Ikveld har jeg julefilmkveld! Noe av det beste jeg vet!
Jeg fikk riktignok ikke noen til å komme på besøk, men pytt pytt, da får jeg tid til å kanskje litt godteri, drikke litt hyggelig, skrive og se fantastisk bra filmer!
Jeg tenkte at i tro juleånd så begynner jeg med Alene Hjemme 1, går rolig over til Love Actually før jeg avslutter med Alene Hjemme 2, hvis det skulle bli tid!
Siden jeg er alene blir det jo multitasking for alle pengene da, så jeg har blitt sittende å skrive på en historie av noe slag, aner aldri hvor de greiene ender jeg, samt at jeg debatterer transrettigheter online, så det blir en del å ta seg til.
Imorgen kommer S hjem med minstejenta, jeg gleder meg virkelig til å se de igjen!
Ja, jeg vet det er litt rart å savne en person man nettopp har gjort det slutt med og man er i prinsippet sinna på, men hva kan jeg si, det føles rart å være alene….
Og hun er jo den andre av to foreldre til våre barn, man kan jo ikke nekte for at det veier tungt jevnt over.
I tillegg så savner jo eldstemann mammaen sin, han har aldri vært en uke uten henne så det kan jeg uten tvil forstå! Tror det har vært tøft for han men har sørget for at han har hatt det veldig bra i mellomtiden så tror han har syntes det har vært greit!
Må virkelig si det blir uvandt at vi ikke er en hel familie lenger, nå vet jeg selvsagt ikke hva som kommer til å skje i fremtiden da, men jeg har liksom blitt så vandt til at vi er en nesten “normal” familie og nå skal vi liksom ikke være det engang lenger.
Og i tillegg så har man jo den usikkerheten for fremtiden, hvor vil dette gå? hva vil fremtiden bringe? Vil man noensinne finne noen å være sammen med igjen?
Som kan takle alt det som følger ved en transkjønnet jente med barn og dårlig råd?
Kan kjærligheten virker trumfe alt det?
Ikke vet jeg, men jeg håper sannelig det!
Julefilmkveld helt alene høres ypperlig ut!
Da jeg leste nedover i innlegget her ble det litt kræsj i hodet mitt, det var så stort et sprang fra første tema til det du avsluttet med (som en Simpsons-episode, har du lagt merke til at det alltid er en helt annen historie på slutten av episoden enn en trodde det skulle bli på begynnelsen?)
Jeg skjønner at det er litt kræsj hos deg også, med hele savne / være sint på-problematikken. Jeg kjenner jo ikke til historien overhodet, så jeg kan ikke si annet enn at jeg håper det ordner seg for dere, om det nå skulle bli hver for dere eller på samme sted. Lykke til!
Tante Jul: Heh, så du la merke til den beskjedne overgangen altså?:-p
Tusen takk for vennlige ord, det var veldig hyggelig!
Jeg pleier å mikse temaene litt, skillet mellom hva jeg bedriver og hva jeg tenker pleier å være ganske stort, men selvsagt ikke like stort som nå riktignok:-p
Og ja, litt som en Simpsons episode:-p Ett utgangspunkt om hva episoden egentlig skal handle om og så at den gjerne tar en real omvei på vei til mål:-p
Mange takk for varme tanker ihvertfall^^