Når vitenskapen blir transfobisk – et gjesteinnlegg i to deler av Jack Molay

Når vitenskapen blir transfobisk (1)

Religiøse ekstremister og militante feminister viser gjerne til forskning når de skal invalidere trans kvinner. I denne gjestebloggposten viser Jack Molay hvordan den såkalte “autogynefili”-teorien er en videreføring av den gamle patriarkalske forståelsen av sex og kjønn og hvorfor den ikke holder faglig mål.

Av Jack Molay

Tenk om alle kvinner var perverse

Forestill deg at en norsk psykolog kom ut med følgende teori: “Alle kvinner som blir opphisset av tanken på å ha sex er mentalt syke og lider av en parafili — en seksuell perversjon”.

Jeg antar at de aller fleste vil avvise en slik teori som noe som hører til i det 19. århundre og ikke 2015. Få betviler vel i dag at det er sunt for kvinner å bli seksuelt opphisset, og de fleste gir dem også ganske stort spillerom når det gjelder kreative seksuelle fantasier.

Men slik er det ikke for transkjønnede kvinner. Riktignok blir ikke kjønnsdysfori lenger regnet som en mental lidelse (kjønnsdysfori viser til den smerten som følger av en uoverensstemmelse mellom opplevd og tillagt kjønn). Men noen forskere og helsepersonell finner andre måter å invalidere trans kvinner på.

Autogynefili-teorien

Det finnes faktisk en teori som sier at at MtK trans personer som blir opphisset av tanken på å ha sex som en kvinne med en kvinnes kropp lider av en perversjon kalt “autogynefili” (autogynephilia).

(MtK står for “mann til kvinne” og viser til trans personer som er tillagt kjønnet mann ved fødselen men som opplever seg selv som kvinne. Ikke alle MtK trans personer står frem som trans kvinner.)

Autogynefili-teorien har ikke fryktelig mange tilhengere i dagens helsevesen, men mange nok til å gjøre skade. Dessuten har den ekstreme, religiøse, høyresiden oppdaget teorien. De bruker den aktivt til å forfølge og invalidere trans kvinner. Det samme gjør de såkalte TERFene (trans-ekskluderende radikale feminister).

Nå kan man jo lure på hvordan en trans kvinne skal drømme om å ha sex, om det ikke er som en kvinne med en kvinnes kropp. Men forskeren som lanserte denne teorien, amerikaneren Ray Blanchard, tar ikke det poenget. Han tar for gitt at trans kvinner er menn.

Et ektefødt barn av patriarkatet

Teorien hans kan føres rett tilbake til ideer utviklet på 1800-tallet. Dette var på den tiden vitenskapen tok over mye av seksualmoralen. Patriarker som Richard von Krafft-Ebing laget komplekse kvasi-greske termer for seksuell adferd som ikke passet inn i tidens høyborgerlige idealer. Dette var tiden da aktive og sterke menn skulle forføre passive, svake, kvinner og undertrykke ville menn i fjerne strøk.

Det var også da myten om at kvinner har meget lav seksualdrift slo igjennom. To hundre år tidligere hadde “ekspertene” sagt det motsatte: Da ble kvinnene sett på som kåte og ville vesen som måtte holdes i sjakk av beherskede, rasjonelle menn.

Men kåte kvinner skremte viktoriatidens patriarker, som foretrakk hjemmeværende, innsnørte, hustruer. Gudene vet hva konene kunne komme til å gjøre med tjenerskapet hvis de hadde slike følelser. Da var det bedre å fortelle dem at de ikke hadde noen kjønnsdrift.

På 1800-tallet begynte legene og forskerne å hevde at ekte kvinner primært var drevet av lengselen etter å få barn. Kvinner som uttrykte en sterk seksuell lyst var enten mentalt syke, horer, lesbiske eller primitive mørkhudede.

“Homoseksuelle transseksuelle”

I en verden der menn var herskere, kvinner var svake og umyndiggjorte, og kvinners seksualitet var fornektet og fortrengt, ble det imidlertid veldig vanskelig å forstå trans personer, spesielt MtK-varianten. Hvorfor i himmelens navn skulle en mann født til makt og privilegier ønske å bli en kvinne?

Med noen hederlige unntak endte de fleste forskerne opp med to forklaringer, og begge løste “problemet” ved å redusere de transkjønnedes identitet til et spørsmål om mannlig seksualdrift på avveie.

Den ene var den såkalte inversjons-teorien. Alle homoseksuelle menn var født med en kvinnelig psyke, sa professorene. Det var derfor de var så feminine og det var derfor de var tiltrukket av menn. Det vi i dag kaller trans kvinner var i følge denne teorien ekstremt homoseksuelle menn.

Noen forskere, som den langt mer vidsynte forskeren Magnus Hirschfeld, påpekte at mange homoseksuell menn ikke er spesielt feminine, og at mange lesbiske kvinner ikke er maskuline. Den slags tanker var imidlertid med på å svekke den eksisterende binære forståelsen av kjønn og seksualitet. Denne var en sentral del av det maskineriet som opprettholdt menns dominans i samfunnet. Derfor ble slike motargumenter effektivt ignorert av dem som samlet på mentale lidelser.

På slutten av 1980-tallet adopterte Ray Blanchard denne inversjonsteorien. Han hører til en tradisjon innenfor psykologien som kalles “evolusjonær psykologi”, der samspillet mellom kjønnene ofte blir redusert til et spørsmål om reproduksjon (evolutionary fitness). All seksualitet som ikke kan bidra til en videreføring av genene er en mental lidelse, i følge Blanchard.

I hans modell finner vi en kategori med trans kvinner som han kaller “homoseksuelle transseksuelle”. Trans kvinner som er tiltrukket av menn er bare ekstremt feminine homoseksuelle menn, sier Blanchard. De skifter kjønn for å forføre streite menn. De blir ikke opphisset av tanken på å ha sex som kvinner, sier han. De blir bare opphisset av tanken på å ligge med attraktive menn.

Blanchards venn og allierte, sexologen J. Michael Bailey, understreker også sterkt at disse trans kvinnene fortsatt er menn. Det er deres mannlige seksualdrift om gjør at “de passer så godt som prostituerte”, sier han (!). Men de er i hvert fall feminine menn, om ikke annet.

Fetisjister og “autogynefile” menn

Legene og vitenskapsmennene på 1800- og tidlig 1900-tall hadde et annet “problem” – et problem også Blanchard arvet. Noen av de “mennene” som kom til dem med kjønnsidentitets-problemer var faktisk tiltrukket av kvinner – eller de rapporterte om seksuelle fantasier om både menn og kvinner. Noen av dem så dessuten ikke spesielt feminine ut (noe som kanskje ikke var så rart, gitt oppdragelse og testosteron).

Inversjons-teorien kunne ikke forklare dette. På 1800-tallet og tidlig 1900-tallet ble disse derfor satt i en annen bås. De ble klassifisert som “fetisjister”. De likte jo å gå i dameklær, disse “mennene”, og noen ble til å med seksuelt opphisset en femme. Dette ble derfor sett på som en kompleks form for kles-fetisj.

Igjen var det forskere som protesterte. Hirschfeld påpekte at det her ikke bare var snakk om en fascinasjon av klær, men svært ofte et ønske om å ha en kvinnes kropp og leve en kvinnes liv. De seksuelle fantasiene var bare en liten del av deres opplevelse av å være kvinne. Fetisj-forklaringen holdt derfor ikke mål.

Det hjalp ikke. Etter andre verdenskrig fikk Freudianerne mer og mer makt, og de elsket fetisj-teorien. De forklarte fenomenet med for sterke mødre eller for svake fedre, ødipus-komplekser og innpreginger. Og om ikke én forklaring passet, kunne de alltid komme på en annen.

De behandlet pasientene med tvangsinnleggelser, kalde avrivinger, elektrosjokk og medisiner som førte til kvalme og oppkast. Men denne formen for tortur virket like lite på trans kvinner som på homoseksuelle menn. Ingen ble “helbredet.”

På 1970 og 80-tallet var det flere og flere som påpekte at Freudianerne ikke hadde virkelig vitenskapelige bevis for noen av de forklaringene de kom med. Ray Blanchard kom derfor opp med sin ?autogynefili?-teori som en erstatning for den meget svekkede fetisj-teorien.

Den er temaet for del 2 av denne blogg-posten.

 

 

Dokumentasjon og videre lesning:

· The Autogynephilia Debate – Resources
http://www.crossdreamers.com/p/the-autogynephilia-debate-resources.html

· Julia Serano: ?The Real Autogynephilia-deniers?

http://juliaserano.blogspot.no/2015/07/the-real-autogynephilia-deniers.html

· Jack Molay: ?The Autogynephilia Theory, Again…?
http://www.crossdreamers.com/2014/07/the-autogynephilia-theory-again.html

· Se historieseksjonen under denne boklisten for referanser til sexologiens historie
http://www.crossdreamers.com/p/books-on-crossdreaming-sex-gender-and.html

·Imogen Binnie: ?The Man Who Would Be Queen: The Science of Gender-Bending and Transsexualism.? (Forfatteren av Nevada ? en fantastisk roman om trans og crossdrømming ? kommer her med en syrlig anmeldelse av Blanchard-supporter J. Michael Bayleys bok om autogynefili og ?homoseksuelle transseksuelle?)
https://www.goodreads.com/review/show/109916074?book_show_action=false&from_review_page=1

 

 

 

 

 

8 kommentarer
    1. Interessant å høre de gamle dagse folkene sine teorier. Men hadde de noen om trans menn, eller var det bare trans kvinner?

    2. Sebastian: Bra spørsmål! Dessverre ble transmenn ofte enda mer usynliggjort såvidt jeg vet, og hele spørsmålet ble ofte redusert som et uttrykk for “kvinnelig seksualitet på avveie” eller noe slikt. Tror det kommer litt om dette imorgen!

    3. Jeg kommer inn på disse forskernes syn på KtM trans personer i del 2.
      Forskere som Ray Blanchard tror faktisk ikke at kvinner kan ha erotiske fantasier om å være “det andre”/sitt egentlige kjønn.
      Riktignok foreslo han at man skulle inkludere “autoandrofili” so en kategori i den amerikanske psykiatriske manualen, DSM-5, men han sier at dette var fordi han ville blidgjøre feministene (!), ikke fordi han tror det finnes KtM trans personer som har slike fantasier.
      (Det sier noe om en manns integritet som forsker nå han vil patologisere en adferd han ikke tror eksisterer!)
      Her tar han imidlertid skikkelig feil. Jeg kjenner mange KtM trans personer, inklusive trans menn, som rapporterer slike fantasier. Det finnes en hel subkultur for erotisk litteratur skrevet av personer med K i passet som utforsker homosekuselle forhold mellom to menn (yaoi, M/M, slash).
      Ikke alle av dem som skriver og leser disse tegneseriene og historiene ser på seg selv som trans eller menn, men mange av dem gjør det. Blanchard nekter å akseptere at de eksisterer, fordi det vil bety at hele teorien hans faller sammen.
      Men generelt oppfattet og oppfatter forskere fra den transfobiske tradisjonen jeg har beskrevet her alle trans menn som ekstreme lesbiske kvinner.

    4. Jack Molay
      Apropos yaoi som utrykk for utforsking av homosexuelle forhold mellom menn, for meg har yaoi altid fremstått mer som en utforskning av kvinners indre sexuelle liv frigjort fra forventningene samfunnet har på dem som kvinner. Yaoi er ofte strengt formulaisk og har faste arketyper som seme og uke, en feminin underkastende karakter og en “maskulin” dominant(også relativt feminin i forhold til menn generellt). Ofte handler det mest av alt om vanskelige føelelser i møte med noen som kan overmanne deg både emosjonellt og fysisk. Sjitt, alle de vanskelige følelsene, og så all angsten og så alt koketteriet og så sexen som ofte handler om at man regelrett ikke har noe valg, man blir overvunnet som av en naturkraft. I tillegg må man forholde seg til at minst en av karakterene ser mer eller mindre prepubertal ut. Jeg hadde sansen for yaoi i tennårene, men man kan vel si at jeg vokste ifra det.
      Mye slash er samme greia. Damer som projiserer egne erotiske fantasier over på mannlige karakterer.
      Jeg har spekulert på om det er litt den samme greia som når menn har sansen for “lesbeporno”, men det dramatiske fokuset på det indre følelseslivet gjør det litt vanskelig å trekke en helt klar paralell for meg.
      Jeg ville trodd at transmenn med homofil legning ville fått mer ut av å lese Bara Manga, enn å se på Yaoi. Men så er det vel også en smakssak til syvende og sist, selv om jeg i voksen alder sliter veldig med å se hva Yaoi har med menn å gjøre.

    5. Det er skrevet forbausende lite om trans og queer erotica, om nå denne er MtK, KtM eller noe bortenfor todelingen. Jeg tror noe av problemet ligger i at de som liker slik litteratur er så forskjellige.
      På KtM siden: Mange såkalte “girlfags” ser på seg selv som straight og cis. Andre som leser og skriver yaoi og slash bruker begreper som “queer” og “genderqueer”. Andre igjen er ikke bare trans, men transseksuelle.
      Jeg finner det samme på MtK-siden: Mange ser på drømmen om å være en kvinne som en harmløs fantasi. De ser på seg selv som menn. For mange er imidlertid fascinasjonen for slike fantasier klart et uttrykk for en kvinnelig identitet, og mange av dem igjen kommer ut som kvinner. Som trans-filosofen Julia Serano påpeker kan slike fantasier være et steg mot erkjennelsen av en fortrengt identitet.
      Jeg er usikker på om yaoi og slash er en parallell til “lesbeporno”, som du skriver. De kan være det i noen tilfeller, men cis menns fascinasjon for lesbisk sex er nok ofte et utslag av en slags “dobbelt så sexy” filosofi; dvs. de identifiserer ikke med en av kvinnene, men ser heller på seg selv som mannen som kommer inn og tar del i en trekant. Men kanskje det er tilfelle for noen av de kvinnene som leser yaoi og slash også?
      Det er blant annet dette mangfoldet som har fått meg til å gå bort fra det strenge skillet mellom mann og kvinne. Dette er langt mer komplekst enn som så, selv om mange trans personer har en identitet trygt forankret i ett av de to kjønnene.
      Jeg tror du har rett i at denne formen for litteratur, tegneserier og pornografi er preget av den konteksten de som bruker dem er vokst opp i. Både yaoi/slash, på KtM siden, og “feminiserings-litteraturen” på MtK siden kan være preget av klisjeer og stereotyper — nettopp den typen klisjeer som følger med en sosialisering i det kjønnet de var tilegnet ved fødselen. MtK-litteraturen kan for eksempel også være preget av dikotomien aktiv/passiv, akkurat som seme/uke dynamikken i yaoi.
      Men jeg synes ikke det er så rart. Cis-erotikken er også full av klisjeer. Det samme gjelder erotikk laget for homoseksuelle menn og kvinner. Vi tar utgangspunkt i det språket vi har vokst opp med.
      Jeg har skrevet mer om yaoi og slash her:
      http://www.crossdreamers.com/2012/11/the-yaoi-culture-and-female-to-male.html

    6. Den mest slående likheten mellom “lesbeporno” og Yaoi, er at “lesbeporno” blir laget for menns nytelse, og Yaoi for kvinners nytelse. Hvordan menn forholder seg til “lesbepornoen” de ser på varierer, jeg ville tro (og basert på enkelte jeg har snakket med) at de aller fleste bare blir kåte og drar’n uten å fantasere så alt for mye om hva annet som kunne ha skjedd. Du må gjerne vise meg studier som sier noe annet, jeg prøvde å lete men fant ingen.
      Når det kommer til Yaoi og slash, så har jeg i tennårene vært rimelig opptatt av det, lest mye, sett mye, skrevet en del selv og diskutert det med mange. Siden jeg selv har hatt en del kjønnsdysfori og lurt på om jeg kunne være trans selv, så er jeg vel ikke personlig noe strålende eksempel på at jenter som leser slash hovedsakelig er CIS, men jeg er bare en populasjon av en og andre jenter jeg har snakket med har hatt varierende årsaker og dragninger mot disse sjangrene.
      Jeg sluttet å like Yaoi og Slash rundt den samme tiden jeg oppdaget feminismen for alvor og begynte å se strukturene av vold, tvang og ydmykelse som går igjen i mye av materialet. Samt at jeg for alvor begynte å finne det ubehagelig at karakterene i Yaoi er sterkt infantiliserte.
      Når jeg skriver at jeg sliter med å se hva Yaoi har med menn å gjøre, så har det ganske mye med en forståelse jeg har fått for at Yaoi i stor grad handler om en fetishisering av unge sårbare gutter, eventuellt en fethisisering av de som er i stand til å gå over grensene deres. Og når jeg skriver fetishisering her så mener jeg det delvis i Jacques Lacas forståelse av det, for “mennene” som portreteres i Yaoi har lite med virkelige menn å gjøre.
      En ting som er felles for Yaoi og slash her er også at karakterene i historiene veldig skjeldent er homofile, det utrolig vanlig at en del av plottet er at man oppdager en forbudt tiltrekning man aldri har opplevd før, og at det gjerne er en unik tiltrekning til denne ene personen, eventuelt dette ene tvillingparet…
      Når jeg var tennåring kunne jeg kanskje kjøpt ideen om at Yaoi handlet om å drømme seg inn i det å være en homofil mann, men nå når jeg er voksen selv så synes jeg den ideen er sterkt provoserende på vegne av homofile menn. Det er da heller en fetishisering av homofile menn som bygger på forestillinger og fordommer, og da for enkelte en drøm om å selv kunne være dette fetishobjektet.
      Etter å ha lest det du har skrevet så tror jeg egentlig ikke at du er så uenig med meg om dette, bare at du kanskje ville si at denne drømmen om å være fetishobjektet også er en måte å være en “transdreamer” på?
      Jeg vil si at det i så fall er en litt merkelig måte å tenke trans på fordi det slik jeg ser det slår beina under ideen om at det å være trans handler om å faktisk være det kjønnet man føler seg som.
      Men for all del, jeg har ikke noe imot det viss folk har lyst til å definere meg under transparaplyen :/
      Ordet ‘girlfag’ derimot, sjit, for et ekkelt uttrykk. Det får meg til å tenke på Fujoshi, det japanske yaoi fans kaller seg selv, det betyr ‘rotten girl’ og blir gjerne brukt ertende nedsettende om seg selv 😛 og da synes jeg det er greit nok at folk selvdefinerer seg, men å skulle kalle andre det før en har sjekket om de synes at det er greit. Super ukult.

    7. @Martine
      ///”Jeg sluttet å like Yaoi og Slash rundt den samme tiden jeg oppdaget feminismen for alvor og begynte å se strukturene av vold, tvang og ydmykelse som går igjen i mye av materialet. Samt at jeg for alvor begynte å finne det ubehagelig at karakterene i Yaoi er sterkt infantiliserte.”///
      Det er en klar parallell i den mer ekstreme delen av MtK “TG Fiction”-genren. Det er mye internalisert misogyni i den delen av denne kulturen, inklusive vold og ydmykelse, akkurat som på FtK siden. Jeg liker det ikke.
      Men nå må vi ikke glemme at dette er seksuelle fantasier, og de har som kjent røtter i deler av oss selv som ligger hinsides alminnelig skikk og bruk. Mange av dem som skriver og leser slike historier, deler ikke de holdningene som fantasiene uttrykker i det alminnelige liv, på samme måte som de færreste BDSM-enthusiaster mener det er noen god ide å mishandle personer på ordentlig.
      Igjen gir Julia Serano’s bok Whipping Girl en god analyse. Mange trans personer må jobbe seg gjennom følelsen av ydmykelse og skam, selv om den blir erotisert gjennom slike fantasier. Og da har jeg vel nærmet meg et svar spørsmålet ditt om hvorvidt dette slår beina under ideen om at trans handler om å være det kjønnet man føler seg som.
      Å ha seksuelle fantasier av dette slaget betyr ikke at identiteten kan reduseres til en fetisj eller en seksuell kick, like lite som en cis-manns entusiasme for MILF-pornografi betyr at vedkommendes identitet er en ren fetisj. At en trans kvinne drømmer om å være en attraktiv kvinne burde ikke være noe merkeligere enn at en cis-kvinne drømmer om det samme.

    8. Men så sier jeg aldri at det å ha fantasier som dette gjør en eventuell identitet kan reduseres til en fetish. Jeg sier at fantasiene i fks yoai i seg selv fetishiserer, og når det er yaoi man lever seg inn i så finner jeg det vanskelig å se på dette som at folk lever seg inn i hva det vil si å være en mann.
      På samme måte fetishiserer menn som ser på MILF porno ideen om den modne kvinnen, og i den grad de fantaserer om å være i et slikt forhold på bakgrunn av pornoen de ser på, så handler denne fantasien også om fetish og ikke om tiltrekning til faktiske mennesker.
      Men, hvis vi tar fetish på alvor i et persepctiv av Lacan, så kan jo Yaoi muligens fungere som en proxy der det å leve seg inn fetishen av Yaoi blir en måte å tilnærme seg det å leve seg inn i å være en mann uten å måtte forholde seg til virkeligheten av å være en mann. Samt som du skriver være et åpenrom for å bearbeide følelser av skam og ydmykelse.
      Og hvis man tar et slikt utgangspunkt i Lacan, så er ikke sexuelle fantasier så mystiske og hinsides som det noen ganger fremstilles. Da blir de heller relativt forståelige og menneskelige i forhold til at sex er en av de mest utfordrende uvisshetene vi må forholde oss til som mennekser.
      BDSM er et godt eksempel på dette siden det i praksis er en måte å gjøre sex på som forholder seg til sterkt definerte roller, regelverk og strukturer. Da blir mye av den lidelsesfulle uvissheten borte, i det minste på et overfladisk plan, og folk kan utfolde seg friere innenfor rammene som er satt.
      Men, for å slenge et random perspektiv inn her, som jeg har brakt opp i debatter med feminister som sier at transkvinner fetishierer det å være kvinne. Nemlig at det gjør da cis kvinner også. Hele kulturen vår legger opp til at kropp skal fetishisers og cis kvinner er ikke immune mot dette.
      For meg er dette et poeng som understreker at det ikke er noe fremmedlig eller galt ved å fetishisere seg selv eller kjønnet sitt, men at det heller er et aspekt ved måten de aller fleste forholder seg til sin egen kropp og sitt eget kjønn på i mer eller mindre grad. Det er først når denne fetishiseringen går ut over måten man behandler seg selv og andre på som reduserer ens egen eller andres menneskelighet at jeg reagerer. Og i forhold til “girlfags” som fetishiserer virkelige homofile menn via deres fasinasjon med Yaoi, eller eventuellt hetro menn som fetishierer asiatiske damer via deres fasinasjon med pornoversjonen av asiatiske damer, så synes jeg at det går ut over nettopp dette.
      Men, når det kommer til voksne transpersoner som i en selvoppdagende fase fetishiserer seg selv som kjønnet de identifiserer seg med via deres fasinasjon med fks porno eller yaoi, så ville jeg påstått at det ligner mye mer på måten cis jenter eller cis gutter ekeperimenterer med identitet i puberteten. Altså, en helt normal fase i det å finne ut av hvem man er i en ny rolle i samfunnet. Før eller senere kommer hverdagen for oss alle.
      Jeg er bare fremdeles ikke overbevist om at fasinasjon for Yaoi nødvendigvis betyr at folk utforsker sin egen identitet som trans. Har truffet for mange cis jenter som liker det til at det blir en rimelig vurdering for meg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg