2)Hvordan valgte du ditt navn, og hvilke andre navn vurderte du og hvorfor?
Denne er egentlig ganske lett, og det stod ikke mellom så mange forskjellige navn, men mange lignende. Jeg ble døpt Christer, og når jeg skulle finne ett navn jeg var komfortabel med tok jeg noen ting i betraktning.
– Foreldrene min døpte meg dette, dette var noe som betydde noe for dem, altså kunne jeg ikke unnvike for mye fra det, følte jeg.
– Familien på farssiden stammer fra mye presteskap og lignende(i gamle dager altså) så hyggelig å ha ett navn som representerte det, selv om jeg ikke er religiøs.
– Ett navn skal ikke sitte for godt. Det er sjeldent barn er superfornøyde med navnet foreldrene gav dem, så derfor unngikk jeg en del navn som ville vært kjempesupre å ha 🙂
– Velg gjerne noe som var vanlig for tiden da du ble født, navn er omtrent som mote, noe som var enormt vanlig nå, var kanskje ikke i Norge engang når du ble født.
Så da stod jeg igjen med noen navn, Kristen, Kristin, Kristel, Christiane, Christina, Christine osv. Enkleste ville vært å ta Kristel, som høres nesten kliss likt ut som døpenavnet mitt. Men da ville jeg konstant lurt på om de faktisk brukte mitt virkelige navn, eller det jeg ble døpt, så det ble utelukket.
Jeg stod vel igjen med Christine og Christina til slutt, og sa de ofte for meg selv for å rett og slett høre hvilken som hørtes best ut for meg. Hvem som passet best rett og slett. Og da falt det på Christine, tadaaa!
Jeg vurderte også mellomnavn, da spesielt Marie, men valgte å ikke ta det med første gangen jeg endret navn, da jeg lot døpenavnet bli stående som mellomnavn inntil videre(jeg var i mellomfasen så var greit å ha begge på den tiden), om jeg velger å ta det med til slutt, aner jeg ikke enda.
(Stund siden jeg la ut bilde av meg selv, så tadaaa, en smule sliten Christine!)
