Pride er slutt, Miss Gay er over og nå er det tilbake til hverdagen. Ihvertfall nesten, jeg har jo straks ferie og en del møter til planlagt. Men det er rart, nesten litt kjipt(eller veldig kjipt). Det er dette som er “vanlig”, mens regnbuer, glitter og ellevill skeivhet er kun én uke i året. Er det sånn vi vil ha det? Hvor mye kulere er det ikke når gatene er fylt opp av kjærlighet og party?
Altså, jeg skjønner at vi ikke kan feste hver eneste uke men hva med kjærligheta? Hvor er den i samfunnet ellers? Hvor er kjærlighet mot de som ikke ser ut som alle andre? Mot de ikke passerende transfolka? Mot sadomasochistene og lærhomsene? Og alle oss andre skeive som kun ønsker å eksistere med vårt kjønn, vår legning eller vår dragning mot fancy bekledning?
Men allikevel, vi skal vel se oss heldig, bare se hvordan det gikk med paraden i Istanbul? Politivold av værste sort.. Men er det galt å ønske mer mangfold, inkludering og likestilling? Nei, det synes jeg ikke!
Den skulle tilbringes på SO sin flåte, det betydde enkelt ingen gåing, men masse masse dansing på planet til en lastebil. Vi sleit litt med å finne flåten da deler av paraden stod nedi en sidegate som vi selvfølgelig gikk rett forbi mens vi lette.
(Babe <3)
(Dette er Sandra, hu var en av de andre kandidatene til Miss Gay Norway, bra dame, singel *hint hint*)
(Vi hadde disse folkene bak oss i paraden, helt fantastisk. Men hvordan man orker å gå hele veien på stiletthæl kommer jeg aldri til å skjønne, men jeg ser gjerne på)
Helt tilfeldig traff jeg helseministeren igjen, og vi snakket litt om det nye lovforslaget om å la folk endre juridisk kjønn. Hvordan det er viktig at det forslaget går igjennom slik det står og at vi sender inn høringsnotater. Det var kult og han viser seg mer og mer som en kul fyr.
(Miss Gay Norway 2015 og lederen i Skeiv Ungdom, Eirik Riise, sier Føkk Kjønnsroller!)
Det var helt fantastisk og vi festet så utrolig masse og bra. All kudos til samtlige DJ’er. Jeg var helt utslitt da var vi fremme men det var masse mer party å gjøre. Så vi skaffet oss noe kaldt å drikke i Pride Parken og fant masse venner mens vi satt mitt i ro.
(Isah og Viljar <3)
Så ble det mer party, og jeg la merke til at jeg ble gjenkjent av folk. Enten på grunn av bloggen eller Miss Gay. Det var utrolig rart men også kjempehyggelig. Jeg håper virkelig at om folk ser meg og liker meg/det jeg gjør så kommer de bort og sier hei, det er utrolig kult!
Vi partyet godt og lenge og kom oss fint hjem. En fantastisk fin Pride med de beste folka i verden. <3 Gleder meg til neste år!
Søndagen er kommet, Kvinnekvelden og Pride Paraden er over. Jeg har nylig våknet i senga mi med kjæresten ved siden av meg og vi begge har det veldig bra akkurat nå.
Fredag var helt utrolig, og takk og lov for at Ina tok såpass mange bilder, så jeg kan best mulig huske det i lang tid. Ikke fordi jeg var full eller noe, det var jeg langt unna. Men fordi opplevelsen var så intens over så lang tid at kanskje ikke minnet helt klarte å få med seg alt.
Vi var stort sett backstage og hang med de andre kandidatene. Massiv shoutout til dere forørvig, helt utrolig kule folk er dere! Så var det opp på scena og svare på et spørsmål fra juryen. Jeg fikk spørsmålet: Hvis du møtte trettenårige deg, hva ville du sagt til deg selv?
For de av dere som har lest bloggen en stund, så har jeg skrevet et innlegg som ble delt en del angående nettopp det. Så jeg bad trettenårige meg pelle seg ut av skapet, den mentale julingen jeg gir meg selv er værre enn den andre kan gi meg.
Etter første runde var det ned igjen og så opp igjen for runde to kort tid etterpå, da var det litt mer kleine spørsmål. Jeg fikk “Hva er din mest hemmelige guilty pleasure?” og den tror jeg vi lar forbli hemmelig. Kun mellom meg og de 1200 jentene i salen
Så fulgte det noen kjappe Ja/Nei-spørsmål og så var det ned igjen. Da skulle juryen nemlig ut og avgjøre, noe som skulle gå veldig fort og kun ta noen få minutter. Men tiden gikk og de ble ikke enige, så DJ’en måtte servere noen flere låter enn planlagt. Så var det opp på scena igjen og vinneren ble kåret. Jeg var helt satt ut siden jeg absolutt ikke trodde jeg kom til å vinne. Jeg ble spurt om å ta en liten dans for publikum så jeg kjørte på, før vi gikk av scena. Resten av kvelden gikk som i en tåke. Jeg er fremdeles i den samme rosa tåka, men det er egentlig ganske kult. Årets råeste fest, uten tvil.
Å vinne Miss Gay Norway betyr utrolig mye for meg. Jeg er den første transkvinnen til å gjøre det og jeg skal bruke det til å gjøre det bedre for alle skeive jenter, cis og trans!
Fredag er det Kvinnekvelden på Rockefeller, og også Miss Gay Norway! Der er jo jeg kandidat sammen med noen andre awesome jenter! Jeg har listet opp alle sammen her og så anbefaler jeg alle å gå inn på Miss Gay Norway sin Facebookside og lese mer om alle og trykke liker på din favoritt!
Jeg deltok på en hagefest i regi av Den Canadiske Ambassaden, sammen med utrolig mange andre flotte mennesker. Deriblandt lhbt-kjendiser, andre kjendiser, aktivister, kunstnere, musikere, ledere og andre ambassadøren, for å nevne noen få. Jeg var egentlig syk, men med Ibux og masse hvile tok jeg sjansen på å være der en liten stund. Det er jeg utrolig glad jeg gjorde, for flottere arrangement skal man lete lenge etter.
(Her er jeg med Canadas ambassadør Artur Wilczynski og hans mann Randy Stocker. Damn we look good!)
Ambassadøren og hans mann hadde invitert oss på denne festen for å feire Oslo Pride og komme i kontakt med miljøet. Det begynte med lett mingling og litt drikke før Canadas ambassadør Artur Wilczynski snakket litt og lot Oslo Faggotkor gi oss noen toner med deriblandt “Somewhere Over The Rainbow”. Mens vi stod og hørte på tok Artur med seg mannen sin og stod og danset litt ved siden av, og det var utrolig fint! Samt også representerer det noe ganske stort. Her i Norge står vi, på en ambassaderesidens, mens en mannlig, utenlandsk ambassadør danser med mannen sin, til tonene fra et homokor og regnbueflagget som vaier stolt. Hvor mange land tror du det ville vært mulig i? Ikke mange tipper jeg..
Så ble det litt mingling igjen og jeg fant meg selv plutselig stående og skravle med folkene bak Inkanyiso, som er en del av et kulturelt utvekslingsprogram med Kunstplass [10]. Bloggen deres finner dere HER, og jeg anbefaler å ta en lengre titt for et bedre syn på LHBT+++ i andre deler av verden.
Jeg fikk også plenty med muligheter til å vise frem min nyeste tatovering, eller kanskje jeg gjorde det kun for å løfte på skjørtet? Ingen klagde ihvertfall :-p
(Bilde fra BLIKK)
(Det her er Juan Manuel Hernández, han har nylig kommet hjem fra Sydpolen med Berserk! Han var dritkul!)
Avslutningsvis ble det skravling med ambassadøren og hans mann, som begge er fantastisk hyggelige før jeg dro hjem. Utslitt og tidsnok til å merke at Ibuxen var i ferd med å gi seg. Rett hjem og i seng. En helt fantastisk dag og markering av Pride.
