Det er jo ingen hemmelighet at det finnes veldig mange unge med barn i Norge. Bare se på alle “16 og gravid”-bloggene som dukker opp støtt og stadig. Det er heller ingen hemmelighet at det finnes mange unge skeive. Men unge skeive med barn, der har du en gruppe som ikke er stor. Kan vi regnes som gruppe engang?

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Jeg er ei ung, lesbisk transkvinne med ei datter på fire år som jeg har på fulltid. Det er iblandt en ensom tilværelse. Jeg har ikke mange å dele mine opplevelser med da unge skeive i min situasjon er bortimot ikke-eksisterende.

Så når jeg snakker om det å være ung skeiving med barn, så er det få som kan relatere til det jeg sier. Ihvertfall om jeg begynner å snakke om å være trans. Å finne noen som er i nøyaktig min situasjon er nok rimelig vanskelig. Hvor ofte skjer det at unge streite menn blir forelder og så kommer ut av skapet som lesbisk kvinne?

Allikevel skulle jeg gjerne hatt noen som visste sånn halvveis hva jeg snakket om.

Unge skeive uten barn har veldig andre prioriteringer enn barnehageplass, barnetrygd, samværskontrakter og tørre netter(for kidden da riktignok). Unge streitinger med barn har liten innsikt i hva det vil si å være skeiv og hva er vil si å komme ut av skap. De vet lite om å bli mistenkeliggjort for å ha fått barn og være skeiv i tillegg. Hvordan alle instanser ser tre ganger på deg, en gang for prosedyre, to ganger for alderen din, tre ganger fordi du ikke er hetero eller ciskjønnet.

Det er rart å tilhøre denne gruppen, som om jeg representerer noe som omtrent ikke finnes. Som om jeg enten er den første av en ny art, eller den siste av en allerede utdødd en. (Slapp av, jeg vet det ikke er tilfellet.)

Jeg håper isåfall at det er det første alternativet, for flere unge foreldre som kan gi barna sine trygge rammer og muligheten til å være trygge på seg selv, sin legning og sin kjønnsidentitet, selv når den bryter normen, det trenger verden!