Da var man visst singel blitt… Snakket med S for ett par dager siden, og vi hadde en skikkelig prat, en sånn vi har hatt en del ganger før men nå var den annerledes. Jeg var ikke like fort i godt humør igjen, jeg var mer fraværende når vi snakket. Tror hun ble frustrert stakkars, og forstår det godt. Hun er vandt med at jeg alltid har ett eller annet svar på ting, men jeg følte at noe var annerledes. Kanskje at denne gangen skjedde det faktisk og at jeg ikke innerst inne hadde trodd på det selv, hvem vet?
Litt av en måte å begynne 2012 på, året økonomien min skal bli bra igjen, året jeg skal ut av skapet, og det begynner jeg visst singel. Jeg som trives så godt når jeg har noen å virkelig støtte meg på, noen jeg stoler 100% på at har ryggen min når jeg trenger det…
Ikke var det ett stygt brudd heller, vi har prøvd å reparere det ødelagte veldig lenge nå, mange forsøk, men det vil bare ikke fikses. Det er så mye mistillit, sjalusi, småkrangling, mildt nedlatende oppførsel og dritt fra begges sider, og det vil bare ikke bli bedre..

Men det er jo ett problem, ingen av oss har økonomien til å flytte så vi er stuck together en stund til uansett, og merker allerede at det er vanskelig, følelsene forsvinner liksom bare ikke av seg selv.

For å toppe det hele så skal jeg komme ut av skapet som trans til min far imorgen, gruer meg så sykt, har ingen ide om hvordan han kommer til å takle det. Men nå må det ut, har holdt det skjult alt for lenge og han lovte en gang at uansett hva det var, så skulle han støtte meg. Regner ikke med at han mente noe sånt som dette, men vi får se! Ønsk meg lykke til!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå