(cis-personer er mennesker som er fornøyd med det kjønnet de ble angitt ved fødsel)
Var enormt opptatt igår så glemte rett og slett å poste, beklager det!
Heh, vårt kjære cis-kjønnede samfunn, med sine normer og sin stereotyping.
Viktig å understreke at de aller fleste cis-personer er kjempeålreite folk, jeg kjenner flere som er cis, så dette kan jeg gå god for! :-p
Men det skal ikke benektes at det er roller, forventninger og mye annen moro, i samfunnet idag. Hvor ofte har jeg ikke fått høre at folk har vanskelig å se for seg meg som jente, fordi de ikke har sett på meg som spesielt feminin. Bare fordi man er jente, så betyr ikke det at man automatisk skal være feminin?
Er dette en vanlig greie å si til jenter? ” Nei, men du er jo ikke spesielt feminin da, der du sitter i bukse og skrur bil, du må være mann du!”
Folk liker ikke si det høyt, men er du gutt eller jente, så er det visse ting som forventes av deg, og ikke minst, så behandles du forskjellig.
Noe av det rareste jeg har vært med på, er forskjellen i måten folk er mot meg nå, i forhold til før. Både på godt og vondt.
Jeg mener at cis-samfunnet er for rigid, og satt i sine vante mønster. Det man ikke forstår, det frykter man, og det man frykter, det liker man ikke. Til tross for at menneskeheten er en enormt nysgjerrig art.
Alt som ikke passer innenfor normen, blir sett ned på, og det er for lite rom for personlig utfoldelse. Det trengs en ekspansjon av selvuttrykk.
