Så mange mennesker. Der ute. Som tror jeg suser rundt på hver eneste cafè i Haugesund. Og diskuterer brystspreng. Ammeinnlegg. Søvnmønster. Strømpebukser…
De tror. De antar. De definerer. De klarerer. Diskuterer. Bagatelliserer. Forlanger.
Jeg er lei. På mange måter. Samtidig er det et interessant paradoks – det faktum at noen kan definere andres tid. Den tiden som skal speile et smilende spedbarn som sover søtt, og lykkelige foreldre med korrekte rammer.
Nå skal jeg fortelle deg sannheten. Sannheten fra mitt eget liv. Sannheten fra mitt eget perspektiv. Det blir kanskje ikke like vakkert som ukebladene og mammabloggerne skriver det, men jeg legger ikke skjul på at dette er sannheten fra et «random» døgn. Et døgn fra en tid hvor svært mange tror du har all tid til overs. La meg knuse teorien om denne euforien.
19.00. Så segner det på. Er det ikke det vi sier a`? Beibien sitter i stolen sin på kjøkkenet etter noe som virker som en lang dag, men med timer som bare forsvant. Jeg skal røre sammen grøt til poden. Hen skjønner at det skjer noe. Hen kjenner igjen skålen. Skjeen. Pakken med grøtpulver. Så da passer det å sette i gang med å lage kjeftelyder av utålmodighet og akutt sult, slik at mor begynner å svette og strever med å få riktig konsistens!
19.05. Grøten er klar. Beibien kan endelig mates, og hen sluker det rått!
19.15. Badebaljen fylles opp. Beibien bader.
19.30. Beibien legges i sengen sin. Hen vil ikke ligge i sengen sin. Beibien blir fornøyd når man skrur på fulgelyder. Da går det et kvarter og så sovner beibien.
19.35. Klesvasken rekker opp til taket. Hvorfor gjorde jeg ikke noe med dette før? Jeg setter på klesvask. Sorterer resten av klesvasken. Bodyer med bæsj på. Bodyer med grøt på. Bodyer med middag, og bodyer med gulp. Og så en liten andel av fars og mors tøy – med enda mer gulp.
19.50. Beibien knirker. Hen har mistet tutten sin. Jeg leter etter tutten. Beibien har rotet den bort. Finner en ny tutt og gir den til beibien.
19.55. Telefonen ringer. Det var visst viktig. Må ta denne.
20.33. Samtalen avsluttes. Så viser det seg at oppvasken flyter over. Tar ut ren oppvask fra maskinen. Setter inn skitten oppvask. Vasker opp gryter og annet som ikke går inn. Tar en sveip over kjøkkenbenken.
21.15. Dustevalpen har vært ett minutt uten oppsyn og har veltet en stor palme og gravd et fint stort rede hvorpå den har rullet seg godt. Oppdager at jeg har oppdaget det og grafser med seg en stor munnfull som den slipper fint gjennom leiligheten – litt etter litt – mens den løper rundt. Løper for å fange dustevalpen. Får fatt i den og setter den midlertidig i buret. Bretter opp armene og finner frem støvsugeren. Birken sitter og betrakter det hele. Rolig. Uten skyld. I en tilstand som minner om katatoni.
21.30. Hybelkaniner av hundehår fra dagen som har gått må sveipes opp.
21.50. Kjenner tretthetsfølelsen sige på, men nå må regninger betales, mailer besvares.
22.30. Beibien knirker. Beibien er tørst. Hen får vann fra tutteflasken på nattbordet. Finner ikke den andre tutten. Finner en tredje og stapper inn.
22.40. Kjenner eimen av gulp på hud og i hår. Tar en etterlengtet dusj.
23.00. En haug med nyvaskede klær skriker etter å bli lagt sammen. Orker ikke. Må legge meg. Bare fire timers søvn sist natt. Dustevalpen og Birken må ut og tisse på gresset.
23.45. Rett før jeg sovner. Beibien knirker. Hen er sulten. Beibien løftes opp i sengen og kobles til puppen. Beibien pupper i 10 min og sovner igjen.
02.15. Beibien vil ha den andre puppen. Må snu meg. Beibien kobler seg til puppen.
02.45. Våkner av at beibien klorer på ryggen. Tror først det er en pusekatt, men det var visst bare beibien.
03.10. Får en fot i trynet.
04.00. Beibien savner tutten sin. Finner ikke de tre andre fra sengen. Finner en ny til beibien.
06.00. Har glemt å skru av vekkerklokken. Den ringer. Beibien våkner og mener dagen skal starte. Prøver å overbevise beibien i en time om at dagen slett ikke har startet. Til ingen nytte. Oppdager at trettheten i natten har sørget for at amme-bh’en ikke er lukket på noen av sidene og begge puppene er fri.
07.00. Står opp med beibien. Kler på meg det første jeg finner. Slipper dustevalpen og Birken ut på plenen. Legger beibien i den store blå bingen. Beibien vil ikke være alene i bingen. Beibien vil heller sitte i bæresele på ryggen og betrakte alle gjøremål. Finner frem skålene til dustevalpen og Birken som skal spise frokost. Med beibien på ryggen.
08.00 Setter beibien i stolen for å pusse tennene. Beibien kjefter.
08.15. Beibien vil opp på ryggen. Setter beibien på ryggen mens jeg fanger opp alle knottene som dustevalpen og Birken ikke spiste til frokost. Beibien sovner bakpå ryggen. Prøver å legge beibien i bingen. Dette liker ikke beibien og blir illsint. Kobler beibien til puppen. Beibien sovner.
08.30. Prøver å skrible ned planen for dagen. Handle melk, vaske Land Cruiseren (som ikke er vasket på 7 måneder), tørke klær, legge sammen klær. Gå en lengre tur med dustevalpen og Birken. Handle inn maurmiddel. Fjerne vepsebolet ved ytterdøren. Olje terrassen.
08.45. Beibien våkner. Dustevalpen har hatt et uhell på gulvet. Dustevalpen har samtidig duppet potene sine i uhellet og løper rundt på hele parketten med våte poter. Løper fra bingen for å fange dustevalpen mens beibien får akutt seperasjonsangst og setter i et vræl. Stenger dustevalpen inn i buret for å tørke opp og vaske gulv – med beibien på ryggen.
09.00. Slipper dustevalpen ut igjen. Birken følger etter. Birken skal tøffe seg. Dustevalpen skal tøffe seg mer. Birken og dustevalpen sloss i sofaen, i gardinene, på parketten, mens jeg gjør et forsøk på å lage meg litt frokost. Frokost må utsettes – går for lang tid. Tar et glass melk i stedet.
09.15 Beibien betrakter slosskjempene og blir rød i ansiktet med jevne mellomrom. Beibien har bæsja. Stenger dustevalpen inn i buret et øyeblikk for å skifte bleie. Oppdager at beibien har bæsj opp til nakken. Vasker hele beibien, som for øvrig ler og åler seg som en makk på stellematten. Tar med beibien inn på soverommet for å finne ny body.
09.25. Babyen gulper massivt på den nye bodyen og strømpebuksa. Tar beibien inn på soverommet igjen og leter frem ny body og strømpebukse. Beibien blir stille, med unntak av få knuff. Beibien var ikke ferdig å bæsje. Tar beibien på badet og fjerner gulpebody og –strømpebukse. Skifter bleie mens beibien ler og fekter med armene og får bæsj på armene. Vasker hele beibien og tar på nok en ny body og strømpebukse.
09.45. Gjør klar hunder og beibi for å gå ned å vaske Land Cruiseren. Utenfor blokka. Setter på seler og bånd på Birken og dustevalpen. Kler beibien. Leter frem vaskeutstyr. Beibien har lyst på melk. NÅ! Setter meg ned og ammer beibien.
10.15. Beibien er superfornøyd. Birken og dustevalpen er utålmodige. Fester beibien på ryggen, tar hundebåndet i ene hånda, bøtta i den andre og går ned fem etager. Finner frem vogn til beibien, kjører Land Cruiseren frem, fester Birken og dustevalpen ved gresset. Beibien koser seg i vognen. Birken og dustevalpen uler etter pusekattene i borettslaget.
10.30. Beibien vil ikke sitte i vognen mer. Beibien vil sitte på ryggen. Skrubber Land Cruiseren med beibien på ryggen.
10.45. Mingler med naboen som er entusiastisk over hvor lurt det er å vaske sin egen bil. Naboen har et langt foredrag. Beibien liker ikke foredraget og begynner å kjefte.
11.05. Naboen går. Endelig. Fortsetter å vaske Land Cruiseren med humpebevegelser for å «please» beibien. Nye naboer kommer forbi. Nytt foredrag begynner mens jeg skrubber Land Cruiseren med humpebevegelser.
11.20. Naboene går. Endelig. Beibien er utålmodig. Setter beibien i bilsetet og skrur på Snipp og Snapp. Beibien ler og koser seg. I 10 min.
11.30. Beibien vil opp på ryggen igjen. Eller vil hen egentlig det? Setter meg ned på fortauskanten og slipper frem puppen. Kobler beibien på. Beibien pupper i 10 min og sovner søtt.
11.45. Legger beibien i vognen. Forsiktig, forsiktig! Det liker ikke beibien. Vugger beibien frem og tilbake. Men beibien var ikke trøtt. Setter beibien på ryggen igjen og fortsetter bilvasken med humpebevegelser.
11.50. Beibien sovner bakpå ryggen. Vasker litt til. Tar beibien forsiktig av ryggen og legger den i vognen. Det liker ikke beibien. Kjører vognen rundt på parkeringsplassen mens Birken og dustevalpen piper i kor.
12.10. Endelig sover beibien. Fortsetter å vaske Land Cruiseren. Birken og dustevalpen graver i bedet. Spyler med slangen på Birken og dustevalpen. Dustevalpen ruller seg i bedet.
12.30. Endelig ferdig. Trodde jeg. Birken og dustevalpen gnir seg inntil Land Cruiseren fulle i mold. Spyler Land Cruiseren en gang til og vasker kjapt over med svamp.
12.40. Beibien har sovet 30 min og er våken og klar. Beibien vil opp på ryggen. Land Cruiseren har tørket på ene siden, så jeg boner den med voks. Med humpebevegelser.
13.10. Land Cruiseren er endelig ferdig. Setter den på plass. Pakker sammen hunder, beibi og utstyr. Går ned i garasjen med vognen. Drar hundene med opp 5 etager.
13.30. Setter dustevalpen i buret sitt. Kommer plutselig på at jeg ikke rakk frokost. Spiser et knekkebrød med skinkeost. Pakker bleiesekken og kjører av gårde. Går innom Felleskjøpet, XXL, Rema 1000. Med beibien på ryggen.
15.00. Kommer hjem til to logrende firbeinte. Setter fra meg varene. Putter bånd på dustevalpen og Birken og går en lang tur. Dustevalpen terger Birken, og Birken er opptatt med å tisse og bæsje over alt. Plukker opp bæsj. Med beibi på ryggen. Beibien sovner.
16.15. Kommer hjem. Beibien våkner. Kommer på at varene må i kjøleskap. Slipper hundene inn i huset og begynner med vareopprydning. Setter på litt middag til beibien. Putter beibien i stolen sin og skal til å servere middag. Dustevalpen har rømt av gårde med tutten til beibien. Den er nå halvspist. Putter dustevalpen i buret og gir beibien middag.
17.00 Far ringer og spør hvordan det står til hjemme. Etter forholdene – bra. Som vanlig. Far forteller at han elsker mor før han legger på. Det var koselig.
17.10. Kommer på at det er våte klær i vaskemaskinen. Setter på en tørketrommel og plukker ut de tørre. Setter på ny klesvask. Med beibien på ryggen.
17.20. Legger meg i bingen med beibien. Spiller gitar for beibien. Beibien vil bare høre «Ri ri på islandshest». Prøver å synge «Lille Petter edderkopp». Da kjefter beibien. Spiller «Ri ri på islandshest» 22 ganger. Da ler beibien. Later som om jeg skal spise beibien. Later som om beibien er en pølse som må rulles inn i et teppe-pølsebrød. Beibien ler. Får en mail. Leser den. Viktig. Må besvares. Beibien kjefter. Legger fra meg mobilen og leker pølsebrød-leken igjen. Beibien blir fornøyd igjen.
18.00. Lurer på om beibien vil hjelpe til med å legge sammen klær. Det vil hen. Setter beibien i stolen sin og serverer hen kjøkkenredskaper. Beibien klasker med kjøkkenredskapene i ren ekstase. Jeg legger sammen klær.
18.30. Kun halvferdig med sammenlegging av klær, men nå er det tid for beibi-grøt. Lager grøt til beibien, mens beibien ser på. Beibien blir utålmodig, for hen vet hva skål, skje og grøtpakke betyr. Beibien kjefter og smeller fordi det ikke går fort nok. Mammaen svetter.
18.40. Grøten er ferdig. Beibien sluker grøten. Beibien er storfornøyd.
18.50. Lager spa til beibien. Som vanlig. Fyller opp baljen, skrur av lyset, tenner telys, skrur på regnbuelampen. Setter på Arne Nordheim på Spotify. Beibien koser seg i baljen. Beibien synes vannet skal ligge på hele golvet istedenfor i baljen. Birken og dustevalpen mener stellematten er deres liggeplass og at baljen er deres drikkeskål.
19.00. Beibien løftes opp fra baljen. Det var ikke hyggelig, synes beibien. Men beibien får en våtserviettpakke og synes det er helt greit. Beibien må smøres med krem og få på ny body.
19.15. Beibien kobler seg til puppen i mor og far sin seng. Pupper i 2 min, men vil heller leke og tulle med puppen. Beibien flyttes over i sin egen seng. Skrur på fuglelyder og kobler tutten til beibien. Beibien koser seg i 10 min og sovner.
19.30. Gjør klar til å olje terrassen med babycall rundt halsen. Setter dustevalpen og Birken i bånd. Rydder bort store møbler. Koster godt. Begynner å olje.
19.50. Naboen og hunden kommer innom for å erte dustevalpen og Birken. De koser seg i et kvarters tid, før babycallen uler. Sier hadet til naboen og går inn en tur. Beibien savner tutten sin. Finner ikke tutten blandt kosedyrene. Finner en ny og dytter inn. Går ut igjen og fortsetter å olje terrassen.
19.55. Birken og dustevalpen slikker på oljen. Jager dustevalpen og Birken opp på gresset igjen.
20.45. Endelig ferdig med å olje terrassen. Tar inn Birken og dustevalpen.
21.00. Når spiste jeg sist? Finner frem frokostblanding og melk. For sliten til å lage noe som helst. Sluker maten.
21.05. Kommer på at det er våte klær i vaskemaskinen. Setter på en ny tørketrommel. Tar ut de tørre. Setter på en ny klesvask. Fortsetter klesbrettingen jeg stoppet opp i.
21.35. Beibien knirker. Lytter godt etter. Går inn og ser. Tutten er fremdeles tilkoblet. Snur dyna og går ut igjen for å legge på plass dagens bretting. Tørker baderomsgolvet for badevann, og tar proppen ut av baljen.
22.00. Setter meg ned i sofaen. Tar opp nettbrettet. Birken og dustevalpen må tisse. Slipper ut Birken og dustevalpen.
22.15. Jeg trenger en dusj. Og hårene på leggene og bikinilinja er blitt tettere enn amazonas regnskog. Jeg skulle betalt et par regninger. Jeg skulle sortert i Anna sitt klesskap. Jeg skulle vært innom mine foreldre på besøk litt oftere. Jeg skulle vært flinkere til å ta meg tid til å svare på meldinger. Jeg skulle gjerne hatt råd til å reise på ferie dette året – råd og tid. Jeg burde sortert i kjøleskapet. Jeg skulle ha vært hos frisøren. Jeg skulle ha besøkt venner. Jeg skulle ha vært på treningssenteret. Jeg skulle fått sove ut. Jeg skulle ønske jeg fant tid og lyst til å lage skikkelig middag. Jeg har lyst å bake mer. Men jeg skulle IKKE sittet på cafè – for hvor finner jeg tiden til det?
22.45. Tankekjør. Jeg legger meg. Kommer borti nattbordet. Beibien våkner. God natt…
Så hvor er min mann når dette foregår? Han som er pappaen til beibien. Han er på jobb. Gjerne på døgnvakt på legevakten.
«Din mann er på jobb, og du er hjemme i permisjon. Du har jo fri. Du får jo tid til så mye. Da må det jo stilles krav til deg som ikke jobber!».
Ikke jobber… hehe. Sjarmerende uttalelse du har der.
Noen kaller permisjonstiden en 24-timers jobb. Noen kaller det et slit. Alle har rett til å definere sin permisjonstid. Jeg for min del synes det er verdens fineste «jobb». Men den krever svært mye. Den krever at jeg dusjer på gitte tidspunkter – Ikke hver dag! Den krever at jeg gir slipp på 5 timer med søvn i døgnet. Den krever at jeg setter min kropp til disposisjon når det måtte passe beibien. Den krever at jeg likevel må få til de altfor mange huslige formål – med beibien på slep. Den krever at jeg må sette til side vår førstefødte bittelitt for at tiden til beibien skal strekke til. Når du kjenner disse kravene på kroppen – rent fysisk – da kjenner du at det er en ekstremt høy pris. Men det er f*** så verdt det!
Så er det Birken og dustevalpen da. «Hvorfor i alle dager har du anskaffet Birken og dustevalpen? Tar ikke beibien nok tid?». Birken og dustevalpen. Som jeg er blitt så glad i. Jeg har bare en ting å si her, og jeg trenger ikke utdype det mer: «Hunder burde vært på blå resept».
Jeg sender meldinger til min mann. Med bilder av utviklingen til hans barn. Beibiens første smil. Latteren. Første gang h*n kryper. Når h*n kjefter. Når h*n smiler. Og min mann kommer hjem og sier; «Jeg skulle ønske at jeg kunne være der hjemme og se det med egne øyne. Alle de tingene som skjer med beibien går jeg glipp av». Jeg føler meg privilegert.
I feminismens navn gjør jeg herved mine egne prioriteringer. De som hadde glemt hvordan det var å ha beibien i hus – de om det. De som står på sidelinja og ikke vet bedre – de om det. De som hadde beibier som sov svært godt – de om det. De som definerer min tid og min beibi – Fuck off!
Døgnet er allerede for snevert med tid. Skulle noen, mot formodning, finne noen ekstra timer å spe på døgnet med – ikke nøl med å ta kontakt.
M.v.h Feministen, sosialisten, humanisten, forfatteren, vaskehjelpen, advokaten, diplomaten, megleren, pedagogen, nattevakten, svømmelæreren, leksehjelperen, sykepleieren, oppdrageren, ryddehjelpen, sjåføren, underholderen, økonomen, ‘morra’ til beibien og Anna, kona til Ola:
Siri Myge.
