To ganger i går ble det spekulert i hvilket kjønn jeg er. Først av en kødd som spilte biljard og nektet å gi fra seg bordet og helt oppriktig trodde jeg ville sloss han for det. Når han snakket til en annen der sa han “han, hun der, jeg veit ikke jeg”, på en eller annen dialekt.

Seriøst, “spille mot vinner’n” er for kids altså.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Andre gangen var i taxikøen på vei hjem. Der stod det en langhåret person og var sånn passe brisen. Hen stod først og pratet med tre folk foran oss, men de gikk sin vei og da begynte hen å snakke til oss.

“….så…erru mann eller dame a..?” sa hen til meg, tydelig uvitende om hvor jævlig det er å spørre om.

Bad hen la meg være hvorpå vedkommende sa noe vrøvel og noe om at hen var glad i meg da(og noe mer jeg ikke husker, gadd liksom ikke høre etter, merkelig nok).

I tillegg til gårsdagen har det vært kommentarer på stemmen min i det siste.

Så tydeligvis passerer jeg ikke lenger. Har jeg ikke passert overhodet iløpet av de tre siste årene? Hva var spesielt med gårsdagen? Har jeg lurt meg selv så jævla lenge?

Skal jeg aldri få være en i mengden? Hva må til før jeg slipper spekalusjoner om kjønnet mitt?

Når folk spør så føler jeg meg så sykt som en narr. En vits for andre å le av. At jeg aldri vil bli sett på som en av “dem”. Det virker som at jeg er spennende kun så lenge jeg tilpasser meg og danser etter cisfolkenes pipe. Men så fort muligheten byr seg eller jeg stikker meg ut er jeg en kuriositet igjen. Jeg får vel ringe sosialangsten og be den komme tilbake igjen…

Altså, uavhengig av om jeg passerte eller ei så er det sykt langt over streken å spekulere hvilket kjønn jeg er. Det er helt forbanna uakseptabelt å fremmedgjøre transpersoner som noe spennende og annerledes som eksisterer kun for at du skal kunne stille idiotiske spørsmål. Og det i går var bare med meg, og resulterte i en dag med dårlig humør og dette bedritne blogginnlegget. Jeg vet at andre enn meg reagerer mye sterkere når slikt som i går skjer. De blir lei seg, skader seg selv, vurderer selvmord og annet. Det er ikke bare å gro tykk hud eller takle det, for det gjør jævlig vondt. Cisfolk, dere dreper oss nok som det er, prøv å ikke få oss til å drepe oss selv også.

Så til folka som spekulerte i kjønnsidentiteten min i går, føkk dere. Føkk dere rett i hjernebarken!

(Første som tenker “ikke alle cisfolk er kjipe mot transfolk” kan gå og tråkke på Lego)