Det er søndag og nok en helg er over. I morgen er det ny uke på frisørskolen. Jeg gleder meg, men jeg kjenner det sliter på meg å være på skolen igjen. En god type sliten. Jeg kjenner jeg er overivrig, jeg vil kunne alt sammen nå! Jeg vil kunne klippe folk bedre enn jeg gjør. Jeg vil gi transpersoner tilbudet om å bli fine på håret på et trygt sted til en god pris. Det samme med andre som ønsker det. Jeg vil kunne forskjellige hårtyper, også hårtyper typiske for andre steder enn Europa.

Jeg vil kunne mekke dreads, permanent, farge og form. Jeg vil ha egen sjappe, laidback men hardtarbeidende. Med bra folk. Work hard, play hard. Ingen skal føle at de ikke skal kunne fikse seg hos meg. Platinablond rosablogger, gammel gubbe, ung pønker, svart, brun, hvit eller alle regnbuens farger. Kjør på, jeg fikser, ingen fordommer. Med mindre du er skinhead nazi. Da kan du klippe deg sjøl. Så ok, noen fordommer.

Jeg gleder meg til i morgen. Nok en dag på skolen. Nok en dag nærmere fremtiden.

(Sorry for sykt dårlig ordspill i tittelen btw, skylder på at det er søndag.)