Igår fikk barna endelig sett mammaen sin igjen! Nå har det gått helt siden 2.juledag, og igår skulle vi møte henne på halvveien mellom oss. Så det ble Mc’ern i Strømmen.
Vi hentet henne på togstasjonen og Christer ble enormt gira i det sekundet hun satt seg inn, mens Aurora var litt mer tilbakeholden.
Jeg har vist barna bilde av moren sin relativt ofte så regnet med at lillejenta skulle huske henne. I tillegg har de jo snakket med henne på FaceTime tidligere.
Men uansett, vi kom inn på Mc’ern og fikk satt oss, og lot stemningen ta seg opp før vi bestilte mat. Jeg skulle egentlig la de være og treffe ei venninne, men følte det var greit å bli værende, ihvertfall første gangen. Vi fikk ihvertfall snakket en del om løst og fast, ingenting relevant for noe egentlig, men fremdeles nok til å presse inn noen avtaler angående hvordan de neste ukene ser ut.
Aurora ble etterhvert kosen på mammaen sin, og når hun ble ordentlig varm i trøya så var ting veldig som før.
Bare at jeg ikke hadde angst overhodet, noe som ble bemerket, og at Silje og jeg ikke var sammen lenger. Men ellers så var alt greit, Christer lekte i lekerommet og var sporadisk innom for å spise og snakke med moren sin, mens Aurora sølte med pommes frites og ryddet opp etter seg selv.
Jeg oppfattet det ihvertfall slik at det var veldig sunt for alle tre, kanskje alle fire, men det er vel nesten logisk når man nesten ikke har sett ett menneske på så lang tid.
Etter vi hadde vært der over en time så var det på tide å dra, vi skulle dra i bil, og Silje med tog. Men Christer slo seg vrang og nektet å komme ut av lekerommet fordi han skjønte at mamma ikke skulle være med hjem og at han ikke fikk være med på toget.
Til slutt måtte jeg faktisk gå inn dit og hente han stakkars, og han hylgrein helt til vi var i bilen, før jeg tilbød Silje lift slik at avskjeden ble mykere. Det hjalp veldig, når vi endelig satt henne av ved en togstasjon, så fikk hun snakket og tatt ordentlig avskjed med barna. Og siden vi skal treffe henne igjen i morgen igjen, så ble Christer ihvertfall fornøyd igjen.
Så var det hjem, legge barna og se den siste Ringenes Herre filmen.
Syns du er utrolig sterk, sinnsykt reflektert, og en vanvittig god forelder Christine! 🙂
Utifra det jeg leser om deg og ditt liv så er du en superhelt som fungerer mer enn utmerket under press fra omverdenen! Jeg er egentlig ikke noen bloggleser, men jeg ble så rørt av din sterke historie at jeg kunne ikke la være å lese videre på bloggen din. Jeg syns det er kleint at jeg får sånn “oppheng” i noen andre sitt liv. Men det er kun fordi jeg syns du er så skjønn og den gode varmen fra sjelen din stråler sånn igjennom på innleggene dine 🙂 Hadde jeg ikke sletta Facebooken min, så skulle jeg gjerne likt og blitt venn med deg der. Men jeg sletta FB for jeg syns det er så falskt og overfladisk! Tenk på det at jeg skulle snuble over ei så flott jente som inspirerer meg sånn ved en tilfeldighet 🙂 ønsker deg virkelig alt godt her i livet! Jeg vil gjerne strekke ut ei hånd og tilby mitt vennskap om du har lyst til det. Har du en email jeg kan sende min til? Jeg tør ikke skrive min offentlig 😀 Stor klem!
Lill: Heia! Mange hyggelige kommentarer fra deg nå! Setter veldig pris på det!
Bloggen min har faktisk egen mailadresse som vi kan gå via?
[email protected]
Sendt deg mail nå 🙂