Hvis du kjenner mitt døpenavn:

Ikke kall meg det.

– Ikke nevn det overhodet.

– Ikke tenk på det engang.

– Ikke nevn det for andre.

– Ikke si “jeg kjente henne da hun het *navn*

– Bare ikke.

– Ens navn er det en sier det er!

– Ingenting annet.

– Det er ikke vanskelig å respektere det.

– Å si “sorry at jeg glemmer meg, men jeg har jo kjent deg som *navn* så lenge” er bare tull.

– Da avslører du bare at du bruker det gamle navnet i tankene dine.

– Å si “Men du kan ikke være *navn*, for det er jo et jentenavn.” gjør deg bare til en troglodytt.

– Man ber bare om litt respekt for personlig autonomi liksom.

– Ingen ber deg rive av en arm og gi den til oss.

6 kommentarer
    1. Måtte google “troglodytt”, og lærte meg et nytt ord i dag. For alle andre som heller ikke visste hva det betød, så betyr det “huleboer”, eller noe i den gata. En som bor i huler. Med andre ord ikke et veldig sivilisert og utviklet individ.
      La oss ikke være troglodytter!
      God helg, og takk, Christine.

    2. Jeg skulle låne mobilbusskortet til dama ein gang, og der sto døpenavnet hennes. Jeg fikk panikk og løy tvert og sa jeg ikke fikk logga meg inn og at det gikk bra og at det tross alt bare var en femtilapp det var snakk om (før jeg fikk mitt eget). Da jeg møtte henne hadde hun nettopp skiftet navn, så jeg har aldri kjent henne under noe annet navn, og hun har sagt at hun hater at jeg vet døpenavnet. Jeg innser at du ikke har noe fasit og at jeg burde spørre henne selv, men hva faen skal jeg gjøre når jeg ser døpenavnet hennes på noe? Strategien min hittil har vært å late som ingenting, eller gjemme det ved å snu på det eller flytte det fra midt i synsfeltet viss det ligger litt ‘fremme’.

    3. Anonym: Vel, her høres det ut som at du gjør et sabla godt forsøk på å etterkomme hennes ønsker, så først av alt, kudos for det! Det er ikke din feil når hennes ting med gammelt navn på ligger fremme, og jeg synes du gjør noe godt når du flytter eller snur på det. Jeg synes det viser at du har ryggen hennes og det er jo mindre farlig at du ser det, enn om kanskje venner og ukjente ser.
      Mitt råd er å ta det opp med henne, at iblandt ligger ting med hennes døpenavn fremme og du lurer på hva hun ønsker du skal gjøre med det, hvis noe. Kommunikasjon bygger tillit og litt takhøyde må også vi transkvinner ha(spesielt siden det er nærmest umulig å utrydde alle de forbaska brevene med gammelt navn på siden noen instanser bare suger helt jævlig på å endre registrene sine). Hvis hun lager mye oppstyr over at du vet hennes døpenavn så bare forklar med at det spiller ingen rolle for hun er ikke det navnet uansett(og du har mer vett i skolten enn som så). Det er uansett vanlig at mer seriøse partnere vet slikt og blir en støtte heller enn byrde skulle det oppstå situasjoner senere. Jeg skjønner at en del transfolk vil bare legge den delen av livet sitt bak seg, men det er lettere å gjøre om man har noen til å hjelpe seg.

      Forøvrig søtt at du fikk panikk. Sånne småhistorier fra partnere som har helt unike utfordringer er noe av det jeg liker best :-p

      Bra kommentar og spørsmål forøvrig! Keep it up! Hold meg gjerne oppdatert om hva dere kommer frem til! <3

    4. Christine: Det ble en ok samtale av det iallefall! Og hun vet jo at jeg gjør mitt beste for å ikkje gjøre noe som trigger dysfori! Det har forøvrig vært en bratt læringskurve med mange timer på reddit og lignende for å lese hva transpersoner selv sier om det å vere trans (jeg vil jo ikke spørre henne HVER gang jeg lurer på noe) så jeg kunne lære meg å ikke være cisdust. Det tar sin tid, men litt smartere i hue har jeg blitt!

    5. Anonym: Vel, at du prøver såpass hardt er et veldig godt tegn ihvertfall. Så tenker jeg det er viktig å nevne at den gaten går to veier. Hu må lære seg å tåle disse mikrotriggerne også. Det er en vill forskjell på at kjæresten ser ens gamle navn, og at noen feilkjønner for eksempel. Og selv om det ikke er moro så må man gro litt hud for de små tingene slik at de ikke også baller seg oppå dritten som faktisk kommer.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg