Jeg ser dette dukke opp mer og mer for tiden. Jeg hører folk si det, og jeg er rimelig sikker på at det er en eller annen reggealåt på radioen som omhandler dette. At man ikke skal klage fordi det sitter en kar et annet sted og har det værre, til tross for at han ikke har hus eller bil klarer han å smile.
(Jeg smiler nå, fordi jeg har det bra, ikke fordi andre har det værre.)
Dette utsagnet er vel blandt de dummere jeg har hørt. Logikken om at man ikke skal klage over sin egen elendighet fordi det finnes folk som har det værre er helt borte for meg. Får kun barn i verdens fattigste land lov til å klage da eller?
(Må bare beklage til de som har det værre enn meg for at jeg ikke smiler på dette bildet. Men å være i skapet og smile er ikke nødvendigvis gjørbart..)
“Sorry du voldtatte kvinne i Kongo, kidsa i Sudan har det værre, så du får ikke klage gitt.”
“Jeg skjønner du fikk beina blåst av på en landmine i Kroatia, men du skjønner, noen har det værre enn deg.”
“Vel Ingrid, selvskading på grunn av depresjon er kjipt altså, men om barn i fattige land klarer å smile så klarer du det også!”
(Fra 2013, smilte lite det året.)
Bare fordi vi bor i et rikt land så betyr ikke det at vi ikke kan ha det kjipt, eller ha det vondt. Selvfølgelig skjønner jeg at det er forskjell på når man har glemt passordet på Facebook og når man har gått 4 dager uten mat. Men selv når man har glemt passordet sitt så bør man få lov til å synes det er kjipt. Man kan ikke gå rundt og tvinge seg selv til å ha det bra kun fordi folk i værre tilstander klarer å smile. En situasjon er ikke lik en annen, og vi kan kun forholde oss til situasjonen vi befinner oss i. Selv om vi er privilegerte vi her i nord, med tilgang på ferskt vann, sosial støtte og billige bleier, så betyr ikke det at man ikke kan ha det vanskelig i Norge. De vanskeligsstilte er fullt klar over at folk i andre land har færre privilegier og større vanskeligheter enn dem selv, men hva hjelper vel den kunnskapen? Om noe så kan man få det værre av å bli påminnet av at andre har det kjipere enn seg selv. Man føler seg enda svakere, enda mer nytteløs.
“Barna i Sudan sitter vel ikke og kutter seg…de har vel kanskje ikke råd til barberblad engang…” tenker Ingrid i Norge. Så føler hun seg skikkelig råtten for å være deprimert og selvskader allikevel. Velstand kjøper ikke et liv uten problemer, vi må slutte å behandle det som at det gjør. Å forsøke å tvinge folk til å bli bedre ved å skambelegge egen smerte er en særdeles dårlig løsning.
Utfordringer er legitime uansett hvor man befinner seg og hvor alvorlige de er. Det er ikke en jævla konkurranse.
Vet veldig godt hvordan det er å bli fortalt gang på gang hvor mye vondere alle andre har det, ja fattige barn i afrika er jævla synd, men jeg kan ikke redde dem jeg. jeg har lov til å ha depresjoner selv om at unger sulter, jeg sulter jeg og, i et kjempe rikt land som ikke bryr seg om sine egne fattige nordmenn, asylsøkere og utlendinger har det bedre enn oss fattige nordmenn i norge.. trust me i know… gått ned 50kg av sult pga “muhammed” skal ha råd til bmw og Nav mener han fortjener det mer enn jeg fortjener mat… jeg sliter med depresjoner pga dette og fordi jeg har alltid vært et mobbeoffer og vokst opp i et helvete av et hus med familie som nesten drepte meg mens varnevernet bare lo. så hvorfor skal ikke jeg få lov å ha det vondt? når jeg må selge det jeg eier for mat, jobbe svart fordi ingen vil hyre meg fordi jeg datt ut av skolen pga stefar banket meg hver dag, nav som sier nei til minste lille ting selv når legen skriver bekymringsmelding. ikke råd til medesiner når jeg er syk, som har gjort at jeg har blitt innlagt av alvorlig sykdom noen ganger, heldigvis er det gratis å bli alvorlig syk… du har lov å ha det vondt uansett hvor tynt et barn er i afrika, uansett hvor mange hjemløse sitter og er sterk på sin måte! stå på og håper du får det bedre <3
Hilsen Hemmelig Venn :*
Anonym: takk for kommentar! Jeg er veldig uenig under du sier om asylsøkere, utlendinger, “Muhammed”, BMW og NAV. Ta ut frustrasjonen din på systemet, ikke andre vanskeligstilte.
Jeg var så heldig at etter en ulykke jeg var i hvor jeg ramlet fra fjerde og rett ned i asfalten …så endte jeg opp på Sunnås sykeshus til opptrening . Der var de fleste faktisk MER alvorlig skadet enn meg og mange hadde amputerte bein armer , lammelse osv .
Var skadet jeg også men viste jeg kom til å gå igjen i det minste til tross for enorme smerter osv , likevel så sa min fysio at jeg hadde like stor rett til å ta mine litt mindre skader like ille opp som alle andre som var der . Eller det var jo noen som tok ting lettere selvfølgelig , til tross for at de var lam eller annet …Men de hadde muligens lettere for å tenke positivt , alle er jo forskjellige så . Og ikke alle har samme bakgrunn sant osv .
Han var en smart kar han fysioen synes jeg , og jeg tok det jo ganske tungt , for jeg var så redd for at dette kunne være slutten på min trenings karriere . Så ja MYE mulig mange andre hadde værre tanker . Men bare det at min situasjon kunne oppleves like ille likevel utifra hva han sa , var en trøst .
Selv om jeg synes det var utrolig trist å se hvordan de andre hadde det der , så hadde jeg mitt å stri med . Ja jeg ropte det ikke alltid ut , men jeg hadde dager hvor alt så svart ut og følte da at jeg hadde grunn til å synes livet var kjipt . For treningen var jo den som hadde holdt meg oppe psykisk alltid . Og da fikk jeg liksom dobbelt opp når jeg ble skrudd sammen fordi bein og rygg b.l.a ble knekt …Så om flere kunne være som min fysioterapaut å si slike ting til folk så hadde det jo vært supert . Slik som i dette innlegget ditt :))
Helt enig med det du skriver her. Det å si at “andre har det verre, så du får ikke klage” gjør stort sett mer skade enn godt uansett hva omstendighetene er. har man f.eks. depresjon og blir fortalt dette vil man få skyldfølelse for å ikke ha det bra og resultatet blir at man føler seg enda verre enn før.
Det er også et argument mange liker å bruke mot feminisme, type “pfft, ikke klag på at du blir plystra på på gata, i Afrika blir jenter voldtatt daglig, DE har noe å klage på de” (merkelig hvordan det ofte blir dratt fram “i afrika”, “midtøsten” eller “third world countries”, som om de ikke består av mange ulike kulturer med ulike levekår, but I digress…) Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine av de som faktisk tror ting funker sånn…
Ahem, dette ble en litt lang kommentar, men når jeg begynner med slike temaer kan jeg “rante” litt… Poenget mitt var i alle fall at jeg er helt enig og applauderer dette innlegget.
cathrinehenriksen – EN KRIGER FRA EN ANNEN VERDEN: Dette var en kjempefin kommentar! Tusen takk for den og godt å høre det fra det perspektivet!
Thea-Sofie: Hehe, rants er alltid lov! Takk uansett for lang og fin kommentar. Jeg bare skjønner ikke hvordan man kan skrive en hel låt om det og folk gidder å høre den.. *motapplaus*
Utrolig bra blogg innlegg 🙂 har du lyst å gjesteskrive det på min blogg?
Tine: Ja, gjerne! Tenker du bare å copy/paste det over? 🙂
Det er opp til deg. Det er jo ditt innlegg 🙂
Helt enig. Å si “tenk på barna i Afrika” til noen som har det vondt er bare teit. I beste fall er det bare bagatalliserende, i verste fall får vedkommende bare nok en vond ting å tenke på. At andre har det verre betyr bare det, at andre har det verre. Det gjør ikke ens egen situasjon det grann bedre.
Ja, noen ganger er det godt å få satt ting i perspektiv, men når det kommer i form av “slutt å sutre, se på de og de som har det verre enn deg” blir det bare nedlatende og ufølsomt.
Så takk for innlegg!
Øyvind: takk for fin kommentar! Og #word
Det enkleste er vel kopy/paste og s linker jeg selvfølgelig til bloggen din
Tine: Kjør på ^.^
Da er det publisert 👍
Takk for ett bra innlegg, det traff meg rett i hjerteroten.
Sliter med depresjon, spiseforstyrrelser og selvskading etter en voldelig og tøff oppvekst, og dette tærer på. Det er ikke uvanlig at de dagene jeg er langt nede så får jeg kommentarer som f.eks : “du må bare jobbe med deg selv”, “du ser på glasset som halvtomt istedetfor halvfult”, “ta deg sammen, andre har vært gjennom verre enn deg”, “du har ikke noe å klage over, du har tak over hodet og mat på bordet”, “andre har sine problemer de å” etc etc.
Og selv om det mest sannsynlig ikke er vondt ment, så hjelper det ikke på sinnstemningen, det gjør faktisk det motsatte, det trykker deg lengre ned på en dårlig dag. Tenk hvor hyggelig det hadde vært om folk bare kunne akseptere at alle har vonde dager, og støttet opp om dem istedetfor å prøve å fikse situasjonen med at noen har det verre enn deg.
Alle har sine egne problemer, enten det skulle være depresjoner, dårlig råd, dårlig helse eller rett å slett har en ræva dag.
Så takk!
JK: Selv takk! Jeg satt veldig stor pris på denne kommentaren! Og tror mange kan kjenne seg igjen i kommentaren og opplevelsene dine :/
Du har et godt poeng som vanlig, Christine. Jeg er enig i dette. Det er narturlig og en del av å være menneske å kunne klage. Mennesker kan ikke være perfekte hele tiden og må få lov til å synes det er vanskelig i blant i perioder.