ingen tvil om. De gjorde vondt, det gjør de enda. Jeg skjønner det kom brått på, men brutter, det er tre år siden og vel så det. Tre år liksom..

(Sjekk hvordan det har endret seg fra den tid, bildet til høyre er fra da jeg var med på Selskapet på NRK2. Håret er alltid like awesome!)

Jeg spør pappa hvordan det går med deg hver gang jeg ser han. Han sier du fortsatt lager musikk og at det går bedre og bedre. Det er jeg glad for, virkelig. Skal ærlig innrømme at jeg ikke har hørt stort på det de siste årene. For en tid tilbake fant jeg igjen den skiva du brente meg med musikken din. Jeg måtte vise den til kjæresten min.

Du burde møte henne. Hun heter Ina og hu er bra dame, jobber med barn og greier. Hu er utdanna barne- og ungdomsarbeider og vil spesialisere seg på barn med særskilte utfordringer. I tillegg er hu så utrolig flink med Aurora, som er blitt så stor nå forresten. Skravler som en foss og er så utrolig intelligent. Reflekterte samtaler, bra fantasi og bevisst på verden rundt seg. Alltid blid og sånn passe trassig. Hu kjenner jo ikke deg, fadderen sin, men det hadde hun nok likt å gjøre.

(Se på hu da! Hu er alt for bra for meg, men ikke si det til hu)

Så du meg?

Ting har vært opp og ned siden jeg kom ut bror, første året var nesten bare motgang. Jeg var så alene der ute i den gamle leiligheten i Bjørkelangen. Alene med barn og ingen jeg kjente i nærheten. Det var helt ærlig litt ugreit. Så flytta jeg inn til byen da, det husker du jo. Jeg fikk jo en heller ugrei melding av deg da, men brutter, det var jo plass til oss begge der. Men jeg så deg jo helt tilfeldig den ene gangen, husker du? På t-banen ved Nationaltheatret, jeg sto og ventet på banen som skulle øst, og så deg der på andre siden. Fortsatt samme tynne fyren som alltid, samme holdninga, samme chill’en. Banen min kommer og like fort som du dukket opp var du borte igjen. Jeg var ikke sikker på det tidspunktet om du hadde sett meg, men vi hadde visst begge fortalt det til pappa.

Ting tok seg opp etterhvert. Det siste halvannet året har vært utrolig bra. Jeg vet ikke om du har fått det med deg, men jeg vant Miss Gay Norway, første transkvinnen til å gjøre det. Ina, Aurora og jeg har blitt en familie, og jeg har ordna meg bra folk å henge med. Jeg var med på Oljebarna, Hvem Bryr Seg og Selskapet. Har du sett på? Hva synes du? Jeg har jobba så hardt de siste årene og jeg har ikke hvilt et sekund, men det begynner endelig å gi tilbake. Jeg har gått fra å overleve til å leve. Jeg har vært med på så utrolig mye gøy, og brutter, jeg har klart å fullføre frisørskolen. Serr, jeg begynner i læra snart liksom. Jeg havnet noen år etter på grunn av at jeg kom ut av skapet, men jeg er endelig tilbake på sporet.

(Episoden vår av Oljebarna, den ble kjempefin!)

Fra ræva bror, til bra søster.

Jeg vet jeg ikke var den beste storebroren, jeg sleit mye med meg selv og tok ikke like mye vare på deg som jeg burde. Å være i skapet gjør det med folk, det var derfor jeg måtte ut. Jeg beklager at du ikke var klar for det, men jeg hadde ikke noe valg. Håper du forstår det.

Jeg var ikke mye til bror, men jeg kunne vært en ganske awesome storesøster, hvis du hadde latt meg.

Bror, jeg er ikke sint, jeg er ikke bitter, men jeg er trist. Kanskje fordi det er jul og vi har fått det inne med teskje at julen skal tilbringes med familien. Jeg har kommet til å innse at familie er ikke bare blod, det er også de man velger å ha i livet sitt. Allikevel så er du broren min.

Så jeg håper du tilbringer jula med noen du er glad i, det er viktig! Vi er hos svigers i jula, men nyttår er vi hjemme og døra er åpen for deg. Bare send melding eller ring, nummeret er samme som alltid.

Om ikke annet, så God Jul og Godt Nyttår!

– Søstra di, Christine

Transvits på tirsdagen!

(For de som ikke helt tar denne, transkvinner er lei av å bli kalt stygge ting og vitset med. De vitsene høres gjerne ut som denne. Og for å dytte det litt inn med teskje, dette er ikke egentlig en vits)

Avslutning på skolen

Skolen er slutt. I dag hadde vi avslutning, igår avsluttende prøve i dame. Da hadde jeg Mathilde som modell og farvet, klipte, stylet og sminket henne og jeg ble utrolig fornøyd med resultatet. Det ble visstnok hun også 😀

(Se så fin hun er!)

Jeg er veldig spent på resultatene fra skolen og privatisteksamen. Jeg håper virkelig at det går bra. Eneste jeg vet er at jeg bestod skolen :-p

(Vurderte å legge ut bilde av klassen som vi tok i dag, men valgte å ikke gjøre det. Løw u all!)

Så nære at jeg kan smake…hår..?

I dag er siste dagen med eksamener. I går var det avsluttende prøve i herreklipp, i dag er det dame.(ja, uttrykkene gjør vondt i sjela, men slik er pensum). Dagens oppgave er strengt tatt over dobbelt så stor som gårsdagens. Så det får vel bare briste og bære, så sees vi på den andre siden..

Fredag er det forøvrig siste dag på skolen. Så er det juleferie! Wohooo!

(Hils på dukken min forøvrig, fra tverrfaglig privatisteksamen. Det var mandag og tirsdag.)

Fredag: siste vanlige skoledag og date på Peppes!

Ina tok meg med på date på fredag etter skolen!

Peppes Pizza på Sandvika Storsenter ble stedet for å ta en pils og spise litt pizza. Da Ina skulle gå og bestille sendte jeg med henne legitimasjonen min, siden jeg pleier å bli legget om jeg blir sittende ved bordet. Men det gikk visst greit da hun bak disken hadde visst lest bloggen min. Så shoutout til deg på Peppes!

Daten var forøvrig kjempekos, som alltid.

Etter vi hadde spist tråkket vi oss hjemover og brukte kvelden på å slappe av. Jeg er sliten om dagen og uken som kommer nå har vi tre eksamener. Fredag var siste ordinære skoledag, hvor trist er ikke det liksom…?

Ble henta av politiet på skolen! Men du gjetter aldri hvorfor.

Så i går var jeg på tur med politiet!

Jeg ble hentet på skolen(fikk bølla litt med noen medelever der ja gitt) av Gunnar fra politiet, og kjørt til et annet sted i Oslo(typ Skøyen-ish) hvor vi skulle være. Vi skulle nemlig filme til en infofilm som de skal bruke internt i politiet.

Grunnen til at jeg var der var fordi jeg skulle spille en transperson(ta-daaa!) som har kjørt litt idiot og blitt stoppet av politiet. Poenget er da at utseende og informasjon på førerkortet ikke stemmer overens. Så vi latet som at mitt juridiske navn var “Ole”(nei, det var ikke det jeg het før) og der skulle utfordringen ligge.

Dette er jo noe en del transpersoner frykter; de er ute som seg selv men bildet og/eller navn på førerkort viser en annen person. Politbetjenten ser det hen oppfatter som jente og blir derfor sjokkert når det et mannsnavn eller bilde av en fyr. Dette kan føre til videre ubehagelige spørsmål og man ender gjerne opp med å legge ut kjønnshistorikken sin. Heller det enn at folk tror man har stjeler førerkortet til en eller annen Lars som man traff på bar kvelden i forveien men som ikke var så god i sengs allikevel eller noe slikt.

Det var ikke store rollen, da den er del av et større prosjekt. Men jeg synes det er veldig bra at politiet har fokus på dette og jobber med å bygge kompetanse og forståelse for mennesker man fort kan ha litt holdninger mot. Det vil gagne menneskene de treffer i gatene og gjøre at utsatte grupper blir møtt med forståelse istedet.

Etterpå ble jeg svippet tilbake til skolen hvor dagen gikk sin vante gang. Kul dag!

Hva synes du? Er det bra at politiet bruker ressurser på slikt som dette? Tror du det trengs?

Sex og Samfunn workshop, tusen eksamener og julekalender?

Det er helt fullt opp på skolen om dagen, vi har nå hatt 2 privatisteksamener, en lørdag med brudeoppsett(avsluttende prøve), en herremappe(avsluttende prøve), en test i strukturomforming(tenk perm som gamle damer har) og nå på torsdag hadde vi avsluttende prøve i damemappe. Til uka er det teoretisk eksamen på skolen og så kommer de siste eksamener på rad og rekke uka etter. I tillegg har vi innleveringsoppgaver, kundedager og annen moro. Prioriteringene mine går stort sett med til skole og familie akkurat nå for det er hva som er viktigst for meg(sorry bloggen

Men, jeg har også vært to ganger på besøk hos Sex og Samfunn hvor jeg holdt workshop om passering! Det var kjempegøy og jeg traff nye små transkids som er up and coming! Det gjør godt i transmammahjertet å se når de yngre finner sammen, hjelper hverandre og får benyttet seg av tilbudene som finnes. Massiv shoutout til de som arrangerer dette, for det er så viktig å gjøre! (Altså, de vakke så små disse transkidsa altså, bare jeg som føler meg veldig gammal :-p ).

Jeg skulle gjerne sagt at jeg har helt pause fra alt som har med aktiviteter relatert til ComingOutChristine, men den gang ei xD Ser ut til at neste uke også skal by på noe spennende!

Selvfølgelig kommer jo julestria midt oppi alt dette, og der er jeg i gang også. Samt familieliv, og i dag får vi middagsbesøk!

Opptatt sa du? Hva gjør du nå frem mot jul a?

Femtiårslag i Flekkefjord!

I går kveld landet vi her i Flekkefjord. Vi skal nemlig feire at svigermor fyller 50…ehm..49!

Det var utrolig godt å komme ned hit og hodet bare gikk i zen-modus med en gang. Det har vært veldig mye stress de siste dagene, med eksamener, innleveringsoppgaver, utplassering og diverse andre aktiviteter(og Fallout 4!).

Nå skal det chilles!

Avslutningsvis gir jeg eder screenshot av denne tweeten.

Når vitenskapen blir transfobisk – del 2

Når vitenskapen blir transfobisk (2)

I den andre delen av sin blogg-post om transfobisk vitenskap, ser Jack Molay nærmere på hvordan en forsker som Ray Blanchard har seksualisert lesbiske trans kvinners identitet. Autogynefili-teorien er et trist eksempel på pseudo-vitenskap.

Av Jack Molay

I første del viste jeg at mange av vitenskapsmennene på 1800- og tidlig 1900-tall blandet sammen seksuell orientering med maskulinitet/femininitet og kjønnsidentitet. Homofile menn var feminine og transseksuelle kvinner som elsket menn ble oppfattet som ekstremt feminine menn. På en tilvarende måte ble lesbiske kvinner oppfattet som maskuline. Det er dette som kalles inversjons-teorien.

Ray Blanchard gjenopplivet denne modellen på slutten av 1980-tallet med sin idé om “homoseksuelle transseksuelle” (som egentlig er heteroseksuelle trans kvinner, ettersom de er tiltrukket av menn). Disse trans personene er bare ekstremt feminine homoseksuelle menn, hevdet Blanchard og hans tilhengere.

Men dette kunne ikke forklare at det fantes MtK trans personer som primært var tiltrukket av kvinner. Disse hadde tidligere vært klassifisert under overskriften “transvestittisk fetisjisme”. Men mange av de MtK trans personene som er orientert mot kvinner driver faktisk ikke med crossdressing, påpekte Blanchard. Det hadde han faktisk rett i.

(MtK står for “mann til kvinne” og viser til trans personer som er tillagt kjønnet mann ved fødselen men som opplever seg selv som kvinne.)

Han lanserte derfor et begrep som skulle fange alle MtK trans personer som ikke er tiltrukket av menn: “autogynefili”. “Autogynefili” kan ikke reduseres til en fetisj, sier Blanchard. Han antyder faktisk at dette er en medfødt lidelse, på samme måten som han mener homofili er medfødt.

Erotisk skivebom

De “autogynefiles” opplevelse av å være en kvinne er et resultat av en “erotisk skivebom” (erotic target location error), hevder Blanchard.

Det faktum at de har seksuelle fantasier om å være en kvinne blir dermed sett på som bevis for at dette er en mannlig seksualitet. De er heteroseksuelle menn som vil ha sex med “sin indre kvinne”, i stedet for med kvinner der ute i den virkelige verden.

Ideen om den narsissistiske trans kvinnen som er forelsket i seg selv er gammel, og er nok blitt forsterket av at MtK trans personer som elsker kvinner i større grad fortrenger sin identitet enn andre MtK trans personer. En av grunnen til dette er deres naturlige ønske om å finne kjærligheten sammen med en kvinne. Kvinner vil ikke ha feminine menn, sier stereotypene, og unge gutter blir opplært til å tro på slike myter.

Trans kvinner som elsker menn kan ofte bruke det homofile miljøet som et sted for å utforske sin identitet og seksualitet. Det er noe vanskeligere for de som er tiltrukket av kvinner.

Og ja da, de fleste “autogynefile” blir forelsket i kvinner (eller menn) “der ute”, og i den grad de ikke gjør det er det nok fordi de er så redd for å bli avslørt og såret at de isolerer seg. Blanchard ser imidlertid bort fra denne konteksten, da den er med på undergrave hele resonnementet hans.

Ettersom autogynefili er et uttrykk for en mannlig seksualitet finnes det ikke noe tilsvarende på FtM-siden, hevder Blanchard. Ingen trans personer med K i passet har slike fantasier, rett og slett fordi kvinner har en seksualitet som er helt forskjellig fra mennenes. Alle KtM trans menn må derfor være maskuline lesbiske kvinner.

Ingen bevis

Nei da, han har ikke bevis for noe av dette. Selv han innrømmer at skivebom-modellen kun er en hypotese. Men det forhindrer ikke at han og hans venner påstår at de har bevis for at teorien holder vann.

Faktum er at hans eget tallmateriale viser at det ikke er noe klart skille mellom trans kvinner som elsker menn og de som elsker kvinner. Mange “homoseksuelle transseksuelle” (dvs. streite trans kvinner) rapporterer også “autogynefile” fantasier. Mange av dem som elsker kvinner hevder at de ikke har slike fantasier.

Svarene avhenger nok svært mye av hvordan de som blir spurt tolker spørsmålene, tenker jeg. Den sosiale og kulturelle konteksten avgjør. Trans kvinner som elsker menn og trans kvinner som elsker kvinner oppsøker gjerne forskjellige miljøer, noe som gir forskjellige erfaringer og forskjellig språkbruk.

Blanchard påstår at avvikene i hans eget tallmateriale skyldes at de “autogynefile” trans kvinnene lyver. Av en eller annen grunn faller det ham ikke inn at de som elsker menn også kan lyve. Det ville nemlig ødelegge hele teorien.

Teorien er også blitt grundig falsifisert av andre forskere (se referanser under).

Faktum er at Blanchards teori er sirkulær: Den forutsetter allerede i utgangspunktet at biologisk kjønn avgjør identitet. Den forutsetter også at maskulinitet og femininitet (hva du nå måtte legge i disse begrepene) er en funksjon av seksuell orientering. De fleste som vet noe om LHBT-miljøet vet at dette ikke er riktig.

Fantasiene eksisterer

Blanchard & Co hevder gjerne at de trans-aktivistene som argumenterer mot dem narrer både seg selv og andre når de hevder at trans kvinner ikke har slike fantasier. Dette er gjerne en påstand som blir repetert av høyre-ekstremister og TERFer.

Faktum er imidlertid at ingen seriøse trans-aktivister benekter at slike fantasier finnes. Filosofen, forskeren og trans kvinnen Julia Serano kaller dem for eksempel female/male embodiment fantasies. Trans forskeren Jaimie Veale kaller dette crossgender arousal. Jeg har kalt det crossdreaming.

De fleste av de seriøse forskerne på feltet aksepterer at slike fantasier kan være et naturlig uttrykk for en fortrengt identitet. Slik jeg ser det like naturlig at en kjønnsidentitet uttrykker seg gjennom ønsket om å ha et seksualliv i harmoni med ens indre selv, som gjennom en fascinasjon for kjønnsstereotyper som Barbie-dukker eller motorsykler. Med andre ord: Fenomenet kan lett forklares uten å redusere trans kvinners identitet til en seksuell perversjon.

Og ja, det finnes sannsynligvis like mange KtM “crossdrømmere”, som MtK. Jeg kjenner mange av dem. Grunnleggeren av den amerikanske KtM-bevegelsen, Lou Sullivan, var en homoseksuell trans mann som snakket åpnet om slike fantasier. Eksistensen av slike trans menn er alene nok til å senke Blanchards teori.

Autogynefili er en pseudo-vitenskap

Så hvorfor har da teorien fortsatt makt? Svaret er enkelt: Den legger et lag med kvasi-vitenskapelig språkbruk over gamle fordommer, fordommer som har til hensikt å opprettholde gamle maktmønstre, der menn er menn og kvinner fortsatt er mykere, svakere, koseligere og mer ufarlige. Teorien gir sexistiske dogmer status som vitenskap.

Blanchard og hans supportere er drevet av forakten for feminine menn. Dette er da også grunnen til at de fortsatt argumenterer for “konversjons-terapi” for feminine gutter og MtK trans barn. De færreste leser jo dessuten Blanchards forskning og de ser derfor ikke de gapende hullene i argumentasjonen hans.

Teorien bidrar også til å opprettholde en streng binær forståelsen av kjønn. Menn og kvinner som er usikre på egen identitet, eller som har investert mye i det rådende systemet, kan derfor bruke teorien til å avvise dem som bryter med det.

Da er det ikke lenger så rart at militante, reaksjonære, religiøse fanatikere og transfobiske radikale feminister står på samme side. Hele deres verdensbilde krever at det klare skillet mellom menn og kvinner opprettholdes.

Derfor foretrekker de også denne teorien fremfor den dominerende forståelsen av trans i moderne vitenskap. De fleste som forsker på trans mener at den store variasjonen vi ser i seksualitet og kjønnsidentitet skyldes komplekse samspill mellom biologiske, psykologiske og kulturelle faktorer. Kjønnsdysfori er ikke noe man innbiller seg, sier disse forskerne, og den kan heller ikke reduseres til et spørsmål om sex alene. De fleste av kjønnsforskerne på samfunnsfagssiden avviser også den binære modellen.

Men dette blir for komplisert for fordomsfulle folk som leter etter en unnskyldning for å tvinge trans personer tilbake i skapet.

Dokumentasjon og videre lesning:

· The Autogynephilia Debate – Resources
http://www.crossdreamers.com/p/the-autogynephilia-debate-resources.html

· ?What Dr. Zhana Vrangalova Taught Me About Transphobia in Science?

http://www.crossdreamers.com/2015/10/what-dr-zhana-vrangalova-taught-me.html

· ?How radical feminists are using the autogynephilia theory to persecute trangender?
http://www.crossdreamers.com/2013/02/how-radical-feminists-are-using.html

· Kelley Winters: ?Autogynephilia: The Infallible Derogatory Hypothesis?
https://gidreform.wordpress.com/2008/11/10/autogynephilia-the-infallible-derogatory-hypothesis-part-1/

Når vitenskapen blir transfobisk – et gjesteinnlegg i to deler av Jack Molay

Når vitenskapen blir transfobisk (1)

Religiøse ekstremister og militante feminister viser gjerne til forskning når de skal invalidere trans kvinner. I denne gjestebloggposten viser Jack Molay hvordan den såkalte “autogynefili”-teorien er en videreføring av den gamle patriarkalske forståelsen av sex og kjønn og hvorfor den ikke holder faglig mål.

Av Jack Molay

Tenk om alle kvinner var perverse

Forestill deg at en norsk psykolog kom ut med følgende teori: “Alle kvinner som blir opphisset av tanken på å ha sex er mentalt syke og lider av en parafili — en seksuell perversjon”.

Jeg antar at de aller fleste vil avvise en slik teori som noe som hører til i det 19. århundre og ikke 2015. Få betviler vel i dag at det er sunt for kvinner å bli seksuelt opphisset, og de fleste gir dem også ganske stort spillerom når det gjelder kreative seksuelle fantasier.

Men slik er det ikke for transkjønnede kvinner. Riktignok blir ikke kjønnsdysfori lenger regnet som en mental lidelse (kjønnsdysfori viser til den smerten som følger av en uoverensstemmelse mellom opplevd og tillagt kjønn). Men noen forskere og helsepersonell finner andre måter å invalidere trans kvinner på.

Autogynefili-teorien

Det finnes faktisk en teori som sier at at MtK trans personer som blir opphisset av tanken på å ha sex som en kvinne med en kvinnes kropp lider av en perversjon kalt “autogynefili” (autogynephilia).

(MtK står for “mann til kvinne” og viser til trans personer som er tillagt kjønnet mann ved fødselen men som opplever seg selv som kvinne. Ikke alle MtK trans personer står frem som trans kvinner.)

Autogynefili-teorien har ikke fryktelig mange tilhengere i dagens helsevesen, men mange nok til å gjøre skade. Dessuten har den ekstreme, religiøse, høyresiden oppdaget teorien. De bruker den aktivt til å forfølge og invalidere trans kvinner. Det samme gjør de såkalte TERFene (trans-ekskluderende radikale feminister).

Nå kan man jo lure på hvordan en trans kvinne skal drømme om å ha sex, om det ikke er som en kvinne med en kvinnes kropp. Men forskeren som lanserte denne teorien, amerikaneren Ray Blanchard, tar ikke det poenget. Han tar for gitt at trans kvinner er menn.

Et ektefødt barn av patriarkatet

Teorien hans kan føres rett tilbake til ideer utviklet på 1800-tallet. Dette var på den tiden vitenskapen tok over mye av seksualmoralen. Patriarker som Richard von Krafft-Ebing laget komplekse kvasi-greske termer for seksuell adferd som ikke passet inn i tidens høyborgerlige idealer. Dette var tiden da aktive og sterke menn skulle forføre passive, svake, kvinner og undertrykke ville menn i fjerne strøk.

Det var også da myten om at kvinner har meget lav seksualdrift slo igjennom. To hundre år tidligere hadde “ekspertene” sagt det motsatte: Da ble kvinnene sett på som kåte og ville vesen som måtte holdes i sjakk av beherskede, rasjonelle menn.

Men kåte kvinner skremte viktoriatidens patriarker, som foretrakk hjemmeværende, innsnørte, hustruer. Gudene vet hva konene kunne komme til å gjøre med tjenerskapet hvis de hadde slike følelser. Da var det bedre å fortelle dem at de ikke hadde noen kjønnsdrift.

På 1800-tallet begynte legene og forskerne å hevde at ekte kvinner primært var drevet av lengselen etter å få barn. Kvinner som uttrykte en sterk seksuell lyst var enten mentalt syke, horer, lesbiske eller primitive mørkhudede.

“Homoseksuelle transseksuelle”

I en verden der menn var herskere, kvinner var svake og umyndiggjorte, og kvinners seksualitet var fornektet og fortrengt, ble det imidlertid veldig vanskelig å forstå trans personer, spesielt MtK-varianten. Hvorfor i himmelens navn skulle en mann født til makt og privilegier ønske å bli en kvinne?

Med noen hederlige unntak endte de fleste forskerne opp med to forklaringer, og begge løste “problemet” ved å redusere de transkjønnedes identitet til et spørsmål om mannlig seksualdrift på avveie.

Den ene var den såkalte inversjons-teorien. Alle homoseksuelle menn var født med en kvinnelig psyke, sa professorene. Det var derfor de var så feminine og det var derfor de var tiltrukket av menn. Det vi i dag kaller trans kvinner var i følge denne teorien ekstremt homoseksuelle menn.

Noen forskere, som den langt mer vidsynte forskeren Magnus Hirschfeld, påpekte at mange homoseksuell menn ikke er spesielt feminine, og at mange lesbiske kvinner ikke er maskuline. Den slags tanker var imidlertid med på å svekke den eksisterende binære forståelsen av kjønn og seksualitet. Denne var en sentral del av det maskineriet som opprettholdt menns dominans i samfunnet. Derfor ble slike motargumenter effektivt ignorert av dem som samlet på mentale lidelser.

På slutten av 1980-tallet adopterte Ray Blanchard denne inversjonsteorien. Han hører til en tradisjon innenfor psykologien som kalles “evolusjonær psykologi”, der samspillet mellom kjønnene ofte blir redusert til et spørsmål om reproduksjon (evolutionary fitness). All seksualitet som ikke kan bidra til en videreføring av genene er en mental lidelse, i følge Blanchard.

I hans modell finner vi en kategori med trans kvinner som han kaller “homoseksuelle transseksuelle”. Trans kvinner som er tiltrukket av menn er bare ekstremt feminine homoseksuelle menn, sier Blanchard. De skifter kjønn for å forføre streite menn. De blir ikke opphisset av tanken på å ha sex som kvinner, sier han. De blir bare opphisset av tanken på å ligge med attraktive menn.

Blanchards venn og allierte, sexologen J. Michael Bailey, understreker også sterkt at disse trans kvinnene fortsatt er menn. Det er deres mannlige seksualdrift om gjør at “de passer så godt som prostituerte”, sier han (!). Men de er i hvert fall feminine menn, om ikke annet.

Fetisjister og “autogynefile” menn

Legene og vitenskapsmennene på 1800- og tidlig 1900-tall hadde et annet “problem” – et problem også Blanchard arvet. Noen av de “mennene” som kom til dem med kjønnsidentitets-problemer var faktisk tiltrukket av kvinner – eller de rapporterte om seksuelle fantasier om både menn og kvinner. Noen av dem så dessuten ikke spesielt feminine ut (noe som kanskje ikke var så rart, gitt oppdragelse og testosteron).

Inversjons-teorien kunne ikke forklare dette. På 1800-tallet og tidlig 1900-tallet ble disse derfor satt i en annen bås. De ble klassifisert som “fetisjister”. De likte jo å gå i dameklær, disse “mennene”, og noen ble til å med seksuelt opphisset en femme. Dette ble derfor sett på som en kompleks form for kles-fetisj.

Igjen var det forskere som protesterte. Hirschfeld påpekte at det her ikke bare var snakk om en fascinasjon av klær, men svært ofte et ønske om å ha en kvinnes kropp og leve en kvinnes liv. De seksuelle fantasiene var bare en liten del av deres opplevelse av å være kvinne. Fetisj-forklaringen holdt derfor ikke mål.

Det hjalp ikke. Etter andre verdenskrig fikk Freudianerne mer og mer makt, og de elsket fetisj-teorien. De forklarte fenomenet med for sterke mødre eller for svake fedre, ødipus-komplekser og innpreginger. Og om ikke én forklaring passet, kunne de alltid komme på en annen.

De behandlet pasientene med tvangsinnleggelser, kalde avrivinger, elektrosjokk og medisiner som førte til kvalme og oppkast. Men denne formen for tortur virket like lite på trans kvinner som på homoseksuelle menn. Ingen ble “helbredet.”

På 1970 og 80-tallet var det flere og flere som påpekte at Freudianerne ikke hadde virkelig vitenskapelige bevis for noen av de forklaringene de kom med. Ray Blanchard kom derfor opp med sin ?autogynefili?-teori som en erstatning for den meget svekkede fetisj-teorien.

Den er temaet for del 2 av denne blogg-posten.

 

 

Dokumentasjon og videre lesning:

· The Autogynephilia Debate – Resources
http://www.crossdreamers.com/p/the-autogynephilia-debate-resources.html

· Julia Serano: ?The Real Autogynephilia-deniers?

http://juliaserano.blogspot.no/2015/07/the-real-autogynephilia-deniers.html

· Jack Molay: ?The Autogynephilia Theory, Again…?
http://www.crossdreamers.com/2014/07/the-autogynephilia-theory-again.html

· Se historieseksjonen under denne boklisten for referanser til sexologiens historie
http://www.crossdreamers.com/p/books-on-crossdreaming-sex-gender-and.html

·Imogen Binnie: ?The Man Who Would Be Queen: The Science of Gender-Bending and Transsexualism.? (Forfatteren av Nevada ? en fantastisk roman om trans og crossdrømming ? kommer her med en syrlig anmeldelse av Blanchard-supporter J. Michael Bayleys bok om autogynefili og ?homoseksuelle transseksuelle?)
https://www.goodreads.com/review/show/109916074?book_show_action=false&from_review_page=1