Etter premieren: Født I Feil Kropp

Mandag satt jeg godt plassert i sofaen med blandede forventinger til denne serien. Jeg håpet den skulle være vellaget, ha god flyt og gi ett lavterskel, men godt bilde av situasjonen.

Bare så det blir sagt med en gang, uansett hvor uenig jeg måtte personlig være med enkelte deltakere og personlige utsagni programmet, så vil jeg gjøre mitt ytterste for å ikke gi uttrykk for dette. Det jeg gir av kritikk rettes mot initiativtaker og de som har laget/vinklet programmet.

Først ut, hva jeg likte! Serien var utrolig godt laget, den hadde god flyt og det var sterke personligheter med i programmet. Den er utleverende, tidvis sorgtung men det gis ett godt, uselvisk bilde av de rundt deltakerne. Foreldrene får det ikke til å handle om seg selv for eksempel.

Jeg har sett rundtom at Emma ble en hit hos veldig mange, men for meg personlig var den jeg kjente meg mest igjen i André og hans situasjon. Og det er ikke bare fordi vi snakker på samme måte, siden han er fra Lillestrøm og jeg er fra Lørenskog(VIF <3), men også foreldresituasjonen og samboeropplegget og utfordringene de har. Det kjenner jeg så godt igjen, og helt ærlig, å være i denne situasjonen og ha barn, det er sykt ensomt iblandt. Så akkurat det gjorde litt godt for meg også.Så akkurat hans situasjon kjenner jeg meg igjen i, til tross for å ikke tilhøre samme kjønnsbås.

Men der ligger jo litt av kritikken her, nemlig kjønnsbåser. For er det en ting man for legger merke til fort i serien, er hvor ofte det gis en henvisning til at mange av disse deltakerne lekte eller hadde interesse for visse typer leker/klær i barndommen. At å leke med dukker var en del av kjønnsopprøret som man gjennomgikk. Det er ett faktum at mange jenter liker rosa og leker med dukker, men jeg vil hevde at det skyldes graden av kjønnet markedsføring som rettes mot kjønnene. Dette fører til at for å passe inn kan barn leke med de kjønnede lekene, og når man gis få alternativer, må man interessere seg for det man har.

Det er ikke noe fra naturen som avgjør hvilke interesser ett helt kjønn skal ha, det gir ingen mening. Jeg skulle gjerne sett at de istedetfor å bruke interessene som en bekreftelse av kjønnsidentitet, så viser de hvordan de skaffet seg disse interessene for å bedre passe inn i kjønnet de identifiserer som. Altså, de som identifiserte som jenter så at jentene lekte med dukker, og dermed lekte med dukker selv, for å tilpasse seg kjønnet de identifiserte som, og unnslippe kjønnsbåsen de allered var tvunget ned i.

Serien bygger oppunder ett 1950-talls syn på kjønn, at gutter er fra Mars og kvinner fra Venus. Den forsterker kjønnsrollene og helt ærlig, fra ett feministisk standpunkt, så er serien en smule usunn. Selvfølgelig, for mange i denne situasjonen så er det enormt viktig å få innpass i båsen man vil inn i, på alle måter, og noen påtar seg interesser for å “blende” bedre inn. Andre følger stereotypene for kjønnet sitt fullstendig, og det må være godt å føle så mye støtte blandt de gamle pillarer, men for de av oss som ikke er normative fra topp til tå, så oppfattes det som en “de og oss” tematisering.

HBRS(initiativtakeren til serien) er bygget opp av helt normale menn og kvinner, men fokuset på å være normale menn og kvinner er så gjennomsyrende at det blir uheldig. Det er også svært viktig å påpeke at til tross for at HBRS liker å si at de snakker for pasientgruppen så stemmer ikke alltid det. Flere som identifiserer med “født i feil kropp” definisjonen støtter ikke skillet mellom oss og dem, og flere anerkjenner at de teknisk sett hører under trans-paraplyen til tross for at de aldri vil smykke seg med slike ord, og det synes jeg er helt ok. Se på ordet: “Trans” betyr “på tvers av/over”, så selv om du tar steg for å bekrefte ditt kjønn, så beveger noe seg trans noe annet. Enten det er identiteten, det juridiske kjønnet, uttrykket, hvasomhelst. Værsåsnill anerkjenn dette.

Den britiske serien My Transsexual Summer gjør dette veldig bra, deltakerne der anerkjenner ett bredere mangfold enn mann/kvinne, og det er flere av de som ikke nødvendigvis hele tiden anser seg selv som ett kjønn. Til tross for at deltakerne der ønsker diverse kirurgier.

Jeg vil aldri trykke båser over hodene på folk, jeg ønsker bare at man skal kunne anerkjenne ord og verdien av de, og til tross for at personer bruker forskjellige begreper, så har de samme utfordringer. Denne negativiteten man ser mot LHBT-bevegelsen gir mest ett inntrykk av at “de” er bedre enn “oss”. Og når man viser avsky for å trekkes inn i ett begrep, som historisk har vært fantastisk og gjort så mye for rettighetsarbeid og mangfold, så virker det hele en smule fobisk. Litt som når en streit kar blir tatt for å være homo, og reagerer med avsky, istedetfor å ta det kult og bare forklare at man er streit.

Jeg skulle ønske serien fokuserte mer på mangfold, for jeg tviler på at vi kommer til å se stort til det i serien. Ikke nødvendigvis at de brukte ordet trans, men at de ikke passivt trakk seg sånn unna LHBT-bevegelsen. Argumentene som har blitt brukt mot ordbruken trans/transkjønnet tidligere er at de ikke vil blandes med andre variasjoner. Men hvis du synes det er galt at noen idioter blander deg med en transvestitt, så bør du kanskje se på hva ditt eget syn på transvestitter er.

Jeg har også diskutert med andre bekjente angående serien etter premieren, og mange av disse la merke til temaene jeg har tatt opp her, men flere av de har sagt «Men er det ikke en seier uansett da? Det er jo representasjon?» Jeg mener både og, det er en seier for normativiteten, men ikke all representasjon er god representasjon. Det tror jeg de fleste minoriteter kan si seg enig i. At stereotyper ikke gjør det lettere å være en utsatt gruppe og å bryte med normene for denne. Det legges forventinger og sanksjoner når forventningene ikke oppfylles.

Personlig sleit jeg lenge med akkurat det, for jeg følte meg som en jente, jeg visste jeg var en jente, men overalt rundt meg så jeg at jenter likte visse ting, og gutter andre. Utifra interessene mine så hadde jeg vært en sabla god mann, kun basert på interesser. Men det handler om kropp, og identitet aller mest!

Jeg er en stort sett maskulin mamma, som liker biler, actionfilmer, rock n’ roll, skytespill, øl, bodymods og andre klassisk “mannlige” aktiviteter og det gjør meg ikke til noe mindre kvinne enn noen andre som bruker den betegnelsen!

Og helt til sist, til deltakerne i serien, måtte dere lese dette. Stå på! Dere er alle dødstøffe mennesker uansett hva! Jeg har selv vært med i en tv-serie og vet hva det vil si! Dere har min fulle respekt!

16 kommentarer
    1. Jeg så første episoden, og skal selvsagt te den neste også! Veldig tøft å stå frem slik, synes jeg. Godt å se at det går ann å gjøre noe, for dere som føler at dere er født i feil kropp. Det kan ikke være lett å måtte gå å kjenne på slik i lange tider!

    2. Christine har noen viktige poeng: først og fremst stereotypiseringen og manglende opplysning (akseptering?) om at det finnes et kjønnsmangfold. Hormoner og kirurgi er langt fra eneste mulighet når det mentale kjønnet ikke stemmer med det vi vanligvis forbinder med en kvinnekropp eller en mannskropp. Jeg har et utmerket forhold til kroppen min akkurat sånn den selv har utviklet seg og har et godt liv i et kvinnelig kjønnsuttrykk selv om jeg har utovertiss. De som er med i serien er modige og flotte mennesker og seeroppslutningen er god. Akkurat derfor hadde det vært så bra om flere sider ved kjønnsmangfoldet hadde kommet til uttrykk. Her var NRK serien “Jentene på Toten” forbilledlig. Håper denne muligheten og dette temaet blir fokusert på i kommende episoder(?)

    3. Dette var et utrolig bra innlegg! Jeg er så enig med deg. Jeg tror også at flere vil kjenne seg mer fremmedgjort nettopp på grunn av de tydelige kjønnsrollene. Som f. eks i leketøysbutikken. Samfunnet opprettholder stadig disse normene. Det beste hadde vært om det ikke var så jævla big deal. At kjønn kun handler om noe fysisk, men for all del ikke noe psykisk. Det er så mye større individuelle forskjeller enn det er kjønnsforskjeller. Det viser dessuten hjerneforskning. Da er det bare tullete å skulle prate om “typisk” jente eller “typisk” gutt. Argh! Det er jo bare begrensende!

    4. A for effort, vil jeg bare si. Synes det er innmari kult at en så stor tv kanal sender en serie som omhandler en relativt liten gruppe mennesker, og det i beste sendetid! Men er enig i mye av det du sier. Jeg synes den underbygger kjønnsstereotypier veldig og “bekrefter” mye feilinformasjon når det kommer til folk som er født i feil kropp, for å bruke det samme begrepet. Synes det er dumt at de ikke påpeker at det finnes flere variasjoner og at det de viser kun er en av mange.
      Men en ting jeg synes var veldig positivt var at de holdt seg unna den typiske dokimentar-forteller-stemmen. De har det ofte med å blande gamle navn, nye navn, pronomen, og si masse tull som kan oppfattes som støtende eller rett og slett feil. Også det at vinklingen ikke virker så “se så utrolig rart/se på denne sjeldne lidelsen/se på disse menneskene som er helt annerledes enn oss!”-spektakulær. Noe slike dokumentarer dessverre har lett for å bli. Sterke mennesker som deltar, det må jeg si!

    5. Alvine: Dette er ett godt eksempel på en lite konstruktiv kommentar. Hva med at du begrunner hvordan du oppfatter innlegget som “bittert, feil og rett og slett tragisk!”. Så fremstår du mer seriøs. Del gjerne disse “faktaene” du hevder jeg mangler også. 🙂

      Artikkelen er forøvrig lest lenge før innlegget ble skrevet. Poenget står allikevel.

    6. Hei. Leste igjennom innlegget ditt, og jeg må si at jeg føler meg egentlig litt trist over at du tar det sånn. Nå må du ikke glemme at dette var første episode, så det kan være noen som bryter med stereotypen i andre episoder. Kjenner meg godt igjen i at alt som ikke er feminint blir ofte brukt mot meg. Likevel så ser det ut som iallefall mormoren min kjente meg mye igjen i hu ene jenta der iallefall… og forhåpentligvis vil dette iallefall gi forståelse for flere av oss. Gi serien en sjanse… er jo tross alt en serie vettu, Christine. Jeg er forøvrig veldig fornøyd med starten, så får vi bare håpe at flere blir fornøyd med fortsettelsen.
      Luna <3

    7. Andy: Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal ” gi serien en sjanse, er jo tross alt en serie”, det gav lite mening for meg. Jeg er litt usikker på hva du leser inn i innlegget mitt. ikke på noe tidspunkt hevder jeg å synes serien er dårlig, snarere tvert imot. Og jeg vil den skal være bedre, og jeg vil den skal kunne vise at interesser ikke er lik kjønnet ditt.

    8. Jeg synes dette var et veldig godt innlegg. Selv så jeg ikke på serien, men jeg hørte alt i bakgrunnen. Jeg skjønner veldig godt hva du mener med at HBRS har et veldig fokus på kvinne/mann og såkalte “rene” roller. For all del, det er kjempeflott for de som passer inn der, og jeg som transmann, ser ikke på megselv som en kvinne på noen som helst måte, men jeg er ikke den mest maskuline mannen du noengang møter, og det er også helt greit.
      Vel, jeg synes hvertfall at innlegget ditt er konstruktivt og jeg må si meg enig i veldig mange av punktene dine.
      Stå på Christine!

    9. Hei, flotte Christine;-)
      Dette er første gang jeg setter ord på dette uforklarlige som jeg har gjemt bort innerst i en mørk korridor i hodet mitt siden jeg var 10-12 år. Det er ikke til å stikke under en stol at de siste ukers mediadekning om å være født i feil kropp har satt tankene i sving. Igjen. Men jeg passer ikke helt inn der heller. Syns det er fint at du tar opp dette med at det ikke trenger å være enten eller. Tror det er mange som svever frem og tilbake midt imellom der. Og du trenger ikke like Barbie heller. Jeg har hatt interesse for biler og superhelter i hele mitt liv.
      Jeg er født med penis, og den har jeg enda:-). Jeg har levd det livet som samfunnet har ment jeg skal leve, og håpet jeg skulle vokse av meg de “rare” tankene. Tankene har ikke forsvunnet, og innimellom tør jeg å utfolde meg, når jeg er helt alene. Det har jeg gjort i 20 år. Kjønnet jeg er i hodet er litt flytende, legning likeså (sistnevnte har jeg heldigvis fått utløp for).
      Nå er jeg 35 år med kone og barn, og syns ikke det er på sin plass å sprette ut offentlig for å bli hengt ut som et freak-show. Spesielt med tanke på mine barn.
      Derfor gleder det meg at du og mange flere tør å stå fram som dere er. Enn så lenge lever jeg videre med å følge med på deres utvikling, og er stolt på deres vegne. Kanskje en dag? men det sitter langt inne.
      Tar gjerne imot tips til flere som blogger om det samme. Leser også Luca sin blogg.
      God helg;-)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg