Har laget en liten youtube film om hva cisfolk sier til transfolk. Sjekk den ut og del den gjerne!
Får du høre lignende? Kommenter gjerne og fortell meg hva du får høre!
Mine tatoveringer!
Som noen såvidt har lagt merke til så har det iløpet av det siste året dukket opp noen tatoveringer på denne ellers så uendrede(hehe) kroppen.
Og det stemmer, jeg har nemlig tre stykker sålangt, som alle ble tatt hos Tigr Tattoo i Sandvika.
Den første tok jeg under Skeive Dager, og ble en fin måte å gjøre noe ut av at jeg tok tatovering.
De to neste er kommet litt sånn etterhvert, dødsfornøyd med begge to.
Det å ta tatovering har for meg blitt synonymt med at det er min kropp, og kun jeg har rett til å si hvordan den skal, og ikke skal være.
Hvis du har lurt på om du skal ta tatovering, så anbefaler jeg det veldig, du lever kun en gang!
(Denne er ikke helt ferdig, skal snart tilbake og få fullført den.)
Husk på at det blir der for alltid så tenk godt igjennom, og at det kan gjøre au!(Med mindre du fjerne kroppsdelen eller laserdreper det da.
Tina er forøvrig veldig snill og grei, lett å prate med og opptatt av at det skal være rent og pent i lokalet sitt!
Finn henne på Tigr Tattoo på Facebook
Endelig på Facebook!
Da har jeg endelig opprettet facebookside for bloggen. Her vil jeg poste innleggene ettersom jeg skriver de, så du slipper å gå på bomturer på bloggen(du vet, i tilfelle du er en av de som konstant sjekker bloggen).
Om meg:
Om meg:
Jeg er ei 26 år gammel jente med ei tre år gammel datter og en kjæreste. Hørtes det passe kjedelig og vanlig ut? Bra, og hvis noen spør så er det storyen vi holder oss til, ok?
Bak kulissene derimot, så lurer så mye mer, for eksempel at jeg har spilt Norgesmesterskapet i golf, i Herreklassen! ?Hvordan kan dette ha seg?? lurer du kanskje. Vel, du skjønner, jeg var faktisk en ganske god golfer i mine yngre dager, samt at jeg var mann da.
Strengt tatt så var jeg ikke mann, men alle trodde det, selv jeg. Jeg var nemlig jente, men begravet så langt ned i skam og selvbedrag at jeg lurte absolutt alle.
Dette måtte jo til slutt gå skeis, og vips kom denne bloggen til live i Desember 2011, etter lang tids om og men. Helt urelatert, men dette var også det samme året som datteren min ble født.
Jeg er fra Lørenskog, rett utenfor Oslogrensa mot Lillestrøm, men har bodd overalt egentlig, utlandet også. Dette har ført til at jeg har god evne til å bli kjent med folk, men dårlig evne til å slippe de helt inn.
Per idag er jeg strengt tatt praktiserende alenemor, med pause i studiene(håper vi).
Endringen til alenemor er ny, pausene fra studiene, ikke fullt så mye.
Jeg har også arbeidet frivillig i Skeiv Ungdom i en del år, hvor jeg har bidratt til å arrangere leir for transungdom. Det har vært utrolig givende men rollen som mamma på heltid har gjort at jeg har måtte si fra meg vervene mine nylig.
Denne bloggen har handlet om min transisjon fra kul(not) kis, til fin frue. Det har vært oppturer og nedturer og plenty med oversharing mye av veien.
Fortsatt samme personen som jeg alltid har vært, bare færre fordommer, og finere hår!
Kjære Riksen! Gjesteblogginnlegg
Anonym
Et sted langt borte
21 December 2014
Rikshospitalet GID-klinikken
Kjære Rikshospitalet – psykosomatisk avdeling, GID-klinikken,
Jeg vil åpne ved å takke for et slikt fantastisk helsevesen: Jeg vil takke for et helsevesen som alltid følger opp pasienter, et helsevesen som aldri drar ut tiden unødvendig og sist men ikke minst, selvsagt et helsevesen som setter pasientene først. GID-klinikken er slikt et flott hjelpeapparat?Det er faktisk så flott at de fremdeles har monopol på utredning av alle innenfor trans-paraplyen her i landet. Tenk det, de er så effektive at de bare trenger én klinikk på ett sykehus i hele Norge.
Min behandling på rikshospitalet begynte for 4 år siden nå i desember. Jeg er en mann som tilfeldigvis var så uheldig å få utlevert feil pakke fra storken og dermed endte opp uten penis og plutselig i løpet av tenårene hadde jeg et sett med baller litt lengre oppe enn hva som er tradisjonelt for en gutt på 14. Men fortvil ikke! Vi har jo slikt et effektivt system på plass i Norge at jeg kunne få hjelp med dette! Ikke misforstå, jeg er kjempetakknemlig for at jeg har vært så heldig at jeg får lov til å vente på ferdig behandling. To og et halvt år etter første hormonsprøyte venter jeg fremdeles på operasjon som vil maskulinisere brystkassen. Men eggstokkene kunne de fjerne nå i sommer, jada, det var ikke noe problem. Så nå har jeg en M i passet, lever hver dag som mann, men har fremdeles et sett med ?funbags? pent planta på brystkassa. Livet er herlig. Men hva har jeg egentlig å klage over? Alle menn drømmer jo om å våkne opp med to leketøy på brystet!
Jeg får jo hjelp, hva så om det tar lang tid? Nei, jeg har jo ingenting å klage på der. Jeg unngår ikke situasjoner hvor det er fare for at jeg sitter igjen som den eneste karen med t-skjorte på, som å dra på stranda eller være intim med et annet menneske.
Så igjen, takk kjære Rikshospitalet for at jeg for lov til å gå igjennom behandling gjennom dere, jeg kan virkelig ikke få sagt hvor mye dette betyr for meg. For som en hver annen, smiler og takker jeg pent for behandling uten å mukke. Hvis jeg åpner kjeften litt for høyt, kan det jo være jeg ender opp utenfor systemet som så mange andre.
Anonym
Ute i snøen med Aurora!
“Took quite a fall, didn’t we, Master Bruce?”
“And why do we fall?”
“So we can learn to pick ourselves up.”
Quote fra Batman Begins for de som ikke visste det.
TransTegneserie dere burde lese!
Assigned Male er en tegneserie om ei transjente som tar opp en del av problemene transfolk, og da spesielt transjenter går igjennom. Den er søt og morsom, så jeg anbefaler den varmt!
http://assignedmale.tumblr.com/
Transperson på biblioteket.
Idag tok jeg med datteren min på biblioteket for å levere tilbake noen bøker.
Disse var lånt med min kjærestes lånekort, da jeg har surret vekk mitt gamle, som forøvrig var registrert i feil navn. Siden jeg først var på biblioteket bestemte jeg meg for å skaffe et nytt kort, noe som skulle vise seg å bli vanskeligere enn først antatt.
Idag tok jeg med datteren min på biblioteket for å levere tilbake noen bøker.
Disse var lånt med min kjærestes lånekort, da jeg har surret vekk mitt gamle, som forøvrig var registrert i feil navn. Siden jeg først var på biblioteket bestemte jeg meg for å skaffe et nytt kort, noe som skulle vise seg å bli vanskeligere enn først antatt.
– Hei! Jeg skulle gjerne hatt nytt lånekort jeg.
– Ja, det skal vi kunne ordne, svarte han, har du legitimasjon?
Jeg gir han førekortet mitt, som har riktig juridisk navn(Christine Marie osv), fødselsnummer og alt annet irrelevant for hverdagen min.
Han begynner å plotte inn på pcen sin, men etter en stund spør han meg om jeg kan lese opp fødselsnummeret for han.
– 1803xxxxxxx svarer jeg.
– og Christine sant…?
– Ja, svarer jeg igjen og skjønner hva som skjer.
– Men dette kan jo ikke stemme… sier han tydelig forvirret.
– Joda..
– Eneste jeg får opp på det fødselsnummeret er et gammelt lånekort på Christer…?
– Jepp, det var hva jeg het før, stemmer det, svarer jeg igjen, denne gangen med det som best kan kalles et irritert smil.
– Hmm…åh…ÅÅÅÅHH! Kom det fra mannen igjen, som om han nettopp hadde oppdaget ild.
– Der ja, nå tok du’n!
– Javelja, det forklarer jo en del, men dessverre så må du stå registrert som mann grunnet systemet.
– Skjønner…flott… svarer jeg og prøver å ikke virke alt for forbanna.
Problemet her er at det idiotiske systemet til biblioteket knytter personnummer med kjønn, noe som gjør at siden et spesielt siffer i personnr. mitt skriker “MANN!!!!” til systemet. Dette kan man tydeligvis ikke endre manuelt.
Det er helt absurd å knytte personnummer opp mot kjønn på den måten i et system. Uavhengig om grunnen er for statistikk, medisin, forenkling eller for å unngå feil så er det fortsatt irrelevant i bibliotekssammenheng(eller i noen som helst annen sammenheng for å være ærlig).
Jeg vil i tillegg hevde at det er et klart brudd på loven om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-58).
Videre er det ekstremt problematisk at jeg igjen og igjen må komme ut på denne måten uten å selv ville det. Å måtte fortelle vilt fremmede om min kjønnshistorikk helt uprovosert mens datteren min står ved siden av, i tillegg til andre fremmede, er utrolig fornedrende! Det meste man kan gjøre i en slik situasjon er å “eie” det. Snakke som om det er null stress og verdens mest hverdagslige ting. Men det er ikke spesielt hyggelig eller lett å gjøre hver eneste gang et system er bygget av folk uten verdenssyn eller kunnskaper om annet enn sin enkle hverdag.
(Bilder hentet fra Bærum kommunes og bibliotekets hjemmesider)