Jeg er antirasist.
Det er veldig enkelt å være antirasist, det krever faktisk ikke mer enn at jeg står imot rasistiske holdninger, meninger og strukturer. Det betyr også at om jeg hører noen si noe rasistisk så sier jeg ifra, eller at jeg jobber med mine egne fordommer.
Dette betyr ikke at jeg sitter på en høy hest hvor ingen kan røre meg fordi jeg er så sykt fantastisk. Jeg har både sagt og gjort rasistiske ting i mine yngre dager. Jeg har dratt de klassiske vitsene og all slags annen idioti. Jeg angrer, og jeg er ikke perfekt. Selv ikke nå. Det hender at min første tanke om en person er drøyt fordomsfull, men den neste tanken er at “Christine…den tanken var fordomsfull eller..?”. Så retter jeg på den første tanken. Det er vanskelig å umiddelbart endre våre første impulstanker, for mye av disse er styrt av hva samfunnet har lært oss å tenke.
Vi har alle hørt “jeg er ikke rasist, men..”, etterfulgt av noe dustete rasistisk allikevel. Vel, her er kanskje den ene gangen man kan si det på den måten: “Jeg er ikke rasist, men jeg er en del av et rasistisk, undertrykkende system som jeg opprettholder uten å mene det.”
(Legg merke til at det står “kanskje”!)
Mens vi er inne på det, om du fremdeles sier “jeg er ikke rasist, bare rasebevisst”, gi deg selv et spark bak er du grei!
Jeg er ikke rasist, men jeg er en del av et rasistisk system som gir meg automatiske fordeler fordi jeg er hvit som melk. Jeg er ikke direkte rasist, men jeg er det indirekte uten å ville det selv.
(Snøhvit skulle vært mitt navn!)
Mine tanker om rasisme vil alltid være begrenset siden jeg kommer fra et ståsted av å inneha hvite privilegier. Det er viktig for meg å peke ut urettferdighet og undertrykkelse der jeg ser det. Men det er enda viktigere for meg at jeg ikke roper høyere enn de som faktisk har opplevd rasisme og har mye bedre innsyn i hvordan det virker enn meg. På samme måte som jeg ikke ønsker å bli overdøvet av streite cisfolk når det gjelder å være lesbisk og transkjønnet. Som streit og cis aner man overhodet ikke hva det vil si å være trans og skeiv, og som hvit aner jeg ikke hva det vil si å være svart.
Jeg kommer aldri til å bli nektet å leie bolig eller en jobb på bakgrunn av at jeg er hvit. Jeg kommer aldri til å bli mistenkeliggjort for om jeg kan ta meg av datteren min i denne kulturen. Jeg kommer ikke til å bli ledd av fordi jeg har vansker med å lære meg språket, og ingen kommer til å tro at jeg er ekstra tilbøyelig til å være kriminell. Jeg får ikke “jævla hvitfitte” ropt etter meg på gata og om jeg gjorde så ville det ikke ligget noen hundre år med undertrykkelse bak ordene.
Jeg er heller ikke fargeblind eller forfekter “vi er jo alle mennesker”. Ved å si at jeg ikke ser fargen til en svart person så fornekter jeg også vedkommendes identitet og kultur. Ved å late som at vi ikke ser farge så later vi i samme slengen som at hudfarge ikke spiller noen rolle, noe det gjør. I tillegg sier vi også indirekte at farge er noe negativt, eller for å snu på det, hvor ofte sier du til en hvit person at alt du ser er fargen hens?
Ingen sier at man ikke kan ha det vanskelig som hvit, streit, funksjonsfrisk mann, men man kommer ikke til å ha det vanskelig fordi man er hvit, streit osv. Hvite har ikke gått igjennom flere hundre år med slaveri(ikke medregnet irene). Streite har ikke fått hele sin legning ulovliggjort og sykeliggjort. Menn har ikke blitt undertrykt av kvinner som et sosialt problem. Funksjonsfriske møter ikke en hverdag hvor de ikke kan komme seg rundt, fordi samfunnet er tilpasset dem. Vi trenger å lytte til de som ikke har like mange privilegier og høre på deres erfaringer. Vi trenger å jobbe med oss selv og våre holdninger til andre. Det handler ikke om å være kul eller være en helgen, det handler om å behandle uskyldige mennesker med den respekten de fortjener. Om du absolutt trenger noen å rakke ned på, så rakk ned på de som ødelegger andres liv. Ingen ødelegger andres liv kun ved å eksistere, ved å være svart, homo, trans eller noe som helst annet, så ikke ødelegg deres.
Well said! Hvite, priviligerte folk har ingen rett til å klage over at de f.eks ikke får brukt ordet “neger”, på lik linje som at menn ikke kan bagatellisere sexpress med “herregud, det er jo bare damene som er hårsåre”. Hvis man ikke har følt det på kroppen sels så har man egentlig ikke så mye man skulle ha sagt!
zena zuza: nettopp! og i tillegg, hvorfor skal man føle det så jævla sårt at man ikke får sagt stygge ting? “Buhuu, det går utover meg at jeg ikke får sagt hatske ord!”
haha, ja det er det verste. Selv mener de at ordet ikke er hatsk, men hvorfor MÅ man f.eks kalle sjokoladeboller for negerbolle? Og så er det jo gjerne folk som allerede har litt rasistiske meninger fra før som er standhaftige på dette. Har en litt eldre herremann på jobben som kaller alle på jobben ved fornavn bortsett fra “han neger’n”. Fryktelig irriterende!