I det siste har Denne saken gått. Den handler i kort om en mor som har tegnet superhelter mens de gjør “mykere” ting. Dette fordi hun sier sønnen holdt tilbake tårene fordi Spider-Man ikke gråter.

La meg bare stoppe det der. Det er fint at en mor vil vise sitt barn at superhelter er mennesker de også, men å si at Spider-Man eller andre superhelter ikke gråter er fullstendig feil.

Peter Parker(mannen bak masken) gråter faktisk forholdsvis ofte. I begge filmadapsjonene og tegneserien gråter han. Første gang vi ser han gråte er faktisk allerede i innledningen, da onkelen hans dør. Flere ganger gråter Peter, og hans motgang definerer han som menneske. Det gjør Spider-Man til en av de aller beste, og mest menneskelige heltene som finnes. Han fleiper fordi han er livredd, noe vi vet, men skurkene tror han bare gjør narr av de. Et av de mest definerende øyeblikkene i Peter Parkers liv er når kjæresten hans, Gwen Stacy, dør. Peter skylder på seg selv og det vil hjemsøke han lenge etter. Noe av det Peter liker best er kjemi.

Mens Peter er ung bor han hjemme hos tanten sin, og har husarbeid å gjøre. Senere jobber Peter som skolelærer og må gjøre sitt eget husarbeid hjemme. Han er til og med flink med barn selv om han ikke tror det selv(New Avengers), og han gjør alt for tanten sin, uansett hvor lite tid han har.

Superhelter gråter ofte, i tillegg støtter de hverandre gjennom motgang. De tør å si ifra når de ser vennen sin ha det vondt.

Så vi kan gå litt videre, la oss ta Hulken for eksempel, eller Bruce Banner som han egentlig heter. I Marvel universet er han blandt de smarteste i verden, og en kløpper til å mekke ting, for å ikke nevne at han er en utmerket lege.

Han er også en smule suicidal, i hovedsak grunnet barndomstraumer, men å ta livet av seg selv virker ikke, for Hulken lar han ikke dø.

Hulken i seg selv elsker å være alene med seg selv i stillhet. Han liker veldig godt søte dyr.

(Thor som trøster Hulk siden Hulk tror han ikke er bra nok.)

Iron Man(Tony Stark), er tidligere alkoholiker og i de nyere filmene vises han med PTSD. Det er få ting Tony liker bedre enn å bygge ting. Ja, han er en playboy til tusen og elsker å leve deretter, men han er ikke en dårlig fyr(foruten i Civil War arcen).

Han er sjeldent sinna og en smule eksentrisk. Han gråter når fortidens feil innhenter han.

James “Logan” Howlett, AKA Wolverine, har en sønn, Daken. Logan drømte kun om et normalt liv han, da han som yngre ble hjernevasket til å bli del av det topphemmelige Weapon X-prosjektet.(før dette hadde han allerede en trøblete familiehistorikk, og også mye med stress med en fyr som heter Romulus, men jeg avsporer). Han fant seg ei kone i Japan og skulle slå seg ned med henne, så ble hu gravid med deres sønn. Logan gledet seg til å bli far men fikk aldri oppleve det da fortiden innhentet han og kona ble drept og sønnen kidnappet, mens Logan trodde sønnen var død.

(Fra “Old Man Logan”, en av de beste historiene om Wolverine.)

Cyclops fra X-Men liker Boybands. Han er forøvrig den submissive i forholdet med Emma Frost, dette til tross for at han er lederen for X-Men etter Xavier tar pause/dauer/blir borte whatever.

Captain America, AKA Steven Rogers, var opprinnelig en liten gutt, med et godt hjerte. Han er ufattelig omtenksom, blir sjeldent sinna overhodet og er alltid ydmyk. Steves yndlingshobby er å tegne, noe han er svært flink til. Han skilner ikke mellom menn og kvinner når det gjelder kamp, da han selv er fullt klar over at man aldri skal dømme en bok etter omslaget.

Han snakker også minst 5 språk, elsker eplepai og er en av de eneste Wolveringe stoler fullstendig på, og det sier mye.

Batman har det vondt titt og ofte. Kanskje ikke så rart når skurkene hans alltid kommer seg unna.

(Tilogmed Batman donerer en skvett gitt.)

(Superman trøster Batman tilogmed, so macho!)

For å ikke nevne Wonder Woman, som lærer jenter at det er naturlig å ha cellulitt(og tar ofte et oppgjør med sexisme).

Eller at superhelter kan ha religiøse antrekk?

Andre viktige temaer som blir tatt opp er rasisme, da Darwins kraft, som er “Overlevelse”, gjør han lysere i huden når han befinner seg i et rasistisk nabolag.

Eller dysfori til egen kropp, som Mystique har siden hennes originalform er blå og hu ble nesten drept for det.

For å ikke nevne skeivt brullyp da Northstar giftet seg med kjæresten sin Kyle.

Og sist men absolutt ikke minst, synliggjøring av diskrimineringen av transpersoner i Deadpool!

Det er fint at man vil lære barn at de kan vise følelser og bryte med forventningene til kjønnsrollene.

Men skal det gjøres så ikke la det gå utover andre medier som faktisk gir utrolig mye bra til barn. Som lærer de om trofasthet, lojalitet, å beskytte venna sine, å vise følelser og å være ærlige. At man kan være en bra person uavhengig av fortid, religion, hudfarge eller privilegie.

Tegneserier har sine feil, men å si at de feilene ligger i endimensjonale figurer som aldri gråter og ofte er sinna, har ikke stemt på mange tiår. Se igjennom tegneserien før man kritiserer den. Jeg synes tegningene til Linnea er kjempefine og at det trengs mer synlighet rundt superhelter som gjør andre ting, men rett skal være rett.

Superhelter er menneskelige, og det smitter av på leserne.

(Jeg valgte å i hovedsak ta for meg de mannlige superheltene siden det var de som det ble stilt spørsmålstegn ved.)

Link hvis den øverst ikke virker.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hun-tegner-Spiderman-pa-toalettet-og-Hulken-pa-handletur-7929055.html